24. september 2013

Avkrefter myter om MOOCs

Universitetslektor Katja Hakel skriver i Universitetsavisa:

Hun viser til den pågående hypen av MOOCs og spør "hvor er den kritiske sansen?"
I denne artiklen vil jeg gjerne avkrefte tre myter som ser ut til å gå rundt i MOOC miljøet. Som universitetspedagog er det en uhyre vanskelig balansegang – på den ene siden er jeg veldig glad for at forelesere tørr å satse på å prøve ut nye undervisningsformer, og Arne Krokan er uten tvil en pionér som har satt i gang et utrolig stort maskineri, til og med et nasjonalt utvalg om MOOC. Men på den andre siden klarer jeg bare ikke å være ukritisk med på "MOOC-hypen", akkurat fordi det er en så viktig utvikling i høyere utdanning. Og akkurat fordi det er NTNU som tilbyr Norges første MOOC og må stå for dens - etter min mening, pedagogisk ganske lav - kvalitet. 
La meg altså avkrefte de tre mytene:
Kilde: Universitetsavisa

23 britiske universiteter sammen om MOOC

Britiske universiteter samler sine MOOC-ressurser (Massive Open Online Courses) under en fane – FutureLearn. Prosjektet  er heleid av The Open University, med 40 års erfaring med å tilby høyere fjernutdanning.

David Willetts, britisk minister for universitetene, mener dette har potensial til å revolusjonere konvensjonelle modeller for å tilby høyere utdanning. - Gang på gang har vi sett hvordan nettet har snudd opp ned på flere bransjer. Det er ingen tvil om at internett vil gjøre det samme med utdanning, mener en representant for The Open University, referert av The Guardian..

Kilde: Universitetsavisa

20. september 2013

Stor variasjon i karaktersettingspraksis

Forskningsrapporten tar for seg karakterpraksis i universitets- og høyskolesektoren og å undersøke om karakteropplysninger kan brukes til å gi troverdige anslag på institusjonens bidrag til studentenes læring.

Ifølge forskerne varierer karaktersettingspraksisen så mye mellom institusjoner og fagfelt at karakter i seg selv gir begrenset informasjon om studentenes ferdigheter når disse skal sammenlignes på tvers av institusjoner.

Institusjonene med de høyeste inntakskarakterene har også den strengeste karakterpraksisen. Det ser ut til å være aller vanskeligst å få gode karakterer ved NTNU, men også UiO, UiB og NHH setter strengere karakterer enn gjennomsnittet.

- Resultatene er en viktig utfordring for Universitets- og høgskolerådet (UHR) som har ansvaret for å forvalte bruken av karakterskalaen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Rapporten er, ifølge statsråden, et interessant innspill til arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. Departementet be UHR om å vurdere rapporten og redegjøre for hvordan dette kan følges opp i framtida. Det er institusjonen selv som har ansvaret for karakterpraksisen, og som nå må ta tak i utfordringene rapporten setter søkelys på.

Forskerne har forsøkt å beregne institusjonenes bidrag til studentenes læring, justert for ulik karakterpraksis, men understreker at anslagene her er usikre. De mener derfor det er et behov for en mer detaljert analyse før disse beregningene kan brukes til å trekke endelige slutninger om institusjonenes utdanningskvalitet.

Les rapporten her

18. september 2013

Frykter opphavsrett bremser digitalisering

Studvest skriver at "Forelesere på HiB er skeptiske til å filme forelesninger og legge dem ut på nett. Alle som underviser kan nekte, med henvisning til opphavsretten."

Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen har i den forbindelse bedt Kunnskapsdepartementet oppklare om digitale forelesninger er offentlig eiendom eller ikke. Her surrer det seg litt i starten, siden eiendomsrett og opphavsrett nok kan ligne litt på hverandre, men det er langt fra to sider av samme sak.

Det forholdet til side. Problemstillingene som ligger i bunn er viktige å diksutere. Studentene ønsker avfilming av forelesninger, for dermed å kunne repetere og/eller få med seg en forelesning dersom de ikke har anledning til å stille.  Her mener jeg de kommer med et ønske som ikke er særlig fremtidsrettet. Avfilming av forelesninger løser riktignok et problem knyttet til de som ikke kan møte, men det kan virke direkte konserverende på den måten vi driver klasseromsundervisning.

Målet, fra den som underviser sitt ståsted, er å legge til rette for at studentene kan komme godt forberedt, og at tiden i klasserommet kan brukes til aktiviteter som spisser de grunnleggende kunnskapene. Dette skjer gjennom spørsmål og svar, utprøving og noen ganger feiling. Dette er prosesser som det ikke er formålstjenlig å gjengi i sin helhet. 

Skulle en begynne å filme av diskusjoner vil forelesere trolig begynne å "safe". Nå er det lenge siden jeg var student på ulike grunnutdanninger, men noe av det som irriterte meg var forelesere som gjenga boka. Nyttig noen få ganger, men mest kjedelig og lite motiverende. Givende læringssituasjoner oppstår når underviseren tør å utfordre og studentene kommer i en posisjon der de evner og tør å stille faglig utforderende spørsmål. Det forutsetter at de som deltar tør å bevege seg med en viss fallhøyde. Avfilming er den sikreste måten for å fjerne eventuelle kimer til nyskapende undervisning. Her har vi ved HiB helt klart et potensiale, som vi deler med de fleste andre, men det skjer også spennende ting – noe vi fikk se flere eksempler på under gårsdagens seminar ved høgskolen.

Så kan en kanskje argumentere med at avfilming av forelesninger er "lavthengende frukt" – det er lett å gjennomføre, og kostnadene er lave. Problemet er bare at det vil konservere forelesningen som form: den som foreleser ramser opp det vedkommende er sikker på og det blir kanskje med det.

Studevestartikkelen viser videre til professor i markedsføring ved Handelshøyskolen BI, Tor W. Andreassen. Han mener at "internettbasert undervisning vil endre hele forelesningsmodellen i høyere utdanning /../ I et leserinnlegg advarer han mot at etablerte universiteter kan bli utkonkurrert av internettbasert undervisning."

Men det Andreassen snakker om er MOOCs (les min oppsummmering av konferansen "MOOCs til Norge"). Dette handler om helt andre ting enn avfilming av forelesninger. Tvert imot brukes video heller til å lage korte snutter, som går inn i konkrete problemstillinger og forklarer disse. Slike videoer kan erstatte noe av det vi gjør i klasserommet, og frigjøre tid til den type aktiviteter som jeg skisserer ovenfor. Det er en mer fruktbar tilnærming, men dette perspektivet kommer ikke fram i Studvest sin artikkel.

"– Det lureste er nok å være proaktiv, og sette i gang med prøving og feiling /../ Forelesere skal jo dele kunnskapen sin, ikke sitte og tviholde på den", sier Andreassen. Her er jeg i utgangspunktet helt på linje, men å angripe opphavsretten, som gir forelesere og andre kontroll med hvordan deres formidling spres, er feil vei. Skal vi få med folk i bredden må de gis kontroll og opplevd trygghet. Det er mange måter en kan spre vesentlige deler av det innholdet som en skal formidle, uten at det behøver å bety at en skal eksponeres med "trynet sitt" på video.

Forbildet for MOOC-bevegelsen er Kahn Academy. det er verd å merke seg at det ikke er mye avfilmet forelesning her, men langt kortere skjermvideoer supplert med andre læringsmetoder. F eks denne, som forklarer Newtons første lov: "Et legeme som ikke utsettes for ytre krefter forblir i ro eller i en rettlinjet bevegelse med konstant fart." – en tilstand utdanningsystemet selvsagt må unngå :)

Undervisningsrom ved NHH

Utstyret er ikke på plass på Kronstad og i Møllendalsveien ennå. Enn så lenge får vi nøye oss med å kikke på hvordan de har fått det i nybygget ved NHH. Her er det mer utstyr enn vi vil ha i våre rom, men mye av tankegangen er den samme.

 

Nyhetsbrev om elæring

Jeg satser på å komme med et lite nyhetsbrev om elæring til de som er interessert, anslagsvis en gang i måneden et par ganger i semesteret. Dette fordi epost i mange tilfeller er den mest direkte kanalen.
De som var med på elæringsseminaret i september står allerede på listen. Andre interesserte kan registrere seg her:

Video Feedback in Higher Education

Petter Mathisen:

The purpose of this article is to promote the significance of feedback regarding students’ working with written texts in higher education and to point out how technology can develop the quality and form of teachers’ feedback. The results of studies and tests completed in eight separate subject areas demonstrate that video feedback simplifies and increases the efficiency of responding to students’ work, as it allows the opportunity to achieve increased levels of precision and quality in the feedback process. Students emphasize their learning dividend and the inspiration they experience from working with this format. They actively use their teacher’s comments and acquire a stronger emotional bond with him/her as well. 

Video Feedback in Higher Education - A Contribution to Improving the Quality of Written Feedback

Nr 02 - 2012 - Nordic Journal of Digital Literacy

17. september 2013

Oppsummering av elæringsseminar

Utdanningsseksjonen inviterte 17. september til et seminar om elæring. Rammen var de prosjektene som har fått elæringsmidler i 2012 og 2013, men seminaret var også åpnet for andre interesserte. Et lite femtitall, godt spredd på alle avdelinger, møtte opp.

Prorektor for utdanning, Bjørg Kristin Selvik, innledet med å plassere behovet for en økt insats på elæring ved HiB. På dette feltet er det mange interesser som møtes. På den ene siden har studentene forventninger til endringer i undervisningsformene. På den andre siden vil mange ansatte komme studentenes ønsker i møte, men innenfor praktiske rammer som gjør dette mulig. Alt dette henger så sammen med nye betingelser når vi forflytter oss til nye lokaler i 2014.


Rektor Ole Gunnar Søgnen kommenterte at det er en klar forventning fra departementet, knyttet til at høgskolen tar nye undervisningsmetoder i bruk, og at vi på den måten vil kunne utnytte våre nye kampus bedre.

Tilbakemelding på skriftlige arbeider ved hjelp av video

Erfaringer med bruk av «screen capture» som redskap for veiledning og evaluering på seks ulike fagområder ved Universitetet i Agder. Ved Petter Mathisen, førstelektor UiA

11. september 2013

Oppsummering av nasjonal konferanse om MOOC

«Internett har snudd opp ned på næring etter næring. Nå har revolusjonen kommet til universiteter og høyskoler.» skrev Aftenposten for en tid tilbake. Studenten i reportasjen kom også til konferansen MOOC til Norge. I den samme artikkelen kune vil også lese at amerikanske myndigheter har begynt å godkjenne enkelte nettbaserte kurs, slik at de gir studiepoeng på linje med andre universiteter. Dette fortalte Arne Krokan ved NTNU, som innledet ved konferansen. Nå har myndighetene California jobbet med et forslag om å oppfordre delstatens universiteter om å godkjenne studiepoeng fra blant annet MOOCs. Det er imidlertid et godt stykke igjen fra at enkeltkurs blir studiepoenggivende til at noen kan ta en hel grad på nett.



New York Times som stiller spørsmål ved det forretningsmessige grunnlaget for og verdien av utdanning som utelukkende foregår på nett. Det finnes i dag ikke gode forretningsmodeller som understøtter produksjon av MOOCs. MOOCs er i dag først og fremst et verktøy i markedsføring av utdanningsinstitusjoner og deres forelesere.

Ikke desto mindre, Norges første MOOC-konferanse er i alle fall unnagjort. En kan kanskje bekymre seg litt over at deltakerlisten nok må sies å være dominert av folk som ikke er direkte knyttet til undervisning. Jeg har forsøkt å oppsummere innleggene.

9. september 2013

Kahoot!

A Kahoot is a collection of questions on specific topics. Created by teachers, students, business-people and social users, they are asked in real-time, to an unlimited number of “players”, creating a social, fun and game-like learning environment (More about Kahoots) 

Create and play Kahoots using any device with a web browser… including a laptop, iPad, iPhone, iPod, Android, Chromebook, Windows Phone or PC and more — see full list.

Kahoot! | Game-based blended learning platform & audience response system

Inside the Black Box

Paul Black and Dylan Wiliam, King’s College London School of Education, about Raising Standards Through Classroom Assessment:

In terms of systems engineering, present policy seems to treat the classroom as a black box. Certain inputs from the outside are fed in or make demands—pupils, teachers, other resources, management rules and requirements, parental anxieties, tests with pressures to score highly, and so on. Some outputs follow, hopefully pupils who are more knowledgeable and competent, better test results, teachers who are more or less satisfied, and more or less exhausted. But what is happening inside? How can anyone be sure that a particular set of new inputs will produce better outputs if we don’t at least study what happens inside?

This paper is about the inside of the black box. It is focused on one aspect of teaching—formative assessment, but the argument that we develop is that this feature is at the heart of
effective teaching.

Hvorfor skal vi bruke visuelle elementer?

Guide til brug af visuelle elementer henvender sig til forfattere af e-læringsmateriale og andre interesserede, der selv ønsker at prøve kræfter med udvikling af e-læring med tilhørende grafik. Hæftet omhandler det visuelle aspekt af materialet, samt de ting, det er nødvendigt at have fokus på, når der skal planlægges og udvikles grafik til læring på en skærm. Grafik på en computerskærm adskiller sig betydeligt fra grafik i en bog, og vi vil her gennemgå de forskellige typer af skærmgrafik, samt hvordan de mest hensigtsmæssigt benyttes.

Via E-læring & Træning

5. september 2013

Smartbrillene - vil de få betydning for undervisning og læring?

Hvordan kan vi bruke denne typen teknologi i undervisning å læring. Instruksjonsvideoer der den som forklarer har hendene fri, blir med ett veldig mye enklere. Og hva med å legge tillegginformasjon til eksisterende kilder, som f eks papirbaserte bøker, ved hjelp av Augmented Reality. Om prisen blir lav, og det blir den garantert i løpet av ikke alt for lang tid, så tror jeg dette er teknologi som vil forandre mye. Ikke noe du drar med deg, men noe du har på deg.

Så langt har Google kun lansert en prototype av Google Glass, men nå melder selskapet at smartbrillene skal lanseres på det kommersielle markedet i løpet av inneværende år. Smartbrillene vil være utstyrt med kamera og ha egen appbutikk.



Google Glass er en del av Googles prosjekt rundt teknologi en kan ha på seg. Ifølge Google selv vil brillene bli tilgjengelig for alle.

Via DN.no

3. september 2013

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet opprettes ved HiB!

Senteret skal synliggjøre sammenhengen mellom fysisk aktivitet, sunne matvaner og læring. Senteret har fått i oppgave å spre kunnskapen om dette i barnehager og skoler i Norge. Senteret er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.


Rektor Ole-Gunnar Søgnen var svært glad for tilliten:
– Vi har veldig gode forutsetninger for å få senteret til å fungere. Senteret skal være et samarbeid på tvers av flere avdelinger på Høgskolen. I tillegg har vi inngått seks nye samarbeidsavtaler for å sikre god faglig bredde, sier Søgnen til BA.

Det tas sikte på drift ved senteret fra 2014. I regjeringens forslag til statsbudsjett er det satt av 2 millioner kroner til etablering og 7,3 millioner til videreføring.

Kilde: ba.no