MOOC - Digitale ferdigheter

Prosjektet er et samarbeid mellom Mediesenteret og Utdanningsseksjonen, samt fagmiljøer ved Avdeling for lærerutdanning. De konkrete miljøene er foreløpig ikke definert, og prosjektet er åpne for alle interesserte, også ved andre avdelinger.

Åpne dokumentformater

På AHS sin fagdag sist fredag kom problemstillingen rundt åpne dokumentformater opp, men vi fikk ikke snakket om dette i særlig detalj. Denne artikkelen er derfor ment å forklare litt om hva dette dreier seg om:

• Hvorfor åpne formater er viktig
• Hvordan vi forholder oss til problemstillingen i praksis
  Kortversjonen er: 
• Bruk PDF, dersom mottakeren ikke skal redigere de dokumentene dere deler
• Bruk HTML, altså nettsider, for beskjeder mm - f eks ved å bruke teksteditoren i its-L

Elæring handler om å gjøre informasjon tilgjengelig på en rekke ulike måter, via datamaskinen. Åpne formater er derfor viktig i denne sammenhengen.

Frykter opphavsrett bremser digitalisering

Studvest skriver at "Forelesere på HiB er skeptiske til å filme forelesninger og legge dem ut på nett. Alle som underviser kan nekte, med henvisning til opphavsretten."

Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen har i den forbindelse bedt Kunnskapsdepartementet oppklare om digitale forelesninger er offentlig eiendom eller ikke. Her surrer det seg litt i starten, siden eiendomsrett og opphavsrett nok kan ligne litt på hverandre, men det er langt fra to sider av samme sak.

Det forholdet til side. Problemstillingene som ligger i bunn er viktige å diksutere. Studentene ønsker avfilming av forelesninger, for dermed å kunne repetere og/eller få med seg en forelesning dersom de ikke har anledning til å stille.  Her mener jeg de kommer med et ønske som ikke er særlig fremtidsrettet. Avfilming av forelesninger løser riktignok et problem knyttet til de som ikke kan møte, men det kan virke direkte konserverende på den måten vi driver klasseromsundervisning.

Målet, fra den som underviser sitt ståsted, er å legge til rette for at studentene kan komme godt forberedt, og at tiden i klasserommet kan brukes til aktiviteter som spisser de grunnleggende kunnskapene. Dette skjer gjennom spørsmål og svar, utprøving og noen ganger feiling. Dette er prosesser som det ikke er formålstjenlig å gjengi i sin helhet. 

Skulle en begynne å filme av diskusjoner vil forelesere trolig begynne å "safe". Nå er det lenge siden jeg var student på ulike grunnutdanninger, men noe av det som irriterte meg var forelesere som gjenga boka. Nyttig noen få ganger, men mest kjedelig og lite motiverende. Givende læringssituasjoner oppstår når underviseren tør å utfordre og studentene kommer i en posisjon der de evner og tør å stille faglig utforderende spørsmål. Det forutsetter at de som deltar tør å bevege seg med en viss fallhøyde. Avfilming er den sikreste måten for å fjerne eventuelle kimer til nyskapende undervisning. Her har vi ved HiB helt klart et potensiale, som vi deler med de fleste andre, men det skjer også spennende ting – noe vi fikk se flere eksempler på under gårsdagens seminar ved høgskolen.

Så kan en kanskje argumentere med at avfilming av forelesninger er "lavthengende frukt" – det er lett å gjennomføre, og kostnadene er lave. Problemet er bare at det vil konservere forelesningen som form: den som foreleser ramser opp det vedkommende er sikker på og det blir kanskje med det.

Studevestartikkelen viser videre til professor i markedsføring ved Handelshøyskolen BI, Tor W. Andreassen. Han mener at "internettbasert undervisning vil endre hele forelesningsmodellen i høyere utdanning /../ I et leserinnlegg advarer han mot at etablerte universiteter kan bli utkonkurrert av internettbasert undervisning."

Men det Andreassen snakker om er MOOCs (les min oppsummmering av konferansen "MOOCs til Norge"). Dette handler om helt andre ting enn avfilming av forelesninger. Tvert imot brukes video heller til å lage korte snutter, som går inn i konkrete problemstillinger og forklarer disse. Slike videoer kan erstatte noe av det vi gjør i klasserommet, og frigjøre tid til den type aktiviteter som jeg skisserer ovenfor. Det er en mer fruktbar tilnærming, men dette perspektivet kommer ikke fram i Studvest sin artikkel.

"– Det lureste er nok å være proaktiv, og sette i gang med prøving og feiling /../ Forelesere skal jo dele kunnskapen sin, ikke sitte og tviholde på den", sier Andreassen. Her er jeg i utgangspunktet helt på linje, men å angripe opphavsretten, som gir forelesere og andre kontroll med hvordan deres formidling spres, er feil vei. Skal vi få med folk i bredden må de gis kontroll og opplevd trygghet. Det er mange måter en kan spre vesentlige deler av det innholdet som en skal formidle, uten at det behøver å bety at en skal eksponeres med "trynet sitt" på video.

Forbildet for MOOC-bevegelsen er Kahn Academy. det er verd å merke seg at det ikke er mye avfilmet forelesning her, men langt kortere skjermvideoer supplert med andre læringsmetoder. F eks denne, som forklarer Newtons første lov: "Et legeme som ikke utsettes for ytre krefter forblir i ro eller i en rettlinjet bevegelse med konstant fart." – en tilstand utdanningsystemet selvsagt må unngå :)

Legge inn interaktive tillegg til video

Åpent innhold har et potensiale som studentene allerede er i ferd med å utnytte. Gode videoer, som forklare konkrete problemstillinger, sprer seg raskt. Ofte er disse laget av ansatte ved utenlandske institusjoner. Dette er bra i seg selv, men blir ekstra spennende og nyttig dersom vi utnytter disse videoene mer aktivt, dvs setter dem inn i vår egen undervisning. En måte å gjøre dette på er gjennom interaktive elementer som legges på toppen av en eksisterende video - f eks med Mozilla Popcorn, slik som dette:

80 studenter klare for å «mooce»

- Det handler ikke om å filme forelesninger i auditorium, men om å brekke det opp slik ta du kan se undervisningen på vei til trening eller på bussen til jobb, forteller professor Arne Krokan. Han er foreleser og drivkraft bak kurset «Teknologiendring og samfunnsutvikling» som er det første kurset som «mooces» fra NTNU.

Såkalte Massive Open Online Courses (mooc) har særlig slått gjennom i USA , og går ut på at undervisning legges ut tilgjengelig for alle på nettet.

- Det er mange utfordringer ved en mooc, for det første bør mange studenter komme seg hjemmefra og inn på en campus sammen med andre. En mooc krever en annen type disiplin, det er ingen faste tider med forelesninger. Men det er usedvanlig mange flere fordeler enn ulemper, sier Krokan.

Du velger selv om du vil delta i digitale gruppediskusjoner eller lese på egenhånd. Du kan også betale studieavgift, løse oppgaver på nett og avlegge eksamen til jul. Faget gir 7,5 studiepoeng.

Kilde: DN.no