Hvordan skal de føles å være student?

Anders Kvernmo Langset ble nylig valgt til leder i Norsk studentorganisasjon. Han svarer slik på spørsmålet: «Du skal bli litt presset, men føle du får noe tilbake».

Godt sagt, men så har jo Kvernmo Langset gått en god skole :)

Vi kan dessuten snu perspektivet og spørre: "Hvordan skal det føles å undervise?" Svaret bør da kunne bli noe i retning av: «Du skal presse dine studenter litt, men føle du gir noe tilbake».

Kilde: DN.no

Innfører tøffere karaktersetting

Det blir mye vanskeligere å få toppkarakter på masteroppgaven, melder NTNU i en pressemelding. Hele karakterskalaen, fra A til F, skal brukes.

Ifølge prorektor for utdanning ved NTNU, Berit Kjeldstad, gir dagens praksis et misvisende bilde for kommende arbeidsgivere, og er urettferdig overfor de dyktigste.

Kjeldstad mener arbeidsgiverne må være klar over at en kandidat med karakter D kan ha lært mer enn nok til å utføre sin oppgave på arbeidsplassen. Hensikten med den nye instruksen til karaktersettingen skal være at mindre overlates til skjønn. I tillegg skal faglærer være mindre involvert i karaktersettingen for å minske den personlige tilknytningen som av og til kan ha spilt en rolle.

Kilde: Universitetsavisa

Stedsbasert læring med videovandring

Under et møte med KORO i dag, om kunsten på Kronstad, nevnte jeg et utviklingprosjekt knyttet til stedsforflytning ved hjelp av lyd. De som er mer bevandret på hva som foregår på kunstfeltet tipset dermed om dette prosjektet av Cardiff / Miller. Nå er det mye som kommer opp når en ser ting som dette, men i denne sammenhengen tenker jeg blant annet på potensiale for å lage lokaliserte læringssekvenser på en ganske enkel og tilforlatelig måte - sekvenser som altså skal oppleves som video med lyd, på det stedet der opptakene ble gjort.

Svaret er nye metoder - Hva var spørsmålet?

Ved Kim Kantardjiev, Nokut, under HiBs utdanningskonferanse 2014

Nevner MOOCs som den store trendtingen i høyere utdanning for øyeblikket, der ulike former for ny teknologi er i fokus. Studierbarometeret er tydelig på at det er for lite individuell tilbakemelding - MOOCs er neppe svaret på dette i seg selv.

Studentperspektivet finne ikke som sådan, det må aktivt skapes. Forventninger hos studentene skapes i møtet med utdanningene og praksis. Tenker oss en utvikling der vi stadig får bedre informasjon om hva studentene, men dette dreier seg stort sett om kvantitative data. Ingenting slår engasjement. Viktig at studiene utfordrer studentene faglig. Ved HIB er det faglige engasjementet ganske høyt, ifølge Studiebarometertet.

Pris for fremragende undervisning

Prisen for fremragende undervisning ble delt ut for første gang, under HiBs utdanningskonferanse.

Rektor innledet med å fremheve at målet med prisen er å trekke frem fremragende undervisere og læringsarenaer. Prisen skal bidra til høyere kvalitet i utdanningene og fremme HiB som institusjon

De nominerte til prisen for fremragende utdanning var: Signe Steinkopf, Thomas Impelluso, Petrin Eide, Kari Sælemyr, Silje Mæland, Harald Kryvi, Kjartan Sørland og Solfrid Mykland

Vinneren ble Silje Mæland, som blant annet fikk prisen fordi hun underviser kunnskapsbasert og er flink til å trekke inn egen praksis. Hun er opptatt av å få tilbakemeldinger og bruker dette til å forbedre egen undervisning, og er støttende for studentene.

Om MOOCs under Biblioteksmøtet 2014

Innlegg under bibliotekmøtet 2014 i Trondheim.

• Hva er MOOCs?
• Hvordan brukes de?
• Hva kan de føre til?

Last ned handout (PDF - 32 M)

Crossing Borders - bruk av IKT på tvers av landegrenser

Margunn Rommetveit og Olbjørg Skutle er ansvarlige for prosjektet Crossing Borders. Dette er en internasjonal modul tilknyttet vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen. 3. -års vernepleierstudenter ved HiB samarbeider med bachelorstudenter fra Inholland University, the Netherlands og Mittweida University, Saxony, Germany og med masterstudenter fra University of Maine at Matchias, USA.

I første del foregår samarbeidet i de lokale gruppene fra respektive deltakerland. Andre del av Crossing Borders, Ways to Improve Participation ( 10ECTS) består av i alt 6 gruppebaserte videokonferanser, der gruppene er satt sammen på tvers av landegrenser. Studentene må forhandle seg fram til felles målgruppe og problemstilling og skriver en artikkel basert på innhenting av data i hvert hjemland.

Videokonferansene ledes delvis av lærerne og av studentene selv. Tema og fokus i videokonferansene bestemmes ut fra studentenes læringsbehov og den fase deres arbeidsprosess befinner seg i. I slutten av denne delen er det en uke hvor en møtes fysisk i et av deltakerlandene hvor en jobber intensivt i gruppe med artikkelen. Lærere som er involvert i emnet fra de ulike land er til stede hele uken og gir veiledning.

I tillegg til videokonferanser ble det benyttet Skype, Google Docs og Facebook til å kommunisere med hverandre og drive prosessen framover.

Les mer om prosjektet: Elæringsprosjekter ved HiB: Bruk av IKT på tvers av landegrenser

Millionpremie til utdanningskvalitet

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, Nokut, lyser ut Utdanningskvalitetsprisen 2014. 1 million kroner går til et universitet eller en høyskole som har anstrengt seg ekstra for å bedre utdanningskvaliteten.

Alle fagmiljøer ved universiteter og høgskoler kan søke. Kriteriet er at man kan vise til innovative tiltak som kan dokumentere resultater for studiekvaliteten. Studenter og fagpersonale må samarbeide i alle faser av prosjektet. Søknadene vil bli vurdert av en komité av tre tilsatte ved universitet/høyskole og en studentrepresentant.

Fristen for å søke går ut 2. juni.

• Les hele utlysningen
• Les statuttene
• Mer om prisen og vinnerprosjektene

MOOCs handler for om penger - det også...

En europeisk MOOC-rapport, utgitt av European University Association (EUA), advarer om at inntjening kan stå i veien for kvalitet og behov for utdanning. Rapporten konkluderer blant annet med at MOOCs (Massive Open, Online Courses) har et betydelig økonomisk potensial, men at utviklingen domineres av noen få tilbydere av digitale plattformer for kursene.

Kilde: Norgesuniversitetet

For slapp karaktersetting

DN Talent skrev i forrige uke om det flere kaller en inflasjon av toppkarakterer på masteroppgaver. C («god») er i praksis blitt dårligste karakter. Ser man på alle karakterer gitt på alle nivåer er fordelingen noe jevnere. Men av mer enn 860.000 registrerte karakterer i 2013, er like fullt to tredjedeler i den øverste delen av skalaen.

Det er for raust, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Han ser det nemlig i kombinasjon med at norske studenter på bachelor- og masternivå i snitt oppgir å bruke 29 timer på studier i uken, noe han mener er altfor lite.

– Det burde være et mål at norske studenter skal bruke en normal arbeidsuke på studiene sine, men da må jo selvfølgelig kravet fra institusjonene være sånn at det er verdt å bruke mer tid på studiene. Det er hele poenget. Det vil være fristende for noen å si at dette viser at norske studenter er late eller giddalause. Det mener jeg er feil. Dette peker i stedet peker på at forventningene til studentene er for lave, sier Røe Isaksen.

Arkitektstudentene bruker nesten dobbelt så mye tid på studiene som pedagogikkstudentene. Likevel får 80 prosent av både pedagogene som arkitektene som får A, B eller C på eksamen.

Kilde: DN.no

«Connected Learners»

Elever ved Sandvika videregående skole begeistrer lærere over hele verden med sin digitale lærebok «Connected Learners: A Step-by-Step Guide to Creating a Global Classroom» - en guide som skal koble klasserom, lærere og elever over landegrensene.


Les også:

• PC-bruk i timene: Facebook, spill, blogger, chat, nettaviser og litt fag
• Lite hjelpende hjelpemidler
• Læreren som digital rollemodell
• Ny rapport: Lærerstudenter får for dårlig dataopplæring

Kilde: Aftenposten