Ikke sløs med nanosekundene!

Som en rimelig uvitende databruker skjønner jeg ikke mye av hva som foregår inne i datamaskinen. Jeg lar meg imponere av hvor raskt alt går, men har liten kunnskap om hva, hvorfor og hvordan. Som en hyllest, i anledning dagen, til kvinnelige pionerer og generelt til folk som vet å forklare ting slik at folk forstår det: Ta deg tid til å se på at Grace Hopper (1906–1992) forklarer betydningen av nanosekunder:

Hopper begynte med programmering allerede under andre verdenskrig, og hun var med på å arbeidet med ENIAC og UNIVAC I. I etterkant av dette arbeidet laget hun verdens første kompilator, A. Hopper regnes også som hoveddesigner av programmeringsspråket COBOL. Hennes utgangspunkt var at dataprogrammer burde skrives på et språk som ligner på engelsk, et konsept som i dag er nærmest enerådende. En slik måte å programmere på forutsetter imidleritd en kompilator - dvs en rutine som oversetter programmeringsspråket til maskinkode.

Betty Jean Jennings og Fran Bilas med ENIAC

ved Moore School of Electrical Engineering.

Via Digi.no

Vil ha slutt på kjedelige forelesninger

Rektoratet ved NTNU setter av millioner for å fornye undervisningen ved universitetet. Fire innovasjonsprosjekter får tilsammen 12 millioner kroner over en treårsperiode. Fellesnevneren for disse prosjektene er at studentene skal aktiviseres mer ved hjelp av digitale verktøy, skriver Universitetsavisa.

Det kom inn søknader fra 12 fagmiljø, og det var fire prosjekt som til slutt fikk dele potten:

• Prosjekt innovativ lektorutdanning (Prosjektil) 
• KTDiM – Kvalitet, tilgjengelighet og differensiering i grunnutdanningen i matematikk. 
• Virtuelle kjemiske rom. 
• Smart læring. Dette prosjektet har også fått støtte fra Norgesuniversitetet i tre år framover.

To av de honorerte prosjektene vil medføre en omfattende omlegging av matte- og kjemifagene som igjen vil berøre samtlige nye sivilingeniørstudenter på NTNU. Det utgjør 80 prosent av alle sivilingeniører som utdannes i Norge.

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet opprettes ved HiB!

Senteret skal synliggjøre sammenhengen mellom fysisk aktivitet, sunne matvaner og læring. Senteret har fått i oppgave å spre kunnskapen om dette i barnehager og skoler i Norge. Senteret er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

• Les mer på HiBs nettsider 

Rektor Ole-Gunnar Søgnen var svært glad for tilliten:
– Vi har veldig gode forutsetninger for å få senteret til å fungere. Senteret skal være et samarbeid på tvers av flere avdelinger på Høgskolen. I tillegg har vi inngått seks nye samarbeidsavtaler for å sikre god faglig bredde, sier Søgnen til BA.

Det tas sikte på drift ved senteret fra 2014. I regjeringens forslag til statsbudsjett er det satt av 2 millioner kroner til etablering og 7,3 millioner til videreføring.

Kilde: ba.no

Skolesystemene i Sverige, Finland og Norge

Kristin Clemet spør:

Hvor går så veien videre for Norge?

Etter min mening må vi videreføre Kunnskapsløftet, men forsterke og justere det der det er nødvendig. Vi trenger dessuten fortsatt et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, slik at vi ikke nok en gang skal få et «PISA-sjokk», fordi det kommer noen utenfra og forteller oss hvordan det egentlig står til i norsk skole. Vi må også ta på alvor at små kommuner kan være en utfordring når det å drive skole er blitt så komplekst.

Men det aller viktigste er å satse på læreren og på gode skoleledere.

Gode, kompetente og ambisiøse lærere kan gjøre underverker i møte med eleven. Derfor bør lærerutdanningen bli femåring, opptakskravene til lærerutdanningen bør skjerpes ytterligere, og tilbudet om etter- og videreutdanning til lærere som allerede er i skolen, må bli bedre. I tillegg bør det etableres god karriereveier i ? og ikke bare ut av ? klasserommet for lærere som vil styrke sin kompetanse og få et utvidet ansvar ? i bytte mot økt lønn.
Kristin Clemets blogg