Innlegg om MOOCs og digital læring

Mer utfyllende presentert her.

Sammenfatning av MOOCutvalgets delrapport

Sammenfatning av rapporten TID FOR MOOC (Massive Open Online Courses) der utvalget beskriver utviklingen av utdanningstilbud på Internett generelt og MOOC spesielt. Utvalget kommer med sine første vurderinger av hvilke muligheter og utfordringer som følger av MOOC for norsk høyere utdanning og for kompetanseutvikling i samfunnet.

Rapport om nettbasert lærerutdanning ved HiT

På oppdrag fra HiT, Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) ved Høgskolen i Telemark har NIFU gjennomført et følgeforskningsoppdrag knyttet til innføring av nettbasert grunnskolelærerutdanning for studieprogrammene GLU 1-7 og GLU 5-10.

Praksis er det svakeste ledd i nettbasert grunnskolelærerutdanning. Det henger sammen  med at studentene er geografisk spredt ut over hele landet og skal ha praksis nær eget hjemsted. Da kan ikke faglærere komme på skolebesøk, vurdering av praksis kan bli krevende og gruppebasert læring i praksis blir vanskelig å gjennomføre i tradisjonell forstand. HiT har imidlertid utviklet strukturelle grep for å imøtekomme disse utfordringene hvor ulike teknologiske løsninger er tatt i bruk. 

NIFU anbefaler likevel å utnytte teknologien ytterligere for å styrke båndene mellom praksisskoler, studenter og lærerutdanning. Da vil studentene også få større mulighet til å utvikle sin profesjonsfaglige digitale kompetanse, samtidig som praksisfeltet for egen del vil få mulighet til kompetanseheving og båndene mellom lærested og praksisfelt vil kunne styrkes. Her der det mulig å se til erfaringer og løsninger ved andre lærerutdanninger. 

• Last ned rapporten

Kilde: e@HiT

Utvalg anbefaler høyere utdanningstilbud på nett

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fikk i dag overlevert den første rapporten fra MOOC-utvalget, som skal vurdere høyere utdanningstilbud på nett. Utvalget stiller seg positiv til MOOC og lignende tilbud og mener Norge bør utnytte det potensialet som ligger i nettbasert utdanning.

• Min oppsummering av rapporten

I rapporten TID FOR MOOC (Massive Open Online Courses) beskriver utvalget utviklingen av utdanningstilbud på Internett generelt og MOOC spesielt, både internasjonalt og nasjonalt. Utvalget kommer med sine første vurderinger av hvilke muligheter og utfordringer som følger av MOOC for norsk høyere utdanning og for kompetanseutvikling i samfunnet.

Elæring for bedre kvalitet i undervisningen

Presentasjonen i seg selv er nok ikke så lett tilgjengelig, men den er utgangspunkt for et innlegg på AIs fagdag den 28. november.

Først snakket avtroppende dekan Halvor Austenå. Han hadde mange svært interessante refleksjoner, blant annet knyttet til veien videre mot målet om et profesjonsuniversitet. Han var ganske tydelig på at vi har noen utfordringer, men ga oss også en klar oppfordring om ikke å tenke på det som kan være vanskelig som vanskelig. Bedre å nærme seg det vanskelige som om det er lett og så jobbe seg gjennom det, skritt for skritt. Mitt påfølgende innlegg handlet om ulike perspektiver på elæring, noe som vi bør nærme oss med den samme innstillingen.



Jeg begynte med å sette teknologien i et perspektiv der jeg understreker at at det er svært vanskelig å forutse konkrete konsekvenser av ny teknologi. Dette gjelder ikke minst på utdanningsfeltet. Greit å ha i bakhodet når en skal forholde seg til mange forskjellige mulig løsninger.

Bok om kvalitet i fleksibel høyere utdanning

"Kvalitet i fleksibel høyere utdanning - nordiske perspektiver" tar for seg kvalitet som fenomen knyttet til bruk av IKT i høyere utdanning.

• Les boka som PDF

Forfatterne ser på kvalitet i forhold til tre nivåer, og boka er delt opp etter disse:

• Makroperspektiv:
  Hvordan kan kvalitet defineres og operasjonaliseres hos beslutningstakere, departement og administratorer
• Mesoperspektiv:
  Ledelsens tilrettelegging og føringer for bruk av IKT i utdanninger internt i organisasjoner. 
• Mikroperspektiv:
  Her står undervisningen i fokus, kvalitet i vurdering og læring. 

Et hovedargument i boka er at de ulike nivåene - "kvalitetskjeden i høyere utdanning" - alle er sentrale for å heve den samlede utdanningskvaliteten.

Ekspertgruppa for kvalitet i IKT-støttet utdanning har jobbet fram utgivelsen. Gruppa arbeider for å styrke kunnskapen innen feltet, og står også bak artikkelsamlingen "Ulike forståelser av kvalitet i norsk, fleksibel høyere utdanning".

Kilde: Norgesuniversitetet

Oversetter Khan Academy til norsk

Det globale digitale utdanningsnettstedet Khan Academy blir nå oversatt til norsk. Dermed kan norske skoleelever og lærere få nytte av tusenvis av gratis videoforelesninger som ligger ute på nettstedet.

Khan Academy er et gratis nettsted der hensikten er å gjøre læring enklere og mer interaktivt for alle. Nettstedet har siden oppstarten i 2006 samlet mer enn 4000 korte forelesninger på engelsk laget i form av små filmsnutter på Youtube. Læringen foregår blant annet ved hjelp av instruksjonsvideoer og øvelser.

- I første omgang går vi i gang med å tekste 800 mattevideoer på norsk. Målet vårt er at Khan Academy skal kunne fungere best mulig i norsk skole og da er oversettelse av videoene en god start, sier daglig leder Øivind Høines i NDLA.

Kilde: DN.no

Frykter opphavsrett bremser digitalisering

Studvest skriver at "Forelesere på HiB er skeptiske til å filme forelesninger og legge dem ut på nett. Alle som underviser kan nekte, med henvisning til opphavsretten."

Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen har i den forbindelse bedt Kunnskapsdepartementet oppklare om digitale forelesninger er offentlig eiendom eller ikke. Her surrer det seg litt i starten, siden eiendomsrett og opphavsrett nok kan ligne litt på hverandre, men det er langt fra to sider av samme sak.

Det forholdet til side. Problemstillingene som ligger i bunn er viktige å diksutere. Studentene ønsker avfilming av forelesninger, for dermed å kunne repetere og/eller få med seg en forelesning dersom de ikke har anledning til å stille.  Her mener jeg de kommer med et ønske som ikke er særlig fremtidsrettet. Avfilming av forelesninger løser riktignok et problem knyttet til de som ikke kan møte, men det kan virke direkte konserverende på den måten vi driver klasseromsundervisning.

Målet, fra den som underviser sitt ståsted, er å legge til rette for at studentene kan komme godt forberedt, og at tiden i klasserommet kan brukes til aktiviteter som spisser de grunnleggende kunnskapene. Dette skjer gjennom spørsmål og svar, utprøving og noen ganger feiling. Dette er prosesser som det ikke er formålstjenlig å gjengi i sin helhet. 

Skulle en begynne å filme av diskusjoner vil forelesere trolig begynne å "safe". Nå er det lenge siden jeg var student på ulike grunnutdanninger, men noe av det som irriterte meg var forelesere som gjenga boka. Nyttig noen få ganger, men mest kjedelig og lite motiverende. Givende læringssituasjoner oppstår når underviseren tør å utfordre og studentene kommer i en posisjon der de evner og tør å stille faglig utforderende spørsmål. Det forutsetter at de som deltar tør å bevege seg med en viss fallhøyde. Avfilming er den sikreste måten for å fjerne eventuelle kimer til nyskapende undervisning. Her har vi ved HiB helt klart et potensiale, som vi deler med de fleste andre, men det skjer også spennende ting – noe vi fikk se flere eksempler på under gårsdagens seminar ved høgskolen.

Så kan en kanskje argumentere med at avfilming av forelesninger er "lavthengende frukt" – det er lett å gjennomføre, og kostnadene er lave. Problemet er bare at det vil konservere forelesningen som form: den som foreleser ramser opp det vedkommende er sikker på og det blir kanskje med det.

Studevestartikkelen viser videre til professor i markedsføring ved Handelshøyskolen BI, Tor W. Andreassen. Han mener at "internettbasert undervisning vil endre hele forelesningsmodellen i høyere utdanning /../ I et leserinnlegg advarer han mot at etablerte universiteter kan bli utkonkurrert av internettbasert undervisning."

Men det Andreassen snakker om er MOOCs (les min oppsummmering av konferansen "MOOCs til Norge"). Dette handler om helt andre ting enn avfilming av forelesninger. Tvert imot brukes video heller til å lage korte snutter, som går inn i konkrete problemstillinger og forklarer disse. Slike videoer kan erstatte noe av det vi gjør i klasserommet, og frigjøre tid til den type aktiviteter som jeg skisserer ovenfor. Det er en mer fruktbar tilnærming, men dette perspektivet kommer ikke fram i Studvest sin artikkel.

"– Det lureste er nok å være proaktiv, og sette i gang med prøving og feiling /../ Forelesere skal jo dele kunnskapen sin, ikke sitte og tviholde på den", sier Andreassen. Her er jeg i utgangspunktet helt på linje, men å angripe opphavsretten, som gir forelesere og andre kontroll med hvordan deres formidling spres, er feil vei. Skal vi få med folk i bredden må de gis kontroll og opplevd trygghet. Det er mange måter en kan spre vesentlige deler av det innholdet som en skal formidle, uten at det behøver å bety at en skal eksponeres med "trynet sitt" på video.

Forbildet for MOOC-bevegelsen er Kahn Academy. det er verd å merke seg at det ikke er mye avfilmet forelesning her, men langt kortere skjermvideoer supplert med andre læringsmetoder. F eks denne, som forklarer Newtons første lov: "Et legeme som ikke utsettes for ytre krefter forblir i ro eller i en rettlinjet bevegelse med konstant fart." – en tilstand utdanningsystemet selvsagt må unngå :)

Oppsummering av nasjonal konferanse om MOOC

«Internett har snudd opp ned på næring etter næring. Nå har revolusjonen kommet til universiteter og høyskoler.» skrev Aftenposten for en tid tilbake. Studenten i reportasjen kom også til konferansen MOOC til Norge. I den samme artikkelen kune vil også lese at amerikanske myndigheter har begynt å godkjenne enkelte nettbaserte kurs, slik at de gir studiepoeng på linje med andre universiteter. Dette fortalte Arne Krokan ved NTNU, som innledet ved konferansen. Nå har myndighetene California jobbet med et forslag om å oppfordre delstatens universiteter om å godkjenne studiepoeng fra blant annet MOOCs. Det er imidlertid et godt stykke igjen fra at enkeltkurs blir studiepoenggivende til at noen kan ta en hel grad på nett.



New York Times som stiller spørsmål ved det forretningsmessige grunnlaget for og verdien av utdanning som utelukkende foregår på nett. Det finnes i dag ikke gode forretningsmodeller som understøtter produksjon av MOOCs. MOOCs er i dag først og fremst et verktøy i markedsføring av utdanningsinstitusjoner og deres forelesere.

Ikke desto mindre, Norges første MOOC-konferanse er i alle fall unnagjort. En kan kanskje bekymre seg litt over at deltakerlisten nok må sies å være dominert av folk som ikke er direkte knyttet til undervisning. Jeg har forsøkt å oppsummere innleggene.

• Arne Krokan
• June Breivik
• Frode Arntsen
• Bent Kure
• Jen Ross
• Paul Chaffey
• Jon Lanestedt
• Karoline Klever
• Ulf-Daniel Ehlers
• Berit Kjelstad
• Jens Uwe Korten

Content vs. service in media & education

We think of media and news and content businesses. Education, too, runs as a content enterprise.

But shouldn’t both be seen as services?

“Now we can provide students with a course that mirrors our classroom experience,” the provost of Washington University, Edward S. Macias, said last week as 10 universities announced yet another consortium to provide online education. What struck me when I read that was how much it sounded like the early days of newspaper editors facing the web. They tried to replicate what they used to do, treating the net as merely a new means of distribution for their content.
/../
Clay Shirky hopes it learns from the disruption of music. For much of his post, Clay sees online education the way various of these enterprises do and the way I did when in What Would Google Do?

BuzzMachine

Fem kriterier for nettbasert utdanning

Høgskolen i Lillehammer har gjennom prosjektet "Hvordan fremme refleksiv praksis" funnet fram til kriterier for hvordan 100 prosent nettbaserte videreutdanningstilbud for profesjonsutøvere som lærere, kan tilrettelegges med lavt arbeidsfravær og mer handlingskompetanse.

De kom fram til at studier og kurs må:

1. Tilrettelegge og forplikte til refleksjonsaktiviteter i korte og lange tidsspenn
2. Stimulere studentenes metarefleksjon knyttet til egen utvikling
3. Ha fagressurser som innbyr til kobling mellom teori og praksis, samt refleksjon rundt disse
4. Stimulere læringsfellesskap mellom studenter - studenter og fagpersoner - studenter
5. Ha teknologiske læringsarenaer som tilrettelegger for læringsfellesskap, fagressurser, refleksjon og utvikling

De fire første kriteriene er allmenne og kan kobles like mye opp mot samlingsbaserte kurs og studier som nettkurs/studier.

Metoden de brukte var å foreta spørreundersøkelser blant studenter etter at kriteriene var utformet i fellesskap. På den måten kunne de gjøre justeringer av kriteriene, samt supplere med underpunkter.

Kilde: Norgesuniversitetet