6. mars 2014

Refleksjoner rundt hva vi ønsker å bruke MOOCs til

«Refleksjoner rundt hva vi ønsker å bruke MOOC og MOOCs plass i DigUiB-satsningen». Ved professor Oddrun Samdal, viserektor for Utdanning ved UiB. Her gjengitt litt mer stikkordsmessig.


Fordeler
Gjør utdanning mer tilgjengelig. Kvalitetsfremmende.
Fordel for studentene i forhold til tilgjengelighet. Økonomisk tilgjengelig, noe som er en vesentlig faktor i land der kostnadene ved utdanning er stor. Høy grad av fleksibilitet.

eDX tilbyr institusjoner å avvikle MOOCs uten kostnader.
Coursera, Udacity er derimot eksempler som er dyre for institusjonene

OpenupEd (EU) - EU er oppatt av at en styrker sin posisjon innenfor nettbasert undervisning

Norge - Canvas (driftet av Bibsys)

MOOC-utvalget
  • Vektlegger blant annet betydningen av forskning på området
  • Innhold må produseres med høy kvalitet
  • Skalerbar distribusjon må være en ambisjon
  • Samhandling emllom studenter og mellom studenter og undervisere må integreres i undervisningsløpet
  • Må avklare forholdet til vurdering ot utstedelse av vitnemål
Kostnader for institusjonen knytett til plattform og produksjonskostnader
- i hvilken grad blir det kostnader for studentene?

Rask utvikling på det tekniske området - i hvilken grad må en henge med på dette. Trenger en offensiv IT-avdeling

Hvor massive er egentlig disse studiene? Frafallet er dels enormt:

Viser til Univ of Colorado som har tilbudt vitnemål uten at noen har bedt om dette

Viser videre toø til NMC Horizon Report 2014, der det nevnes seks eks utfordringer, som også oppsummeres i UiOs “Speiderblogg”:

Lav digital kompetanse hos vitenskapelig ansatte, som dermed hemmer studentene ved å utelate digitale omgivelser fra undervisningen. Digital kompetanse er i denne sammenhengen et tankesett som påvirker undervisningen. En utfordring som også nevnes er at det er for få noe igjen for å undervise, siden forskning er det som gir uttelling innen akademia. Rapporten viser til The Times Higher Education's World Rankings hvor forskning utgjør 60% av rangeringsgrunnlaget, mens undervisning teller under halvparten av dette.

Rapporten nevner MOOCs som noe som utfordrer sektoren, men også at gjennomføringsprosenten og mangel av samarbeid er et problem. Det er også en utfordring at nettbasert læring skaper større utfordringer knyttet til hvordan det tilrettelegges for samarbeid, interaksjon og skalerbar evaluering. De nye undervisningsmodellene må se disse verktøyene og tjenestene i sammenheng for å engasjere studenter på et dypere nivå. Uansett må høyere utdanning tilpasse seg, og selv om utviklingen det siste året lover godt er det ingen garanti for relevansen til høyere utdanning på sikt.

image (1).jpeg

Vil MOOCs kunne fungere som sosialt utjevnende, eller når den primært de med høy utdanning. Hva må i tilfelle til for å nå nye grupper.

Incentivene for å gjennomføre handler mye om hvor mye en investerer for å starte med en MOOC

Bør UHnett Vest gå sammen om å utvikle en MOOC?

Tas til orde for at dette er noe institusjonene bør gjøre sammen.
Må passe oss for å ikke bruke tid på noe som kan vise seg å være en døgsnflue. veien blir til mens en går og MOOCs har helt sikekrt ikek funnet sin endelige form. Finnes trolig gode kombinasjonsformer i forhold til kampus.

Hvordan kan vi bruke det som er utviklet ved andre institusjoner
Kan ses som en videreutvikling av det samarbeidet man allerede har, f eks innenfor norsk

Må ikke undervurdere den menneskelige interaksjonen. Handler om hvordan vi får kommunikasjon mellom studenter og mellom studenter og undervisere. Digitale verktøy kan i beste fall frigi tid til samhandling, men dette kan også slå kontra.

Hva er suksesskriteriene

Hva trenger institusjonenen for å komme i gang?

Ved UiB har de satt seg fore å satse på dette. Er inne i en diskusjon om dette.
Vil begynne med en miniMOOC innenfor et tidsrom på tre uker
Vil lage en klimaMOOC basert på 2grader, i samarbeid med Bjernessenteret. Et felt som er i utvikling, der en kan lage simulerimger som er egnet for interaktivitet i en MOOC

Jmf klimafilm.no - intervjuer med klimaforskere
Natural Resources Management, et kurs som allerede tar i bruk simuleringer som et virkemiddel:



Understreker betydningen av Downes og Siemens som ser på MOOCs som et økosystem av samhandling der kunnskap utvikles gjennom interaksjon i et nettverk.

Hvem skal være målgruppen for MOOCen?
  • Alle interesserte
  • Mulige fremtidige studenter
  • Etter og videreutdaning
  • Omdømmebygging
  • Internasjonalisering - ta ansvar for utdanning i andre land
Også et viktig poeng at det deles kunnskap og kompetanse. UiB er interesserte i samarbeide.

- Klokt å satse på spesialområder. Ikke bruke for mye ressurser på å bygge interaktivitet i form av simuleringer. Rendyrke formidlingsaspektene.

LOOCs - Local Open Online Courses
Minor Open Online Courses

- forskjellige typer frafall avhengig av hva slags type MOOC det dreier seg om. Større grad av samhandling kan en kanskje anta gir mindre frafall.

Studentene tar til orde for at det jobbes med felles vurderingsformer,. Gjerne et UHnett Vest prosjekt der en tester ut ulike vurderingsformer. Viser til en del forsøk for å garantere at en gir riktig kandidat vurdering.

UiB har i høst jobbet med å reorganisere Dig UiB. Dete begynte som et prosjekt med videopodcast, som ble inistiert av studentene. opptatt av å få utviklet gode digitale læringsverktøy. Hva finnes , hva kan brukes fritt, hva kan vi utvikle selv. Nevner medielabben (jmf Bergen Media City) som et sted der det kan være lett å utvikle videoforelesninger mm

UiB jobber også med digital vurdering. Handler dels om hvordn en legger opp til større bredde i vurderingsformene.

Satser på kompetanseoppbygging, ansetter flere for å styrke den generelle opplæringen av ansatte. Forelesninger og god formidling er en bit, men det viktigste er kanskje hvordan en legger til rette for større egenaktivitet hos studentene.

Spørsmål:

Hva er kvaliteten på den kunnskapen som studentene sitter igjen med? Dette er det en må fokusere på. Må ikke få en utdanning der en fokuserer på stor deltakelse på bekostning av kvaliteten.

Svar : Må bruke læringsforskningen i den forstand at denne sier at aktiviteter hos studenten fremmer læring. Digitale verktøy bidrar til varierte læringsformer, noe som i seg selv er positivt.

Kristiseres at det digitale i seg selv fremmer mer varierte læringsformer. Det er gjerne metoden som fremmer læring. Mener at utviklingen først og fremst skjer i møter ansikt til ansikt.

Svar: Dette er ikke noe enten eller. Antydes 12% merlæring ved digitale hjelpemidler. Kan være et nyttig verktøy for å stimulere til læring, men ikke et mål i seg selv.

Hvor mye satserUiB på dette? Hvor ligger lista?

Svar: ikke konkretisert. Har satt av en del stillinger til det IT-tekniske
I fremtiden blir areal dyrere. Må utnytte dette bedre. Dette er i seg selv en driver i fremtiden.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar