24. januar 2014

MOOC - Digitale ferdigheter

Prosjektet er et samarbeid mellom Mediesenteret og Utdanningsseksjonen, samt fagmiljøer ved Avdeling for lærerutdanning. De konkrete miljøene er foreløpig ikke definert, og prosjektet er åpne for alle interesserte, også ved andre avdelinger.
Prosjektet må ses i sammenheng med behovet for kompetanseutvikling, der en MOOC knyttet til digitale ferdigheter inngår som en komponent i en bredere strategi.

Bakgrunn
Det såkalte MOOC-utvalget kom med sin foreløpige rapport i desember. Utvalget benytter MOOC som en sekkebetegnelse om kurs som er online , som er skalerbare i forhold til antall deltakere og som er fritt tilgjengelige. Utvalget inkluderer også kurs hvor det er glidende overganger til det som betegnes som “blended learning”, det vil si studietilbud som kombinerer nett- og campusundervisning. Utvalget inkluderer kurs som legger ulike nivåer av åpenhet til grunn, det være seg når det gjelder kursavgift, kvalifikasjonskrav og bruk av læringsressurser.

Gitt denne tilnærmingen vil flere av Mediesenterets nettstudier kvalifisere som MOOCs. Dette gjelder Digital fotografering, Multimediejournalistikk og Digital kompetanse. Studiene har vært publisert ved hjelp av ulike plattformer, men er nå samlet på Google Sites. Google Sites har blitt brukt i en del andre sammenhenger, men her har ikke Mediesenterets erfaringer blitt videreført når det gjelder det metodiske. Mediesenteret har imidlertid vært inne i flere nettstøttede opplegg ved HiB. Eksempler er Kunnskapsbasert praksis og VirClass / VirCamp. I sum har disse studiene gitt en omfattende erfaring med rene nettstudier, der innholdet helt eller delvis ligger åpent på nett. Et mulig strategisk prosjekt for 2014-15 kan derfor være å omsette disse erfaringene til en “innføring i nettmetodikk”, helst i samarbeid med andre som har tilstøtende erfaringer.

NIFUs Rapport 32/2013: IKT og læring i høyere utdanning. Kvalitativ undersøkelse om hvordan IKT påvirker læring i høyere utdanning. slår fast at når IKT bidrar til økt fleksibilitet for både lærere og studenter, oppleves dette i seg selv som kvalitetsfremmende. Rapporten påpeker at mye kan tyde på at læringsplattformene slik de brukes innenfor høyere utdanning med fordel kan fornyes, både i form og i strukturering av innhold. Dersom LMS-ene skal kunne fungere i fremtiden, vil lærestedene selv trolig måtte gjøre en egeninnsats med involvering og lokal tilpasning. Samtidig påviser rapporten at sosiale medier, fungerer som viktig supplement for studentenes faglige utvikling.

Rapporten kan ses som en sammenfatning av noen av de utfordringene og mulighetene som også gjelder for HIB. Den synliggjør behovene for en nytenkning omkring den infrastukturen som omgir undervisning og læring, noe som kommer i tillegg til innføring av nytt utstyr i klasserommene.

Prosjekt Digitale ferdigheter
Prosjektet “MOOC - Digitale ferdigheter” har som mål å videreutvikle og spre kompetanse internt og eksternt, knyttet kunnskaper om utarbeidelse av nye nettbaserte og nettstøttede studietilbud og re-design av eksisterende tilbud. Et sentralt siktemål må også være å bidra til å endre undervisningsmetoder og læringsformer på måter som skaper en bedre sammenheng mellom pedagogikk, didaktikk og de teknologiene som benyttes.

Videre skal prosjektet ha fokus på å skape et fungerende forum for erfaringsutveksling og legge til rette for praksisnær forskning på nye undervisningsformer. Dette bør selvsagt ses i forhold til senter for utdanningsforskning, men mitt inntrykk er at dette senteret per i dag ikke favner ut over avdeling for lærerutdanning. Dette prosjektet bør være inkluderende mot alle avdelinger, og dermed trolig forankres på en annen måte. Selv om utgangspunktet for det strategiske prosjektet er knyttet til et bestemt tema må målet være å bygge opp en faglig utviklingskompetanse ved HiB, slik at metodene kan tas i bruk i en rekke fag, samt å samarbeide med andre institusjoner med samme behov.

HiB har etter hvert mye erfaring med åpne læringsressurser innenfor flere ulike fagfelt, men blir likevel ikke nevnt når feltet oppsummeres i MOOC-utvalgets delrapport. Uten at vi skal tillegge dette for stor vekt er dette en indikasjon på at vi har en jobb å gjøre med å systematisere og gjøre kjent hva vi holder på med. De erfaringene som er gjort er også knyttet til relativt små fagmiljøer, og vi har ikke klart å få en overføringseffekt til studier i større bredde. I 2014 bør vi derfor ha fokus på å utvikle innovative læringsformer med overføringsverdi i større skala, på tvers av avdelingene.

Hovedmålsetninger
En rekke norske UH-institusjoner posisjonerer seg i forhold til mulige endringer i rammebetingelsene på utdanningsmarkedet. Et tydelig eksempel er ambisjonene om et “Senter for smart læring” ved NTNU, der målet er å bli en drivkraft i utvikling av digital kompetanse ved institusjonen.

Ved HiB bør vi ikke ha lavere ambisjoner, og siktemålet med det strategiske prosjekter har derfor flere sider. For det første bør vi vinne ytterligere erfaring med utvikling av materiell og undervisningsopplegg som både kan benyttes inn mot intern opplæring av ansatte, mot studenter (“omvendt klasserom”) og eksterne (f eks i form av MOOC).

Gjøre ansatte bedre i stand til å se sammenhenger mellom pedagogikk og hvordan didaktikken kan bedres ved hjelp av digitale hjelpemidler, særlig med fokus på den tiden som studentene bruker utenfor klasserommet.

Tydeliggjøre en didaktisk praksis for studentene, som er gjennomgripende i alle fag. “Ansvar for egen læring” er nærmest blitt en floskel, men det er samtidig klart at nye læringsformer forutsetter at både lærere og studenter tar tak i undervising og læring på andre måter enn hva tilfellet er i dag. Omvendt klasserom, der studentene forbereder seg i forkant av forelesningene, er noe alle er enige om at er en ønsket læringsform. Her er de mest konkrete erfaringene gjort i videregående skole - erfaringer vi kan trekke veksler på i det videre arbeidet med prosjektet.

Endringer av didaktiske metoder lar seg åpenbart ikke innføre over natten, og kun delvis innen høsten 2014. Her forutsettes det at en går skrittvis frem, i tett samarbeid med fagmiljøene. Det bør imidlertid være et mål å konkretisere hvordan en vil møte nye studenter: hva de realistisk sett kan forvente av ansatte ved HiB og hva HiB forventer av studentene, når det gjelder digitale ferdigheter

Begynne med Digitale ferdigheter
Et bakteppe, som åpenbart hører hjemme ved AL er kompetanseheving i grunnleggende digitale ferdigheter (se Rammeverk for grunnleggende ferdigheter). Dette er et område som er særlig prioritert i statsbudsjettet for 2014. Regjeringen foreslår her at det utvikles nettbaserte videreutdanningstilbud, og vi er godt posisjonert for å kunne levere dette mot undervisningssektoren. Det er grunn til å tro at denne satsingen vil føre til økt etterspørsel etter nettbaserte studier, tilpasset lærere som er i jobb.

Digitale ferdigheter er et område peker seg ut av flere grunner:
  • økt digital kompetanse trengs blant mange av HiB ansatte og studenter
  • digitale ferdigheter trengs på tvers av avdelingene, om enn på ulike vis
  • digitale ferdigheter og kompetanse er grunnleggende for lærerutdanningen 
  • feltet er egnet for samarbeid med andre institusjoner
  • vi har allerede ganske omfattende læringsresursser som kan videreutvikles
Et grunnleggende studie i Digital kompetanse er allerede utviklet i regi av Mediesenteret, men dette må forankres ved Utdanningsseksjonen og i utdanningsutvalgene ved avdelingene, for deretter å videreutvikles og tilpasses inn mot digitale ferdigheter på forskjellige fagområder. Det er naturlig å se dette i sammenheng med pågående kompetansekartlegging og kursing av ansatte.

Prosjektet har flere målgrupper: 1. HiB-ansatte, 2. Studenter på kampus Kronstad og Møllendalsveien, 3. Eksterne søkere som tas opp som nettstudenter 4. Eksterne som ikke tas opp som studenter. 5. Ansatte ved andre institusjoner som samarbeider med prosjektet. 6. Andre ansatte ved institusjoner utenfor prosjektet.

Prosjektet bør være åpent og inkluderende. Dvs at HiB tar et overordnet ansvar, men er åpne for at andre skal kunne legge inn materiale for å dekke sine spesifikke behov. Innhold skal i så tilfelle legges inn med de samme lisensbetingelser som HiB benytter. Den nåværende ressursen i Digital kompetanse benytter Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

Domene
Midlertidige nettsider: http://www.digitalferdighet.no

Læringssyn og didaktiske metoder
Det er neppe helt urimelig å hevnde at mye av undervisningen i høyere utdanning benytter didaktiske modeller som har vært utviklet for andre betingelser enn det som møter dagens studenter. I forbindelse med evalueringen av lærerutdanningene (Tømte & Olsen, 2013) dokumenteres det at det ikke utdannes ”digitalt kompetente” lærere. Samtidig forventer studentene i økende grad at digitale tjenester tas i bruk i undervisningen og som en del av læringsarbeidet. Vi vil begynne et arbeid med kvalitetsutvikling og kompetanseheving med utgangspunkt i sentrale tema i Digital kompetanse og sette dette inn i en helhetlig tenkning der en jobber mot de enkelte fagene og deres undervisningsformer:

En ressurs spesielt rettet mot digitale ferdigheter i undervisning og læring kan danne et fundament for videre implementering i fagene. Denne ressursen bør i sin helhet være nettbasert, og vi bør trolig “brande” denne som en MOOC. Dette innebærer imidlertid at itslearning ikke kan være plattformen vi benytter. Det mest interessante er trolig mooc.org, et samarbeid mellom edX og Google, eventuelt Canvas, som per i dag tilbys som en testtjeneste via Bibsys.

Prosjektet tar utgangspunkt i eksisterende erfaringer ved HiB, som det nettbaserte studiet i Kunnskapsbasert praksis, Mediesenterets nettstudier. Innholdsmessig vil utgangspunktet være materialet utviklet for Digital kompetanse. Siktemålet må være å gi studentene tilgang til relevante læringsobjekter som gjør dem bedre i stand til å gjennomføre en del av læringsarbeidet hjemme, og slik at tiden en benytter sammen med faglærer kan brukes på bedre og mer effektivt.

Dagens sentre har forskningsfokus. Vi har et tydelig og økende behov for større fokus på undervisning, som ellers blir skadelidende som en konsekvens av større fokus på forskning. Prisen for fremragende undervisning er et flott grep i denne sammenhengen, men trolig ikke tilstrekkelig. Hvordan om om dette skal formaliseres er usikkert, men HiB trenger kanskje et «Senter for nettstøttet utdanning» og en mer gjennomgripende oppvurdering av undervisning og nye metoder i undervisningen.

Infrastruktur
I et prosjekt som skissert ovenfor kan det være aktuelt å bruke både EdX og Canvas. Denne siste løsningen har blant annet tilrettelagt for å ta i bruk peer assessment i stor skala, men EdX er trolig det mest interessante alternativet. Dette skyldes lanseringen av mooc.org, en åpen portal for denne typen ressurser, som lanseres våren 2014. Det vil være av sentral strategisk betydning for HiB å være til stede på denne typen plattform, dels for å vinne erfaring, dels med tanke på profilering og en faglig posisjonering.

Erfaringene med denne typen løsninger og nye, mer innovative læreprosesser vil også være viktige dersom HiB på sikt ønsker å supplere og/eller migrere fra itslearning i retning av mer fleksible, åpne løsninger. Dette er et stort, men trolig nødvendig strategisk grep, dersom HiB ønsker en fremtidig posisjon i forkant av utviklingen nasjonalt. Samtidig må en åpenbart gå skrittvis frem. Fordelen med åpne, nettbaserte plattformer og åpent innhold er at dette også enkelt lar seg integrere også i en lukket plattform, som itslearning. Slik sett vil dette være en måte å introdusere nye elementer i undervisningen, uten at majoriteten av faglærerne må legge om sine arbeidsmåter “over natten”.

Bruk av nettskytjenester
I en direkte sammenheng med digitale ferdigheter står også de verktøyene som studentene benytter i sitt læringsarbeid. Vi har ved gjentatte anledninger fått møte elever fra videregående skole, som forteller hvordan de arbeider digitalt. Det er verd å merke seg at disse aldri nevner LMSet som en vesentlig del av den infrastrukturen som de benytter. Det som trekkes fram er derimot OneNote og Evernote, og ikke minst Google dokumenter.

Se eksempel Google dokumenter (http://goo.gl/XKWdMG) og samme dokument i Microsoft Skydrive (http://sdrv.ms/18YtVAj). Begge løsninger fungerer fint for tekst og bilder. Microsofts editor er mer funksjonsrik, mens Googles løsning har et ryddigere grensesnitt. Begge løsningene tilbyr tekstdokumenter, presentasjoner og regneark. Google dokumenter har god støtte for å tegne direkte i nettleseren, noe som er nyttig for å kunne lage enkle figurer til presentasjoner mm. Skydrive tilbyr på sin side en onlineversjon av OneNote. Ingen av disse løsningene håndterer video, men Google dokumenter har samme pålogging som YouTube. Kun Google dokumenter har funksjoner hvor en kan diskutere og kommentere inne i et dokument som en samarbeider i. -En ganske avgjørende funksjon dersom en skal legge til rette for samskriving.

Isolert sett er trolig Google dokumenter å foretrekke. Når det gjelder selve løsningen for dokumenthåndtering er dette først og fremst knyttet til muligheten til å kommentere og diskutere, håndtere grafiske elementer på en bedre måte, samt “kort vei” til videopublisering på YouTube. Integrasjon mot Microsoft sine løsninger taler for Skydrive, men dette er nok noe som først og fremst vedrører ansatte og veier ikke opp for manglene ved denne løsningen.

Et strategiske prosjekt bør gjennomføres som et samarbeid mellom Utdanningsseksjonen, IT drift og representanter for avdelingene - ansatte og studenter. Oppdraget må være å vurdere tilgjengelige løsninger og komme med et konkret valg med sikte på implementering, høsten 2014.

Strategisk betydning
Målområde l: Utdanning og læringsmiljø
  • gje støtte til meistring av studia og medverka til at det finst velferdstilbod som skapar ein god studiekvardag
  • betra den pedagogiske kvaliteten i undervisninga
  • vidareutvikla studentaktive læringsformer
Målområde 2: Forsking, utvikling, nyskaping, kunstnarleg utviklingsarbeid (FoU)
  • vidareutvikla og profilera sentera som sentrale drivkrefter i FoU-arbeid ved høgskulen
Målområde 3: Samhandling med samfunns- og næringsliv
  • vera i forkant av utviklinga på sine fagområde, og medverka til kompetanseheving i dei yrka høgskulen utdannar for
  • byggja alliansar for å styrka utdanning og forsking, og leggja til rette for vekst og effektiv utnytting av ressursane

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar