MOOCs og betalingsvillighet

Prosjektet MOOCs for Web Talent har en blant annet spurt de unge webutviklerne om de er villig til å betale for MOOC-er. 60,5 prosent sier at de er villig til å betale så lenge de etter å ha fullført MOOC-en mottar et kursbevis som verdsettes i arbeidsmarkedet.

Mer om funnene i rapporten hos Open Education Europa

Digital eksamen - seminar og veileder

UNINETT eCampus arrangerer et todagers erfaringsseminar om digital eksamen 12. og 13. januar 2015.

Hovedformålet med seminaret er at de ulike leverandørene skal få presentere sine produkter og skape en arena for erfaringsutveksling institusjonene i mellom.

Norgesuniversitetets ekspertgruppen for digital vurdering og eksamen har utarbeidet en veileder administrative og organisatoriske utfordringer knyttet til gjennomføring av digital eksamen.

Moser rister på hodet av digital demens-debatten

- Jeg kan ikke se noen som helst grunn til at det av hensyn til hjernens utvikling skulle være sunt å utsette barns bruk av digitale medier, sier Edvard Moser.

Han undrer seg over budskapet til psykiater Manfred Spitzer. Spitzer har skrevet bestselgeren «Digital demens», og går høyt på banen i et intervju med Dagbladet. Spitzer mener å godtgjøre at bruken av alt fra tv til nettbrett, pc og smarttelefoner føre til at vi blir dummere, og at antallet demenssyke dobles innen 2050. Årsaken er at vi stadig blir mer avhengige av nettsøk, i stedet for å lagre informasjon i våre egne hoder, skriver han.

- Spitzer resonnerer som om all kunnskap er basert på at vi pugger ting, og det er det jo ikke, sier Edvard Moser.

Oculus Rift brukt i yrkesfag

Ved Nord-Gudbrandsdal VGS avd. Otta blir Oculus Rift testet ut på yrkesfag. Her får elevene praktisk opplæring i virtuelle omgivelser.

This Will Revolutionize Education

I think it is instructive that each new technology has appeared to be so transformative. You can imagine, for example, that motion pictures must have seemed like a revolutionary learning technology. After all they did revolutionize entertainment, yet failed to make significant inroads into the classroom. TV and video seem like a cheaper, scaled back film, but they too failed to live up to expectations. Now there is a glut of information and video on the internet so should we expect it to revolutionize education?

My view is that it won't, for two reasons: 1. Technology is not inherently superior, animations over static graphics, videoed presentations over live lectures etc. and 2. Learning is inherently a social activity, motivated and encouraged by interactions with others.

Vil fjerne tidstyver i skolen

Forholdene er annerledes i grunnutdanningene enn i høyere utdanning, men en kjenner seg gjerne igjen i ønsket om at det må bli færre krav til dokumentasjon og rapportering, slik at lærerne får mer tid til elevene. Det er budskapet fra prosjektet som har sett på det samlede kravet til rapportering og dokumentasjon i skolen.

Rapporten anbefaler forenklinger i gjennomføringen av både Elevundersøkelsen og Grunnskolens informasjonssystem (GSI). I tillegg oppfordres skoleledere og kommunene som skoleeiere til å begrense kravene til skriftlig underveisvurdering av elevene til et minimum. Skoleeier bør i samråd med skoleledere, lærere og eventuelt foreldrerepresentanter enes om hvilken form for skriftlig underveisvurdering som gir tilstrekkelig informasjon til elev og foreldre. Spørreundersøkelsene som prosjektet har gjennomført, både blant lærere, skoleledere og skoleeiere, viser forståelse for at det er nødvendig med noe dokumentasjon og rapportering. Alle gruppene mener likevel at det samlede omfanget er for omfattende.

KS og departementet er klare til å gjennomføre flere av anbefalingene allerede nå. Dette gjelder blant annet følgende tiltak:

Få bedre studenter ved å droppe forelesningen

Foredragsholdere ved Danmarks universiteter bør droppe tavleundervisning og tradisjonelle forelesninger. Det er oppfordringen fra forsker Jesper Bruun ved Københavns Universitet, ifølge Vitenskab.dk.

Han viser til en omfattende undersøkelse som konkluderer med at studentene klarer seg langt bedre hvis de undervises gjennom aktiv læring, der de selv løser oppgaver, i stedet for å kun lytte passivt til læreren.

Kilde: DN.no

Google Chromebooks selger mer enn iPad i amerikanske skoler

Dette er en utvikling verd å følge med på, etter at Chromebooks nå selger bedre en iPads på det amerikanske skolemarkedet. Der iPads uvergelig er en en pekeinnretning, har chromebooks skikkelig tastatur - betydningen av tastatur er etter min mening undervurdert.

Ifølge de siste kvartalsvise tallene fra anaylsebyrået IDC har det blitt levert 715,000 Chromebooks mens der til sammenligning er levert 702.000 iPads. Ifølge undersøkelsen svarer skolenes it-avdelinger, at Chromebooks er enklere å håndtere sammenlignet med iPads.

Google har lansert Google Play for Education, som er en tilpasset versjon av Gogles Play Store, men kun med utdannelses-apper.

Kilde: Business Insider

TELLA regnespill for barn

TELLA er et regnenspill, utviklet ved Senter for nye medier, Statped vest og Universitat Politècnica de Valencia, Campus d’Alcoi , Spania. Dette er et pedagogisk spill for nettbrett der barn kan lære enkel matematikk gjennom å leke og prøve seg fram. Det er beregnet på aldersgruppen 5 - 8 år, men passer også for dem som er yngre eller eldre.

Finn brukerveiledning for lærere og foreldre på nettstedet http://www.tella123.org/

Mattespill for de minste
Tella består av mange små spill med ulike oppgaver tilpasset elevenes funskjonsnivå. Disse er bundet sammen i en langsom og gjennomarbeidet progresjon. Spillene er altså utviklet med tanke på tilpasset opplæring.

Elæring ved HiB

Innlegg på seminar om elæring ved avdeling for ingeniørutdanning. Gjorde en kjapp gjennomlesning, for å time det hele.

Først en del om det mer generelle bildet:

Del 2 - knyttet mer til hva vi gjør ved HiB:

Screencastify

Jeg har lenge hatt en forkjærlighet for Screencast-o-matic, fordi dette programmet gjør skjermopptak på alle plattformer, inkludert direkte i nettleseren. En stor fordel er muligheten til å tilpasse opptaksvinduet, akkurat slik du vil ha det. Programmet har imidlertid noen "issues", som f eks selskapets ikon nede til evnstre i opptaket, samt at det ikke tar opp systemlyden fra maskinen - kun det som kommer inn via mikrofoninngangen. Ingen stor sak, og det forsvinner i betalingsversjonen til $15.

Et interessant alternativ, riktignok bare for de som bruker nettleseren Chrome, er Screencastify. Dette installeres som et lite tillegg i nettleseren, som fungerer svært bra. Tilpasningsmulighetene er litt mindre enn Screencast-o-matic, men Screencastify tar opp systemlyd i tillegg til mikrofon. Det er en stor fordel i mange sammenhenger.



Begge programmene er enkle å bruke, slik at det ikke er noe problem å be studentene om å benytte disse. Videoene kan lastes ned til maskinen (noe jeg gjerne anbefaler, før opplasting - da har du en backup), eller direkte til YouTube.

Norske resultater fra ICILS 2013

ICILS (International Computer and Information Literacy Study) er en komparativ studie av ungdomsskoleelevers digitale ferdigheter. I Norge deltok i alt 138 skoler i undersøkelsen.

Selv om elevene rapporterer om lite databruk er lærerne positive til mulighetene som digitale verktøy gir i undervisningen. 15 prosent av lærerne i ungdomsskolen er enige i at IKT-bruk forstyrrer elevenes læring, mens hele 89 prosent mener IKT bidrar til å øke elevenes interesse for læring. Norske lærere har i mindre grad enn lærere i andre land deltatt på kompetansehevingstiltak innen IKT.

Blant skolens IKT-ansvarlige mener 77 prosent at mangelfulle IKT-ferdigheter hos lærerne er det største hinderet for pedagogisk bruk av IKT.

Undersøkelsen deler elevene inn i fem nivåer, og omtrent 30 prosent av de norske elevene befinner seg på de to øverste nivåene. Om lag 24 prosent befinner seg på nivå 1 eller dårligere. Disse har så svake ferdigheter at de vil ha problemer med å mestre en hverdag som blir stadig mer digitalisert.

• Les rapporten.

Via Senter for IKT i utdanningen

Kunnskapsdepartementet om SAKS - representantskapsmøte UHR, ved HiB

Spissformulert er det slik at institusjonene fremstiller det som om de finansieres lavere enn gjennomsnittet, men leverer bedre enn gjennomsnittet. Stasråden savner større grad av selvrefleksjon omkring hvilke utfordringer man står ovenfor.

Digital tilstand 2014 - litt fra konferansen

Resultatene fra Digital tilstand 2014 viser noen av de utfordringene UH-sektoren står overfor. Representanter fra sektoren presenterte derfor flere av temaene fra undersøkelsen ut fra sitt ståsted. Assisterende universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnesen ved Universitetet i Agder snakket om strategier og betingelser. Førstelektor Monica Johannesen ved Høgskolen i Oslo og Akershus tok for seg utvikling og status for bruk av IKT i undervisning og læring. Og professor Yngve Nordkvelle ved Høgskolen i Lillehammer så nærmere på hvilke utfordringer økt bruk av IKT gir i spørsmålet om kvalitet.

• Se også Norske resultater fra ICILS 2013

Konferansen ga også et innblikk i hva som skjer innen høyere utdanning andre steder i verden. Piet Hendrikx fra EADTU snakket om utvikling og trender i Europa. Eden Dahlstrøm fra EDUCAUSE presenterte deres siste undersøkelse, som tar for seg IKT-bruk i høyere utdanning i USA. Og Johan Bergström fra Universitetet i Umeå fortalte om EUNIS og deres Erais-satsing.

Prorektor Berit Kjeldstad avsluttet konferansens første dag med en kort oppsummering av årets Digital tilstand. Hun ga uttrykk for et ønske om å heve ambisjonsnivået i høyere utdanning.

• Klikk her for opptak av konferansens dag 1
• Klikk her for opptak av konferansens dag 2

Mange forhold som ble tatt opp i løpet av to dager. Først ble den Digitale tilstanden oppsummert av Norgesuniversitetet, der det særlig be trukket fram at mange prosjekter ikke rapporterer noe særlig om de pedagogiske sidene ved teknologibruken. Samtidig fortelelr representanten fra NOKUT at nettopp de pedagogiske diskusjonene omkring hvordan en best benytter digital teknologi, er noe de ansatte etterspør.

MOOCs i Norge, og i norske bibliotek

Jeg har skrevet om MOOCs i Norge, og i norske bibliotek, der en kortere utgave av denne artikkelen kan du lese i Biblioteksforum 6/2014, under tittelen MOOCs og det papirløse bibliotek. Står mye annet interessant i dette nummeret også.

Den virkelige kortversjonen er at bibliotekene trenger en strategi som på sikt frigjør dem fra bindingene til "papirlogikken" og alt det den bringer med seg.

Massive Online Open Courses er et fenomen som etter kort tid har fått sin egen offentlige utredning (NOU 2014: 5 - MOOC til Norge). I denne NOUen blir MOOCs definert som rent nettbaserte kurs, som er åpne for alle interesserte, gratis tilgjengelige, og med en fri progresjon. Dette er kvaliteter som biblioteksektoren kan nikke gjenkjennende til, og dermed et utgangspunkt for artikkelen.

Mer om hva MOOCs er for noe

EU-rapport om IKT-bruken i høyere utdanning

Rapporten ”New Modes of learning and teaching in higher education” er skrevet av High-Level Group on the Modernisation of Higher Education. Rapporten inneholder 15 konkrete anbefalinger til både EU-kommisjonen, nasjonale og regionale myndigheter og utdanningsinstitusjoner. Blant annet etterlyser rapporten mer målrettede initiativ for å fremme utvikling og bruk av fleksible, digitale metoder for læring og undervisning i høyere utdanning.

• Les hele rapporten her (PDF)

I denne sammenhengen kan en også se innom britiske Open Universitys rapport med anbefalinger knyttet til nye former for undervising og vurdering, rettet mot undervisere og beslutningstakere.

• Innovating Pedagogy 2014 (pdf)

Via Norgesuniversitetet

Nasjonalt forskningsseminar om dataspill i videregående skole

Nordahl Grieg videregående skole satser stort på bruk av dataspill i undervisningen. Lærere har gjort en rekke forsøk med bruk av kommersielle spill i ulike fag, og har allerede skaffet seg erfaringer i et omfang som er unikt i norsk sammenheng. Skolen er i gang med et ambisiøst nasjonalt utviklingsarbeid på feltet, og forskere både fra Bergen, Oslo og Trondheim er involvert.

Forskningsseminaret «Kringsatt av fiender», som arrangeres den 26. november,  vil først og fremst ha samfunns- og språkfagene i den videregående skolen i fokus. Lærere og forskere vil presentere sine funn og erfaringer fra Nordahl Grieg, vi får et innblikk i erfaringer og forskning fra andre skoler, og vi diskuterer forskningens status og utfordringer på dette feltet.

Nasjonalt forskningsseminar om dataspill i den videregående skolen

Systemer i UH-sektoren - konferanse 2014

SUHS-konferansen 2014 ble arrangerert i Trondheim 5. og 6. november 2014. Hovedtittel på konferansen var "Ta tida tilbake - et godt IKT-system sparer tid i alle ledd".

Programmet rettet seg mot både beslutningstakere og systembrukere, og bød på en blanding av plenumssesjoner og gruppesamlinger.

• Program dag én
• Program dag to

UNINETT AS

Uninettdirektøren snakket om "UH-sky": tjenester på nett, fremfor programvare på brukernes maskiner. HAn spår at inovasjonshastigheten vil øke, som en følge av disse tjenestene.

Digitale læringshistorier

Senter for IKT i utdanningen har laget et knippe filmer om pedagogisk bruk av IKT i skoler og barnehager, der de har filmet lek og læring for å vise innovativ pedagogisk praksis med digitale verktøy.

Notat om dataspill og læring
Notat nr. 1: Dataspill i skolen (PDF- eller EPUB-format)
Tre nye læringsopplegg om dataspill i undervisningen

Nordahl Grieg videregående skole i Bergen er en foregangsskole på flere felt, blant annet bruk av dataspill i undervisningen. Lærerne Tobias Staaby, Jørgen Kristoffersen, Vegard Relling og Aleksander Husøy har utviklet tre læringsopplegg som er publisert på iktipraksis.no, senterets nettsted for deling av digital pedagogisk praksis.

• The Walking Dead - moralfilosofi etter apokalypsen
• Civilization IV - eleven som statsleder
• Portal 2 - lek med fysikkens lover

Teacher is shocked at what she learns after two days as a student

Do teachers really know what students go through? To find out, one teacher followed two students for two days and was amazed at what she found. Her report is in following post, which appeared on the blog of Grant Wiggins, the co-author of “Understanding by Design” and the author of “Educative Assessment” and numerous articles on education. A high school teacher for 14 years, he is now the president of Authentic Education, in Hopewell, New Jersey, which provides professional development and other services to schools aimed at improving student learning. You can read more about him and his work at the AE site.

Wiggins initially posted the piece without revealing the author. But the post became popular on his blog and he decided to write a followup piecerevealing that the author was his daughter, Alexis Wiggins, a 15-year teaching veteran now working in a private American International School overseas. Wiggins noted in his follow-up that his daughter’s experiences mirrored his own and aligned well with the the responses on surveys that his organization gives to students.

The Washington Post

Skjermforelesninger med iPad

Educreations, ScreenChomp, Doceri og ShowMe er alle apper for å lage screencasts på iPad. Ting å teste ut, ut over høsten.

Via Class Tech Tips

- 40 prosent av de som starter på høyere utdanning har ikke grad etter 10 år

- 40 prosent av de som starter på høyere utdanning har ikke grad etter 10 år, påpeker professor Jørn Rattsø ved ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU.

- Når du graver i det, reiser det seg en del spørsmålstegn hvordan utdanningssystemet egentlig fungerer, sier han og fortsetter:

- Kvalitetsreformen har først og fremst produsert kvantitet og «vanskelig å måle»-kvalitet.

- Det ser ut til at evalueringen har blitt en del av konkurransen mellom institusjonene. Det er bekymringsfullt, mener han.

Kilde: DN.no

Prosjekt IKT-støttet utdanning

Prosjekt elæring går inn i en ny fase når Høgskoledirektøren nå ønsker å etablere Prosjekt IKT-støttet utdanning. Prosjektet etableres med sikte på å få et mer helhetlig grep om e-læring ved HiB og for å få høyere kvalitet på undervisning og læring ved hjelp av IKT.

Prosjektet vil følge opp IKT-strategiens Målområde 1 Utdanning og læringsmiljø: «IKT skal være et vesentlig hjelpemiddel i læring og utdanning. Høgskolen må ta i bruk nye digitale læringsmetoder og tilhørende pedagogikk i utdanningene. Det er nødvendig med funksjonelle verktøy og god infrastruktur for å fremme studenters læring og støtte utdanningene».

Prosjektet skal se på hvordan IKT bedre kan anvendes i undervisningen, ved å se helhetlig på teknologien som tas i bruk. Å koble ledelse, fagmiljøer, utviklingsmiljøer og eksterne kompetansemiljøer nærmere sammen vil være avgjørende i så måte.

Les mer om Prosjekt IKT-støttet utdanning ved HiB

- Urimelig mange som får A og B

Av 7811 masteroppgaver i økonomi som er blitt levert inn de siste åtte årene har 85 prosent fått toppkarakter – enten A eller B. I fem av de åtte årene har A vært den vanligste karakteren på en masteroppgave.

Det kommer frem i en ny rapport fra Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdannelse (NRØA). Rådet har i flere år sett på karakterbruken rundt om i landet. Masteroppgaver fra BI og Norges Handelshøyskole (NHH) skiller seg klart ut i statistikken over toppkarakterer de siste åtte årene. Her får studentene klart bedre karakterer enn de andre institusjonene.

– Det er en tendens til å tenke at det er rimelig at NHH-­studentene får gode kara­kterer fordi det er vanskelig å komme inn på skolen. Men det er en oppfatning fra rådet at med så store kull er det urimelig mange som får A og B, sier leder for NRØA, Bjarte Ravndal.

Kilde: DN.no

Regjeringen + Lærerløftet + lærerutdanningene = ?

Torunn Herfindal i et debattinnlegg på Utdanningsnytt.no;

Regjeringen har tydelig uttalt at de ønsker å satse på skolen og på kunnskap. De har varslet flere reformer og tiltak som skal bidra til at norske elever skal lære mer. Statsminister Erna Solberg hadde 4. oktober et innlegg i Dagens Næringsliv om hva lærerløftet innebærer. I sin iver over å få forbedringer i skolen glemmer regjeringen at det er en sektor som er helt sentral i dette arbeidet. Nemlig Universitets- og høgskolesektoren og alle lærerutdanningsinstitusjonene.

Har regjeringen tatt inn over seg totaliteten i alt som nå planlegges og konsekvensene det vil få for lærerutdanningene spesielt? Jeg er bekymret på vegne av mine kolleger som allerede nå er i ferd med å slite seg fullstendig ut. Jeg er bekymret på vegne av studentene som i flere år fremover må studere i utdanninger som stadig reformeres og konsekvenser dette kan få for kvaliteten i utdanningene. Jeg er rett og slett veldig bekymret for at alt som er planlagt vil føre til en kollaps i lærerutdanningene.

Utdanningsnytt.no

- Presses til å sette bedre karakterer

Da de første internasjonale PISA-testene kom på begynnelsen av 2000-tallet, ble det slått fast: Norge var en skoletaper. Det ble kalt for PISA-sjokket, og daværende utdanningsminister Kristin Clemet satt i gang omfattende endringer for å rydde opp i skolen.

Lektor i Osloskolen og forfatter Simon Malkenes mener resultatet ble en omfattende markedstenkning i skolen, der lærere er produsenter, elevene er kunder, og resultatet skal kunne måles og rettes opp i. I boka «Bak fasaden i Osloskolen» som nylig kom ut, går han til knallhardt angrep mot utviklingen av skolen som kunnskapsbedrifter.

I stedet for å hjelpe elevene til læring, er elever og lærere nå instrumenter for å oppnå ønskede resultater, mener Malkenes. Og når resultatene ikke er som forventet, er det en underliggende automatikk i at undervisningen er dårlig. Får elevene gode karakterer, er undervisningen god.

Kilde: Dagsavisen

Den digitale (p)syken

Buzzit er et logisk og grotesk utslag av klikkhysteriet, sier Finn Sjue, pensjonert høgskolelektor i journalistikk. Sjue var tidligere journalist og avisredaktør, og i fjor ga han ut Journalistikkens uutholdelige letthet, et 159 sider langt oppgjør med en «florlett» norsk journalistikk.

– Når jeg ser det som nå er kommet frem, angrer jeg ikke et sekund på det jeg skrev, sier han.

Buzz om Buzzit. Den siste uken har Aftenposten vist hvordan det norske nettstedet Buzzit har plagiert innhold fra utenlandske medier, publisert reklame som nærmest er identisk med Buzzits artikler, og lagt ut bilder uten korrekt kreditering.

Buzzit ble etablert av Tromsø-avisen Nordlys 10. juni i år, og Nordlys-redaktør Anders Opdahl innrømmer til Morgenbladet at Buzzits navn og innholdsprofil er «rått kopiert» av amerikanske BuzzFeed.

Kilde: Morgenbladet

Norgesuniversitetets Høstseminar

Norgesuniversitetets Høstseminar 2014 (oppsummert skriftlig her) gikk av stabelen tirsdag 16. og onsdag 17. september  i Tromsø. Målgruppen var ledere for prosjekt som har fått støtte i 2014, prosjektsøkere som er invitert til å gå videre til endelig søknadsrunde for prosjektmidler 2015, og våre kontakpersoner ved universitetene og høgskolene.

Nedenfor finner du opptak av flere av postene på programmet.

Responssystemer - høgskolepedagigisk forum

Samlingen, i regi av Tjalve Madsen, var viet studentresponssystemer. Erfaringer (fra HiST, se nedenfor)) tilsier at en bør lage oppgaver som gir 30-70% riktig svar, noe som gir et godt grunnlag for gruppediskusjon. Gi gjerne et drøyt halvminutt til summing, mer om oppgaven er kompleks. Ved jevn fordeling mellom riktige og gale svar kan en i stedet gå for klassediskusjon. Erfaringene tilsier at systemet skaper kultur for å stille spørsmål, og en kan dermed redusere bruken av systemet etter hvert.

Studenter vil ha læringsteknologi som støtter samarbeid

Kristian Collin Berge ved UiO har gjennomført en serie studentintervjuer som ga innsikt i studentenes hverdag.

• Hvilke studieaktiviteter gir mest læring og hvilke gir mest frustrasjon?
• Læreaktiviteten som gir mest læring og mest frustrasjon er den samme: Gruppearbeid 
  Dette var det hyppigste og mest konsistente funnet fra intervjuene.
  Frustrasjonene i aktiviteten var tredelt: Først at det oppstår sosiale problemer i gruppen når studentene har ulik motivasjon, kunnskap og forståelse for emnet. Deretter en rekke praktiske problemer med organisering og fordeling av arbeidet. Og til sist at gruppen blir gitt en felles karakter for innleveringen, noe enkelte studenter opplever som en urettferdig vurdering av deres bidrag.
• Hvilke digitale verktøy bruker de i studiesituasjon?
• De har én FB gruppe for hvert studiekull. Og én FB gruppe per studiegruppe per kurs (opp til fire kurs per semester). I følge studentene fungerer FB gruppene godt til å dele innhold og raskt komme i kontakt med hverandre. Men frustrasjonene er mange.
• Hver studentgruppe deler en Google drive mappe hvor de laster opp felles filer og jobber med felles dokumenter. Google dokumentene fungerer godt til samskriving fordi alle kan jobbe i samme dokument, kommentere direkte i teksten og chatte sammen inne i dokumentet.
   
• Hvilke nye læringsverktøy ønsker de seg?
  Når studentene ble spurt om hvilke læringsverktøy de ønsker seg, var det tre krav som gikk igjen blant svarene:
• Brukervennlighet, brukervennlighet, brukervennlighet, først og fremst. Studentene er vant med online verktøy som er enkle å bruke (som Facebook og Google) og forventer at læringsverktøyene er like brukervennlige.
• Integrering. Studentene må i dag kombinere flere ulike verktøy for å dekke sine behov i studiesituasjonen. De ønsker ikke enda flere parallelle verktøy, men en løsning som integrerer verktøyene og funksjonaliteten de vil ha til en felles plattform.
• Samlæring og samarbeid. Studentene vil at læringsverktøyene skal være sosiale og legge til rette for samlæring og samarbeid. Og at de skal bidra til å løse noen av frustrasjonene forbundet med gruppearbeid.

Kilde: Speiderblogg

Norgesuniversitetets høstseminar 2014

Norgesuniversitetets høstseminar 2014, oppsunnert:

• Fleksibel bachelorutdanning i kirkelig undervisning
• Spillutvikling
• Produksjon for sal og scene
• En modell for MOOC-utvikling
• Prosjektbad - et dypdykk i de tre prosjektenes erfaringer
• Fra ildsjeler til organisasjonsendring
• Fleksibel utdanning - Teknologiske fag
• eStudent - grenseløs overgang mellom campus og nettbasert undervisning
• Fleksibel mastergrad i "IKT og læring" - MIL-nettverket
• Flexphil
   
• Søknadsveiledning
• Kunnskapsdeling
• Samarbeid
• Evaluering
• Budsjett
• Vurderingskriteriene

Modell for MOOC-utvikling

Geir Maribu, Høgskolen i Sør-Trøndelag, under Norgesuniversitetets høstkonferanse 2014
Presentasjonen på Slidehare

Mye av dette kom inn i NOUen, "MOOC til Norge", i kapittelet om kvalitet.

Utvikle en modell for hvordan norske aktører kan utvikle MOOCs av høy faglig og pedagogisk kvalitet, med en tilhørende bærekraftig forrretningsmodell. Mye av arbeidet har gått med til å få opp MOOCen IKT og læring.

Vil la lærestedene konkurrere om studieplasser

Det kan bli aktuelt å la utdanningsinstitusjonene konkurrere om studieplasser. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen stiller seg positiv til dette forslaget fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).

Utdanningskvalitet bør komme mer i sentrum enn det har gjort til nå. Det  i spissen. NOKUT-direktør Terje Mørlandlister opp flere viktige tiltak som kan settes i verk for å få dette til. Alle forslagene stammer fra «Satsing på utdanningskvalitet – fra vilje til handling?» av NOKUTs rådgivere Stein Erik Lie og Kim Kantardjiev.

Ett av forslagene er å prioritere dokumenterte sterke utdanningsmiljø ved tildeling av nye studieplasser.

– Dessuten må senter for fremragende utdanning og andre satsinger på kvalitet og nyskaping i utdanning premierast med strategiske midler eller bli lagt endå større vekt på i den resultatbaserte finansieringskomponenten, sa Terje Mørland.

Kilde: Uniforum

Digg UiB?

Rektoratet meiner at UiB skal bli best i klassen på e-læring. Det ligg eit godt stykke arbeid før målet er nådd.

DigUiB er programmet som innfører digitale hjelpemiddel og støttesystem i undervisninga ved UiB. Programmet har blitt omorganisert av det nye rektoratet. Det er no delt i fem underprosjekt:

1. Digital undervisning og utvikling av digitale læringsressursar.
2. DigUiB læringslab skal gi læringsrom som er betre tilpassa digital undervisning.
3. Læringsplattform. Ei ny løysing skal erstatte Mi side.
4. Digital vurdering, som skal gi digitale skuleeksamenar og andre digitale vurderingsformer. Digital retting og andre funksjonar er og aktuelt.
5. Juridiske problemstillingar, mellom anna opphavsrett.

På Høyden

Hjemmerobotene kommer

JIBO er et prosjekt backet av Cynthia Breazeal, hvilket vel betyr at det er flere fra MIT Media Lab involvert. Minner jo om ting vi har sett før - som f eks Karotz - men løsningene blir stadig bedre og mer anvendelige. På mange områder kan det være grunn til å ønske slik teknologi velkommen.

Potensialet innenfor helse og omsorg synes åpenbart. Se for eksempel for deg en lettere dement pasient, som kan bo lengre hjemme dersom en robot passer på. Læringspotensialet ligger her, ikke minst som en caoch, som passer på at vi ikke bruker for mye tid på Facebook, oa.



JIBO via Arkitektur & Miljøteknologi

OECD: Må få norske ungdommer til å velge rett utdanning

Rapporten med navnet «OECD Skills Strategy Action Report Norway» bruker mye plass på hvordan norske myndigheter kan stimulere unge til å til å velge utdannelser samfunnet har bruk for og som i større grad kan bidra til mer økonomisk vekst.

Norge har et skrikende behov for kompetanse innen naturvitenskap, teknologi, ingeniørkunst og matematiske fag, men for få unge velger seg disse utdanningene.

Ifølge en undersøkelse svarer kun 34 prosent av norske 15-åringer at de kunne tenke seg en naturvitenskapelig karriere.

Myndighetene må også tenke nytt for å få flere til å velge yrker der mangelen på arbeidskraft er stor, som i helsesektoren og innen eldreomsorgen, påpeker OECD.

Kilde: Bergens Tidende

Hva slags skole trenger vi i fremtiden?

Utvalget for fremtidens skole ble nedsatt 21. juni 2013, for å vurdere om norsk skole dekker den kompetansen elevene vil trenge i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. 3. september 2014 overleverte Ludvigsen-utvalget sin delutredning NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole.

Youtube i klasserommet økte motivasjonen

– Youtube og andre sosiale medier kan ha et negativt stempel, men de kan med hell brukes på skolen. Det er medier som mange elever er fortrolige med, og kan i mange tilfeller være et godt alternativ til læreboka, sier Halvdan Haugsbakken, stipendiat i sosiologi ved NTNU.

I et skoleår fulgte han yrkesfagelever i byggfag ved Charlottenlund videregående skole.

– Det viste seg at mange av elevene hadde et svært tett forhold til Youtube. De brukte Youtube til å lære seg å spille gitar, og til å lære seg nye strategiske trekk i spill som World of Warcraft. De kunne bruke mye tid på å se på videoer av hvordan andre løste utfordringer i spillet. De publiserte også videoer selv. Youtube ble brukt aktivt til læring utenfor skolen, sier Haugsbakken.

I samtalene Haugsbakken hadde med elevene kom det frem at da elevene fikk bruke Youtube i engelsktimene, ble de mer motivert til å bli bedre i engelsk.

Kilde: Gemini.no

Mye ryktemakeri i akademiske tidsskrifter

Vitenskapelige publikasjoner er i ferd med å oversvømmes av dårlig akademisk kildebruk, mener Ole Bjørn Rekdal.

– Dette er en katastrofal utvikling for akademia, mener han.


De siste årene har førsteamanuensisen ved Høgskolen i Bergen studert hvordan akademikere bruker kilder. Han har funnet mange stygge eksempler på at vitenskapelige publikasjoner har blitt en boltreplass for vandrehistorier.

I sommer publiserte Rekdal to artikler om ulike typer dårlig akademisk kildebruk.

Den ene av dem, med tittelen Academic urban legends, utløste massevis av blogginnlegg, delinger på Twitter og flere henvendelser fra internasjonal presse.

I denne artikkelen har han med noen eksempler på hvordan akademikere i flere tiår har formidlet, forvrengt, plagiert og videreformidlet myter gjennom vitenskapelige publikasjoner.

Kilde: forskning.no

Beveg

Kjøssing i biblioteket:



Performance i dansesalen:

3. og 4. november presenteres resultatene fra Digital tilstand 2014. På bakgrunn av disse resultatene ser vi nærmere på hvilke utfordringer UH-sektoren står overfor og hvilken rolle Norgesuniversitetet kan spille i fremtiden.

På konferansens første dag blir fokus på resultatene fra Digital tilstand. Ledere i UH-sektoren, fagansatte og studenter vil kommentere. På dag to får vi en diskusjon om Norgesuniversitetets rolle i UH-sektoren. Det blir innlegg og paneldebatter. KD, NOKUT, UHR, NSO og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene deltar.

Kilde: Norgesuniversitetet

Åpning av studieåret

Høgskolen i Bergen ønsket nye studenter velkommen, utenfor nybygget på Kronstad.

Google Classroom kan erstatte itslearning

Google annonserte i mai at de hadde laget et nytt program som skulle hjelpe lærere med å organisere elevenes skolearbeid. Etter noen måneders testing er de nå klare til å rulle ut Classroom, melder Engadget.

Via Googles nye løsning kan lærerne gi elvene oppgaver som kan leveres inn digitalt for retting – i et enkelt grensesnitt. Filer fra blant annet Google Docs, Word, Keynote, Google Slides, Excel, Google Sheets kan inkluderes som vedlegg.

For elevenes del skal det bli enkelt å sjekke innleveringsfrister, samt at de har muligheten til å spørre læreren eller medelever hvis det er noe de lurer på utenfor skoletid.


Løsningen inneholder ikke reklame, og er gratis å bruke for skoler. Skolen og elvene trenger imidlertid en Apps for Education-konto for å bruke Classroom.

• Les mer om Google Classroom her

Kilde: Teknofil.no

Ingen ­«mastersyke»

Problemet er ikke de mange som tar høyere utdanning, men at altfor få fullfører videregående, skriver NHH-professor Kjell G. Salvanes.

Det er høy avkastning på å ta utdanning samtidig med at flere og flere tar høyere utdannelse. Årsaken er at det har funnet sted en omstilling i næringslivet, særlig ved økt grad av teknologisk endring og en overgang til nye høykompetanse tjenesteytende næringer. Bedrifter tar i bruk ny teknologi som krever høyere utdannelse, og andre varer og tjenester som er intense i bruk av høyere utdannet arbeidskraft produseres. Disse teknologiene er med andre ord komplementære med universitets- og høy­skoleutdannede.

UHnett Vest - midler til forskningssamarbeid

For 2014 er det satt av 1 000 000 til å styrke forskningssamarbeidet over UH-nett Vest sitt
eget budsjett. Midlene skal i hovedsak gå til prosjekter som allerede har eksternfinansiering,
hvor nye midler skal føre til samarbeid med en eller flere institusjoner i UH-nett Vest.

Når det gjelder søknader fra prosjekter som allerede har ekstern finansiering, er det ingen betingelser knyttet til området for forskningen, men minst en annen institusjon i UH-nett Vest skal trekkes med i prosjektet.

Det kan også søkes om midler til enkeltprosjekter, da må minst tre av institusjonene i UH-nett Vest stå bak søknaden.

For 2014 kan det søkes om midler til:

5 prosjekter fra HiB videre til endelig søknadsrunde - Norgesuniversitetet

Totalt kom det inn 141 søknader, hvorav 65 gikk videre til neste runde. Fem av disse har hovedsøker ved Høgskolen i Bergen. Alle avdelinger er representert, og nå blir utfordrinen å få alle disse prosjektene gjennom det endelige nåløyet i norvember.

• Akademisk kildebruk
• Elektronisk læringsnettverk Canada-Norge i sykepleievitenskapens filosofi og begreper
• ePraksis
• Game-based guitar learning
• Spillbaserte case som hypertekstfortelling

 Norgesuniversitetet

Barn forstår digital teknologi bedre enn de fleste voksne

En studie viser at 6-7 åringer skårer høyere på digital teknologiforståelse enn aldergruppen 45-49 år og eldre aldersgrupper, skriver The Guardian. Det er Ofcom i Storbritannia, en myndighet som kan tilsvare Medietilsynet eller Post- og teletilsynet her hjemme, som står bak studien som omfatter nær 2000 voksne og 800 barn.

Ofcom har laget en forenklet test (på engelsk), hvor du kan finne ut hvor god din forståelse av digital teknologi er. Klikk på denne lenken: http://ofcom.in/Dqtest

Les hele rapporten her, eller les et sammendrag.

Kilde: Aftenposten

Først ute med strømming av ebøker

Cappelen Damm vil  i august lansere Norges første strømmetjeneste for bøker, i samarbeid med svenske Storytel. Strømming innebærer at brukerne bare har tilgang til bøkene så lenge de betaler månedsavgift, og dette blir første gang e-bøker og lydbøker samkjøres i én strømmetjeneste i Norge. Storytel fikk sitt gjennombrudd i Sverige i 2013 etter flere tunge år. I fjor ble omsetningen nesten doblet til 67 millioner svenske kroner, og 65 000 tegnet seg som abonnenter.

Den nye tjenesten vil inneholde totalt 20 000 e-bøker og lydbøker, både norske, svenske og engelske. Leseren kan svitsje mellom å lese og lytte til samme bok, på mobiltelefon, nettbrett eller datamaskin. Presset på digitale bokløsninger ble forsterket da den amerikanske nettgiganten Amazon nylig lanserte Kindle Unlimited, hvor lesere kan strømme 600 000 boktitler for 9,99 dollar i måneden.

Terje Colbjørnsen, stipendiat ved Universitetet i Oslo. har nylig levert en doktorgradsavhandling hvor han studerte fem digitale boktjenester som ble lansert mellom 2007 og 2012. Colbjørnsen sier at tjenesten bør ha et veldig stort utvalg som også gir mening for bokleseren. Enten et universaltilbud som Spotify, hvor brukerne kan finne nesten hva de måtte ønske, eller en Netflix-aktig modell med en massiv backlist, altså bøker som ikke er nyutgitt, men som fortsatt er i salg.

I dagens bokmarked har forfattere en viss kontroll over inntektene gjennom kollektivt forhandlede avtaler og normalkontrakter. Forfatterforeningen og Forleggerforeningen ble i fjor enige om en avtale for e-bøker i abonnementstjenester, men det er likevel et stort spørsmål hvordan strømmetjenester kan sikre forfatterne inntekter, ifølge Tore Slaatta, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Han mener nye avtaler må fremforhandles på grunn av strømmetjenestene, og sier strømming kan redusere summene i fondene som forfatterforeningene forvalter.

Kilde: Morgenbladet via Nettbrett & ebøker

Juridiske problemstillinger knyttet til digital vurdering og eksamen

På oppdrag fra ekspertgruppen for digital vurdering og eksamen har en arbeidsgruppe av jurister utarbeidet en rapport som gir en oversikt og gjennomgang av de juridiske utfordringer innenfor feltet.

I arbeidet med utredningen har gruppen lagt til grunn eksamensprosessen fra begynnelse til slutt, og derfra tatt utgangspunk i følgende tre gjennomføringssituasjoner for digital eksamen:

• Eksamen på institusjon på institusjonens utstyr
• Eksamen på institusjon med eget utstyr
• Eksamen utenfor institusjon på eget utstyr

Utredningen er delt inn i fem hovedtemaer med ulike underproblemstillinger. De fem hovedtemaene er:

• Bruk av studentens eget utstyr ved gjennomføring av digital eksamen.
• Administrative problemstillinger.
• Rettigheter, plikter og ansvar.
• Krav til autentisering.
• Behandlinger av personopplysninger relatert til gjennomføring av digital eksamen.

Her kan du lese rapporten i sin helhet (PDF)

Via Norgesuniversitetet

Tilgjengelighet for alle på nett

De nye forskriftene for universell utforming av IKT-løsninger trådte i kraft 1. juli. Forskriftene gjelder blant annet nye nettløsninger som henvender seg til allmenheten og som er kjøpt eller bestilt etter 1. juli 2014. Både private og offentlige virksomheter, lag og organisasjoner må følge forskriftene.

Forskriftene kan leses på nettsidene til Difi.

Ingelin Killengreen, direktør i Difi, skriver i Computerworld at universell utforming innebærer at brukerne – uansett alder, funksjonsevne og utdanningsnivå – på en god og enkel måte skal kunne ta i bruk både nettsider og automater som de møter i hverdagen. Eksisterende ikt-løsninger har tiden frem til 2021 på å gjøre løsningene universelt utformet. Det er gitt en såpass lang frist, for å ta hensyn til at dette er løsninger som skiftes ut over tid.

Representanter fra ikt-bransjen uttrykte det treffende i et innlegg i Aftenposten tidligere i år: «Tekstede videoer er bra for hørselshemmede, men også for pendleren på toget. God lesbarhet er bra for synshemmede og de som «bare» har glemt lesebrillene hjemme. At nettsidene kan brukes med tastatur er bra for en med nedsatt motorikk og en med senebetennelse.»

Se også Difis uu-skole som presenterer kravene gjennom eksempler og løsningsforslag.




Brukerfokus og klart språk når du skriver er også viktig for å gjøre nettløsninger mer tilgjengelige. Seminaret ”Lytt til brukeren!” om brukerinvolvering i klarspråkarbeidet, se video fra seminaret her.

Kilde: Norsk design- og arkitektursenter

Harvard og MIT presenterer fakta om MOOC

Harvard og MIT har offentliggjort erfaringer fra sine første 16 edX MOOC-er. Rapporten byr på ny kunnskap. Blant annet vet vi nå mer om hvem som tar ulike MOOC-er og hvor mye av kursinnholdet de har fått med seg.

• Et stort flertall av MOOC-studentene er menn (76 %)
• Flertallet av MOOC-studentene har høyere utdanning fra før 
• Gjennomsnittsalderen på MOOC-studentene er 24 år
• En tredjedel av MOOC-studentene er fra Nord-Amerika 
• Nærmere halvparten av MOOC-studentene ser aldri på noe av kursinnholdet
• Europeiske MOOC-studenter leser mer kursinnhold enn studenter fra andre verdensdeler
• MOOC-studenter med doktorgrad leser mer kursinnhold enn andre
• Studenter som tar flere MOOC-er leser mer kursinnhold enn dem som tar bare ett kurs

Disse funnene er ikke bare oppmuntrende, men det skjuler seg nok mye bak store tall. Rapporten sier dessuten lite om MOOC-studentenes motivasjon. Hvilket kursinnhold syns de er mest engasjerende og interessant? Hvordan endres motivasjonen utover i kurset?

Kilde: The Chronicle of Higher Education via Norgesuniversitetet

Cardboard VR - potensiale i undervisningen

Google Cardboard ble vel nærmest lansert som en gimmick under utviklerkonferansen for Android denne uken, men dette er mye mer enn en morsomhet.

Her demonstreres det hele:

Hva med en studentoppgave der en student "sendes inn i" en tredimensjonal video av et miljø, hvor vedkommende kan kikke seg rundt og observere innenfor det tidsrommet videoen varer. Dette blir ganske annereledes enn å se en ordinær video, siden utsnittet hele tiden vil være avhengig av hvordan studenten snur seg. Det hele kan også utvides med klibbare objekter, slik at studenten kan identifisere forhold som bør undersøkes nærmere, innebærer risiko, potensial etc. Etterpå kan det være en muntlig eller skriftlig prøve, der studenten får redegjøre for sine observasjoner.

Adobe Voice som læringsverktøy

Med gratis-appen Adobe Voice kan du skape levende presentasjoner på en iPad, ved å kombinere lyd, grafikk, foto og animasjoner til en historie som kan deles via sosiale medier.



Du snakker inn en historie, presentasjon eller idé og krydrer dem med grafikk, animasjoner, musikk og bilder. App’en styres via et enkelt grensesnitt og har en rekke effekter som sikrer et profesjonelt, visuelt uttrykk. Du kan tilføye mer enn 25.000 ferdig designede ikoner og velge mellom millioner av bilder på nettet – eller bruke egne bilder. En egen grafikkgenerator kan skape hundrevis av kvalitetseffekter, blant annet 3D og skygger. Det finnes også et stort utvalg musikk.

Adobe Voice er gratis og kan lastes ned i Apple App Store.

 Adobe Voice via Digital fotografering

MOOC-utvalgets rapport

Utvalget leverte NOUen i dag.

Der kan en blant annet lese at utvalget mener at digitaliseringen av norsk høyere utdanning ikke har hatt høyt nok tempo og at gjennomføringskraften ved institusjonene har vært for svak. Dersom ansvaret plasseres hos institusjonene alene, mener utvalget at utviklingen ikke vil gå raskt nok. Utvalget mener derfor at nasjonale myndigheter må legge til rette for økt digitalisering av høyere utdanning gjennom nasjonale tiltak som skal støtte opp om institusjonenes arbeid med utvikling av MOOC. Den nasjonale satsingen bør strekke seg over en femårsperiode. Behovet for videre satsing etter denne perioden må vurderes. Utvalget foreslår en nasjonal satsing på til sammen 130–380 millioner kroner årlig.

Hva er pedagogisk entreprenørskap?

Pedent.no er et nettsted for pedagogisk entreprenørskap. Dette dreier seg om en handlingsorientert undervisning og opplæring i en sosial kontekst med eleven som aktør for egen læring.

Med elevens læringsbehov og personlige ferdigheter som utgangspunkt for opplæringen skapes løsningsorienterte elever med skapertrang. Pedagogisk entreprenørskap består av seks sentrale elementer, som i ulik grad vektlegges i læreformene.

FutureLearn skal formidla UiO-kurs til verda

Britiske FutureLearn blir plattforma som skal tilby gratis UiO-kurs til nettstudentar over heile verda. Dei amerikanske plattformene Coursera og EdX tapte i konkurransen fordi dei må fylgja USAs boikottlover. Det første globale og engelskspråklege nettkurset frå UiO, vil truleg bli klart i løpet av hausten.

– UiO blir dermed først ute i Noreg med å ha klar ei plattform for nettkurs som vil bli tilbydd heile verda på engelsk, fortel Linda Therese Johnsen.

Dei aller største tilbydarane av MOOC-plattformer er dei amerikanske selskapa Coursera og EdX. Coursera har 6,4 millionar brukarar og spring ut av Stanford University i California, medan EdX er ei plattform som er blitt danna i eit samarbeid mellom Massachussets Institute of Technology og Harvard University. Den har over to millionar brukarar.

Det som skil ei MOOC-plattform frå ei plattform som til dømes Fronter, er at det ikkje er eit fast opplegg for eigne studentar, og at MOOC-plattforma har ein del andre funksjonar. Absolutt alle i heile verda kan delta på eit MOOC-kurs. I praksis blir kursa ei blanding av forelesingar, videovisningar og innlevering av og fagfellevurdering på oppgåver. Det er likevel også mogleg å ha eigne kurs for eigne studentar, gjennom såkalla SPOC. Dette avspeglar eit MOOC-kurs, men er tilpassa universiteta sine eigne studentar.

Kilde: Uniforum

MOOC arbeidsseminar 4. juni 2014

Trondheim, NTNU, 4. juni 2014

Åpning med Arne Krokan
BIBSYS satsning på MOOC - Frode Arntsen, direktør Bibsys
Berit Kjeldstad, leder MOOC - utvalget
Fra LMS til PLE, læringslandskap i endring - Leif Martin Hokstad

Workshop - Kom i gang med Canvas 1, 2, 3.

Nettstudenter like fornøyde med studiekvaliteten

Stadig flere nordmenn studerer over nett. Om du pugger foran PC-en, eller tropper opp på forelesninger, har liten innvirkning på opplevelsen av studiekvalitet.

Det viser tall fra Nokuts omfattende undersøkelse Studentbarometeret, der 17 500 norske studenter svarte. Studenter på fleksible studier, som omfatter nettstudier og samlingsbaserte studier, ga studiene sine omtrent like gode skussmål som studenter generelt - 4,0 på en skala fra en til fem, mot 4,1 for studenter generelt.

Resultatene stemmer godt overens med forskning. Nifu-forsker Cathrine Edelhard Tømte har tidligere evaluert en nettbasert lærerutdanning. Studentene hun intervjuet var også godt fornøyde med det faglige innholdet i studiet.

Kilde: Aftenposten

Innlegg om MOOCs og digital læring

Mer utfyllende presentert her.

Kaizena - lydkommentarer i Google dokumenter

Kaizena lar deg legge inn lydkommentarer i Google-dokumenter. særdeles nyttig ved tilbakemelding på studentarbeider.

Kjønnsrollene slår gjennom i utdanningsvalg

Statistikk fra SSB viser at menn og kvinner fremdeles velger tradisjonelt i høyere utdanning. Kvinner stod for rundt 60 prosent av alle fullførte utdannelser på høyere nivå ifjor, men menn var likevel i klart overtall på retninger som sorterer under naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag.

Når det gjelder teknologifag har andelen kvinner i høyere utdanning steget med 10 prosentpoeng siden 1993, mens det har gått noe ned i teknologiutdanningene på lavere nivå.

Andelen kvinner har også økt i pedagogiske fag og helsefag på høyere nivå.

Kilde: DN.no

Helt i orden å begrense adgang til Internett i undervisningen

Vi må ha mer "Fornuftig IKT-bruk" i skolen, slik at det fremmer læring og ikke blir en distraksjon, skriver kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i Aftenposten

Derfor er jeg veldig glad for debatten som Dorthe Hebnes Høybakk og Randaberg skole har dratt opp. Jeg er helt enig i at det er en dårlig utvikling hvis elever bruker tiden på sosiale medier i stedet for å følge med i timen. Skoler burde kunne skru av nettet dersom de ønsker det.
/../
Det blir vanskelig å lage nasjonale pålegg om nøyaktig hvordan IKT-bruken skal være på den enkelte skole. Vi må selvfølgelig ha klare regler som sier at nettet kan slås av, at læreren kan si at PC-en må legges bort, eller at skolen kan ha nettfiltre. Men det er store forskjeller mellom skolene, og en løsning hvor vi påla ved lov at alle skoler skulle ha et bestemt nettfilter, ville slått veldig galt ut.
/../
Og la det være helt klart: Det er lov for skolen å stenge Internett i perioder. Det er også lov å filtrere adgangen. I mange tilfeller tror jeg det kan være svært fornuftig!

Ønsker Pisa-pause

I et åpent brev tar mer enn 80 forskere og lærere fra tolv land nå et oppgjør med politikernes Pisa-fokus.

Brevet er trykket i den britiske avisen The Guardian denne uken, og er adressert til Andreas Schleicher, sjef for Pisa i OECD. Problemene brevskriverne trekker frem, er de samme som dem skolemannen Ole Briseid nylig påpekte overfor Morgenbladet: Pisa overser fag som er vanskelig å måle kvantitativt, og vrir skolenes fokus mot kortsiktige løsninger og økonomisk vekst. Forskerne er dessuten kritiske til at OECD ikke styres demokratisk.

– Pisa er ingen dårlig test. Men resultatene misbrukes av politikere som ikke forstår hvor komplekse dataene er, sier Elaine Wilson, forsker ved Cambridge-universitetet i Storbritannia og en av de 83 som har undertegnet brevet, til Morgenbladet

Kunnskapskonferansen 2014

Kunnskapskonferansen ble arrangert 14. mai 2014 på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Spørsmål som ble tatt opp på konferansen:

• Hvilke kompetansebehov står Norge overfor på områder som velferd og verdiskaping?
• Hvilken struktur vil være best for å fremme kvalitet i høyere utdanning?
• Hvilke finansieringssystemer vil bidra til å skape kvalitet og verdier?

Konferansen ga et overblikk over aktuelle temaer i debatten som nå pågår i utdannings- og forsknings-Norge.

HiOA - Kunnskapskonferansen 2014

Bekymret for store mørketall for uskikka studenter

26 ulike utdanninger står på listen over studier som har krav på seg til å vurdere om studentene er skikket eller ikke til det yrket de utdanner seg til. På lista står det utdanninger innen helse- og sosialfag, barnehage- og lærerutdanning, samt politiutdanning.

Manglende skikkethet kan bl.a. handle om at man viser manglende evne til empati/omsorg, har rusproblemer, psykiske problemer, manglende engasjement/interesse i studiet og manglende evne til å kommunisere og samarbeide. Sjikane i sosiale medier kan også være utslagsgivende.

I 2013 var det totalt rapportert inn 85 tvilsmeldinger om skikkethet ved alle landets høgskoler og universitet viser ferske tall i Database for statistikk om høgre utdanning.

Khrono har satt sammen tallene fra de ulike institusjonene og tabellen finner du her.

Kilde: Khrono

Advarer mot å øve på kartleggingsprøver

De statlige kartleggingsprøvene gjennomføres i hele landet for å identifisere de aller svakeste, slik at skolen kan hjelpe dem. Kartleggingsprøvene skiller seg fra de nasjonale prøvene ved at de er helt like fem år på rad. I tillegg er hensikten kun å sile ut elever som er svake. Prøvene skiller ikke mellom elever som ikke havner under bekymringsgrensen.

Universitetslektor Sture Nome hevder skoler i Oslo øver på prøvene - og advarer mot konsekvensene.

- Du får en svært uheldig feilkilde ved at elever øver gjennom å bruke den samme prøven som skal teste ferdighetene deres. Elever klarer å memorere riktige svar i stavingsoppgaver og drilles i å skille mellom ord. En slik praksis kan være katastrofal for de svakeste elevene.

- Kartleggingsprøvene er en del av styringsverktøyet og blir sett på som et kvalitetstegn ved leseopplæringen, men for mange skoler er veldig gode resultater kun et resultat av at skolene har ødelagt prøven ved å øve på den i forkant. Dette er ikke skolenes, men Utdanningsetatens feil.

Nome påpeker at man kan se svært store variasjoner på samme skole fra år til år. Og skoler som har dårlige resultater på nasjonale prøver har av og til svært få elever på kritisk nivå i kartleggingsprøvene. Dette kan være en indikator på at man øver, mener Nome.

Kilde: osloby

Turn Your iPad Into A Digital Whiteboard

1. Doceri
   Price: Free to try, $4.99 for full version
2. Educreations Interactive Whiteboard
   Price: Free
3. ShowMe Interactive Whiteboard
   Price: Free
4. Whiteboard HD
   Price $4.99
5. Syncspace
   Price: $8.49
6. Jot!
   Price: Free
7. BaiBoard
   Price: Free
8. Groupboard
   Price: Free for 5 students; class sizes available at subscription prices

7 Apps To Turn Your iPad Into A Digital Whiteboard

Plusser på 50 millioner til lærerløft

I revidert nasjonalbudsjett onsdag vil regjeringen legge til 50 millioner kroner ekstra i potten til videreutdanning av lærere, etter det NTB erfarer. Pengene kommer på toppen av de 300 millioner kronene som ble bevilget til formålet i statsbudsjettet for 2014.

Med onsdagens påplussing vil antallet som får tilbus om å ta videreutdanning  øke til 3500

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) brukte mye av taletiden sin på lærerløftet, da han snakket til delegatene på Høyres landsmøte. Han understreket hvor viktig læreren er for å få til sosial mobilitet og muligheter for alle.

Kilde: Aftenposten

Workshop: video i undervisningen

Hvordan kan vi bruke video for å forbedre undervisningen? Hva er mulighetene? Og ikke minst: Hvilke behov finnes i fagmiljøene?

Vi klarer kanskje ikke å svare på alle disse spørsmålene i full bredde, men begynner med en workshop: førstkommende torsdag, den 8. mai, kl 13. på rom A-526 i Nygårdsgaten 112. Påmelding er ikke påkrevd, men send gjerne en epost til joh@hib.no, om du vet du vil komme. Kom gjerne med innspill til hva du ønsker vi kan ta opp.

Workshopen vil absolutt være åpen for inspill underveis, men vi vil begynne med å diskuetere og eksemplifisere hvordan video kan brukes til:

• Foreberedelser
  Hvordan bruke video for å få studentene til å stilel bedre forberedt til det som skjer i klasserommet - Stikkord: omvendt undervisning og skjermforelesninger
   
• Læringsaktiviter
  Hva er video best egnet til?
  Opptak i klasserommet?
  Hvilke muligheter ligger i "interaktiv video"
   
• Etterarbeid
  Kan studentene levere besvarelser i form av video. Hvordan håndtere dette?
   
• Tilbakemeling
  Bli mer effektiv ved tilbakemelding med skjermvideo.

Målet med workshopen er først og fremst å få i gang en faglig diskusjon omkring bruk av video i undervisningen, på tvers av avdelinger og fag, for å kunne ta dette videre og legge forholdene best mulig til rette i tiden fremover.

Jeg tenker at målet skal være å dokumentere hva deltakerne tenker, sammen omkring pubnktene ovenfor. Vi "fyller ut" presentasjonen nedenfor. jeg åpner ikek for fri redigereing, men presentasjonen er åpen for anonym kommentering via denne linken:

Praktisk-pedagogisk ulykke

PPU framstår fremdeles som et tåkelagt landskap hvor teori og praksis er to komponenter som ofte nevnes, men sjelden forenes. Det spørs om ikke målet er for ambisiøst. Et av livets store mysterier er jo nettopp å skulle forene disse to fundamentalt forskjellige størrelsene. Nesten som å blande svart og hvitt og tro at man får rosa bare man rører litt ekstra hardt med penselen i paletten, bytte ut et par artikler på pensumlista, eller kalle den teoretiske seminarundervisningen for «prakticum» for å late som om det er noe praktisk vi driver med.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) kom i fjor med rapporten «PPUs relevans for undervisning i skolen» på oppfordring fra Kunnskaps­departementet. Rapporten er en kartlegging av nyutdannede og aktive studenters oppfatning av PPU. Der kom det fram at den pedagogiske teorien var vanskelig å bruke i det praktiske liv, og mange tidligere studenter opplevde et såkalt «praksissjokk». For å si det enkelt: Det er langt mellom liv og lære. Man lærer ikke å mekke bil av å lese ei bok, og man blir ikke lærer av å fôres med pedagogiske tåke­teorier.

Kilde: Klassekampen.no

Et svik mot ungdommen

Per Thorvaldsen instituttleder for elektrofag, Høgskolen i Bergen , og Harald Åge Sæthre rådgiver ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen, sriver i BT om frafallet i høyere utdanning

Det er en klar sammenheng mellom forutsetninger og gjennomføring, men det betyr ikke at alle med gode forutsetninger fullfører. Faktisk viser flere undersøkelser at et stort flertall av dem som slutter har vist at de faglig strekker til. Å ta opp mange studenter og tro man sitter igjen med de beste etter et semester eller to når mange er sluttet, er en utbredt misforståelse. Tvert imot mister man mange dyktige studenter på denne måten.
/../
Ansvar for egen læring har ridd det norske utdanningssystemet som en mare, og er vår kollektive ansvarsfraskrivelse og svik mot ungdommen. Konsekvensen er blitt at deler av studentmassen er tilnærmet tabula rasa ved studiestart og dermed må utdanningsinstitusjonene vise dem veien inn i akademiene før de kan slippes løs på egen hånd. Vi vet at barn av foreldre med høyere utdannelse i langt større grad velger og fullfører høyere utdannelse.
/../
Er det håp? Absolutt, men da må myter utfordres av kunnskap, noe som krever et større fokus og deling av erfaringer og innsikt. De som eventuelt velger å gjøre noe med frafallsproblematikken forsøker ofte «å finne opp kruttet på nytt», og sitter ofte temmelig alene med utfordringene.

Vi vil foreslå at lærestedene i Bergen tar initiativet til en nasjonal deling av kunnskap på feltet, basert på en helhetlig og systematisk arbeidsmetodikk for å sikre studenters suksess i høyere utdanning.

Les hele debatt innlegget i Bergens Tidende

Fremtidens læremidler

Dagens bruk av digitale læremidler og tanker rundt fremtidig læringsformer var blant temaene på konferansen "Fremtidens læremidler 2014", arrangert av Utdanningsdirektoratet i samarbeid med bl.a. Senter for IKT i utdanningen. Noe av det som ble tatt opp var:

Learning Analytics
I den norske Horizon-rapporten omtaltes læringsanalyse som en av de viktigste teknologiske fremtidsutsiktene for norsk utdanning i et fire til femårsperspektiv. 

Forskning på bruk av læremidler som Kikora og Dragonbox
Øystein Gilje ved Universitetet i Oslo tok blant annet opp funn fra den nylig utgitte Ark&App-rapporten

Den norske Horizon-rapporten

Vibeke Kløvstad fra Senter for IKT i utdanningen presenterte Horizon-rapportens spådommer om fremtiden. Bring Your Own Device (BYOD), samarbeid via nettskyer, spillbasert læring og omvendt undervisning ble spesielt omtalt. 

Brukstall på digitale læremidler fra forlagssiden
Både Norwegian Digital Learning Arena (NDLA) og Gyldendal Undervisning er inne på TNS Topplisten fra TNS Gallup, og på bare ett år økte antallet besøk på Gyldendal Undervisning med 129 %.

Feide og infrastruktur
Ola Berge fra Senter for IKT i utdanningen presenterte Feide. Alexander Henriksen fra Gyldendal Undervisning oppfordret til å se til Danmark, som har utviklet en samlet læremiddelkatalog, benytter universell innlogging og øremerker midler til innkjøp av digitale læremidler.

Den virtuelle matematikkskolen (DVM)
Prosjektleder Frode Løbersli presenterte Den Virtuelle Matematikkskolen

Dataspill i skolen
Jørund Høie Skaug ved Senter for IKT i utdanningen pekte på flere grunner til at vi i dag bør bruke tid og ressurser på spill i skolen:

• det åpner for nye måter å lære på
• flere kompetansemål åpner for dataspill
• det er morsomt og motiverende, og kan være en anledning for elever til å anvende fritidskompetanse
• man kan utvikle ferdigheter utover selve spillet

Fremtidens læremidler – hvilken vei går vi?
Heidi A. Austlid fra IKT Norge forventyet  at vi beveger oss vekk fra lærebøkene, og i retning av flere læremidler – og nye aktører.

• Fullt program kan du se her.

Kilde: Senter for IKT i utdanningen

NTNU og BIBSYS inviterer til arbeidsseminar om MOOC

Introduksjoner til tema av førstemann ut i Norge med MOOC, professor Arne Krokan, om satsningen på Canvas og edX fra Bibsys’ Frode Arntsen og siste nytt fra MOOC - utvalget ved prorektor Berit Kjeldstad, NTNU.

Seminaret skal gi matnyttige tips til dere som har en «MOOC i magen», eller allerede er i gang med utviklingen av en MOOC. Møt andre som er i samme båt, diskuter og få inspirasjon.

Dato: 4. juni 2014
Tid: 10.00 - 15.30
Sted: R8, Realfagsbygget, Gløshaugen, Trondheim

Applikasjon for mikrolæring - HiBapps

Et av de strategiske prosjektene som vi jobber med ved Utdanningsseksjonen og Senter for nye medier, er knyttet til det vi kan kalle mobil mikrolæring.

Tanken er å lage en prototype i år, teste denne, og søke Norgesuniversitetet eller andre finansieringskilder for å lage et verktøy for høyere utdanning. Løsningen er foreløpig på skissestadiet, men vil relativt raskt bli til en prototype som vi kan teste mot reelle brukere. Videre må dette bygges inn i et mer omfattende rammeverk, ikke minst for å holde orden på statistikk og kanskje la brukerne konkurrere med hverandre.

Les mer på utviklerbloggen: Micro-learning

Itslearning ved AHS

Noen litt løse notater fra en samling ved AHS, der bruk av LMSet ble diskutert.

Serious eLearning Manifesto

• Read the manifesto

Serious eLearning Manifesto

Hvordan skal de føles å være student?

Anders Kvernmo Langset ble nylig valgt til leder i Norsk studentorganisasjon. Han svarer slik på spørsmålet: «Du skal bli litt presset, men føle du får noe tilbake».

Godt sagt, men så har jo Kvernmo Langset gått en god skole :)

Vi kan dessuten snu perspektivet og spørre: "Hvordan skal det føles å undervise?" Svaret bør da kunne bli noe i retning av: «Du skal presse dine studenter litt, men føle du gir noe tilbake».

Kilde: DN.no

Innfører tøffere karaktersetting

Det blir mye vanskeligere å få toppkarakter på masteroppgaven, melder NTNU i en pressemelding. Hele karakterskalaen, fra A til F, skal brukes.

Ifølge prorektor for utdanning ved NTNU, Berit Kjeldstad, gir dagens praksis et misvisende bilde for kommende arbeidsgivere, og er urettferdig overfor de dyktigste.

Kjeldstad mener arbeidsgiverne må være klar over at en kandidat med karakter D kan ha lært mer enn nok til å utføre sin oppgave på arbeidsplassen. Hensikten med den nye instruksen til karaktersettingen skal være at mindre overlates til skjønn. I tillegg skal faglærer være mindre involvert i karaktersettingen for å minske den personlige tilknytningen som av og til kan ha spilt en rolle.

Kilde: Universitetsavisa

Stedsbasert læring med videovandring

Under et møte med KORO i dag, om kunsten på Kronstad, nevnte jeg et utviklingprosjekt knyttet til stedsforflytning ved hjelp av lyd. De som er mer bevandret på hva som foregår på kunstfeltet tipset dermed om dette prosjektet av Cardiff / Miller. Nå er det mye som kommer opp når en ser ting som dette, men i denne sammenhengen tenker jeg blant annet på potensiale for å lage lokaliserte læringssekvenser på en ganske enkel og tilforlatelig måte - sekvenser som altså skal oppleves som video med lyd, på det stedet der opptakene ble gjort.

Svaret er nye metoder - Hva var spørsmålet?

Ved Kim Kantardjiev, Nokut, under HiBs utdanningskonferanse 2014

Nevner MOOCs som den store trendtingen i høyere utdanning for øyeblikket, der ulike former for ny teknologi er i fokus. Studierbarometeret er tydelig på at det er for lite individuell tilbakemelding - MOOCs er neppe svaret på dette i seg selv.

Studentperspektivet finne ikke som sådan, det må aktivt skapes. Forventninger hos studentene skapes i møtet med utdanningene og praksis. Tenker oss en utvikling der vi stadig får bedre informasjon om hva studentene, men dette dreier seg stort sett om kvantitative data. Ingenting slår engasjement. Viktig at studiene utfordrer studentene faglig. Ved HIB er det faglige engasjementet ganske høyt, ifølge Studiebarometertet.

Pris for fremragende undervisning

Prisen for fremragende undervisning ble delt ut for første gang, under HiBs utdanningskonferanse.

Rektor innledet med å fremheve at målet med prisen er å trekke frem fremragende undervisere og læringsarenaer. Prisen skal bidra til høyere kvalitet i utdanningene og fremme HiB som institusjon

De nominerte til prisen for fremragende utdanning var: Signe Steinkopf, Thomas Impelluso, Petrin Eide, Kari Sælemyr, Silje Mæland, Harald Kryvi, Kjartan Sørland og Solfrid Mykland

Vinneren ble Silje Mæland, som blant annet fikk prisen fordi hun underviser kunnskapsbasert og er flink til å trekke inn egen praksis. Hun er opptatt av å få tilbakemeldinger og bruker dette til å forbedre egen undervisning, og er støttende for studentene.

Om MOOCs under Biblioteksmøtet 2014

Innlegg under bibliotekmøtet 2014 i Trondheim.

• Hva er MOOCs?
• Hvordan brukes de?
• Hva kan de føre til?

Last ned handout (PDF - 32 M)

Crossing Borders - bruk av IKT på tvers av landegrenser

Margunn Rommetveit og Olbjørg Skutle er ansvarlige for prosjektet Crossing Borders. Dette er en internasjonal modul tilknyttet vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen. 3. -års vernepleierstudenter ved HiB samarbeider med bachelorstudenter fra Inholland University, the Netherlands og Mittweida University, Saxony, Germany og med masterstudenter fra University of Maine at Matchias, USA.

I første del foregår samarbeidet i de lokale gruppene fra respektive deltakerland. Andre del av Crossing Borders, Ways to Improve Participation ( 10ECTS) består av i alt 6 gruppebaserte videokonferanser, der gruppene er satt sammen på tvers av landegrenser. Studentene må forhandle seg fram til felles målgruppe og problemstilling og skriver en artikkel basert på innhenting av data i hvert hjemland.

Videokonferansene ledes delvis av lærerne og av studentene selv. Tema og fokus i videokonferansene bestemmes ut fra studentenes læringsbehov og den fase deres arbeidsprosess befinner seg i. I slutten av denne delen er det en uke hvor en møtes fysisk i et av deltakerlandene hvor en jobber intensivt i gruppe med artikkelen. Lærere som er involvert i emnet fra de ulike land er til stede hele uken og gir veiledning.

I tillegg til videokonferanser ble det benyttet Skype, Google Docs og Facebook til å kommunisere med hverandre og drive prosessen framover.

Les mer om prosjektet: Elæringsprosjekter ved HiB: Bruk av IKT på tvers av landegrenser

Millionpremie til utdanningskvalitet

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, Nokut, lyser ut Utdanningskvalitetsprisen 2014. 1 million kroner går til et universitet eller en høyskole som har anstrengt seg ekstra for å bedre utdanningskvaliteten.

Alle fagmiljøer ved universiteter og høgskoler kan søke. Kriteriet er at man kan vise til innovative tiltak som kan dokumentere resultater for studiekvaliteten. Studenter og fagpersonale må samarbeide i alle faser av prosjektet. Søknadene vil bli vurdert av en komité av tre tilsatte ved universitet/høyskole og en studentrepresentant.

Fristen for å søke går ut 2. juni.

• Les hele utlysningen
• Les statuttene
• Mer om prisen og vinnerprosjektene

MOOCs handler for om penger - det også...

En europeisk MOOC-rapport, utgitt av European University Association (EUA), advarer om at inntjening kan stå i veien for kvalitet og behov for utdanning. Rapporten konkluderer blant annet med at MOOCs (Massive Open, Online Courses) har et betydelig økonomisk potensial, men at utviklingen domineres av noen få tilbydere av digitale plattformer for kursene.

Kilde: Norgesuniversitetet

For slapp karaktersetting

DN Talent skrev i forrige uke om det flere kaller en inflasjon av toppkarakterer på masteroppgaver. C («god») er i praksis blitt dårligste karakter. Ser man på alle karakterer gitt på alle nivåer er fordelingen noe jevnere. Men av mer enn 860.000 registrerte karakterer i 2013, er like fullt to tredjedeler i den øverste delen av skalaen.

Det er for raust, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Han ser det nemlig i kombinasjon med at norske studenter på bachelor- og masternivå i snitt oppgir å bruke 29 timer på studier i uken, noe han mener er altfor lite.

– Det burde være et mål at norske studenter skal bruke en normal arbeidsuke på studiene sine, men da må jo selvfølgelig kravet fra institusjonene være sånn at det er verdt å bruke mer tid på studiene. Det er hele poenget. Det vil være fristende for noen å si at dette viser at norske studenter er late eller giddalause. Det mener jeg er feil. Dette peker i stedet peker på at forventningene til studentene er for lave, sier Røe Isaksen.

Arkitektstudentene bruker nesten dobbelt så mye tid på studiene som pedagogikkstudentene. Likevel får 80 prosent av både pedagogene som arkitektene som får A, B eller C på eksamen.

Kilde: DN.no

«Connected Learners»

Elever ved Sandvika videregående skole begeistrer lærere over hele verden med sin digitale lærebok «Connected Learners: A Step-by-Step Guide to Creating a Global Classroom» - en guide som skal koble klasserom, lærere og elever over landegrensene.


Les også:

• PC-bruk i timene: Facebook, spill, blogger, chat, nettaviser og litt fag
• Lite hjelpende hjelpemidler
• Læreren som digital rollemodell
• Ny rapport: Lærerstudenter får for dårlig dataopplæring

Kilde: Aftenposten

Learner Experiences with MOOCs

Chapter 1: How do learners experience open online learning?
George Veletsianos, PhD

Chapter 2: Searching for Extraterrestrials, One Video Lecture at a Time
Jennifer Ramirez

Chapter 3: MOOCs: Falling Short of What Online Learning Could Be
Michael Ota

Chapter 4: Culinary Creations from the Online Chef
Mary Bisheh

Chapter 5: MOOCs made me see the potential of online learning
Hui-chieh Chen

Chapter 6: Free, but monotonous and frustrating?
Afriannoor Miradinata

Chapter 7: Tales of a MOOC Dropout
Cindy Londeore

Chapter 8: What I Learned From And About MOOCs
Bahaa G. Ghobrial

Chapter 9: Learning about MOOCs by being in one
Mihyun Lim

Chapter 10: How I Learned to Stop Struggling and Translate the Web
Anne Valauri

Chapter 11: Becoming a DJ: Learning How to Mix Electronic Music via the Open Web
Michael Mendoza

Contributors
Acknowledgments¨


Learner Experiences with MOOCs and Open Online Learning

Produktivitet og høyere utdanning

Dagens finansiering av høyere utdanning belønner dem som utdanner flest studenter. Nå skal den nye Produktivitetskommisjonen, vurdere om dette går på bekostning av kvaliteten.

- Det er allmenn bekymring for de sterke insentivene til kvantitet i høyere utdanning, og for at kvaliteten i det fragmenterte utdanningssystemet ikke er god nok, sier utvalgets leder, Jørn Rattsø, til Universitetsavisa.

- Danskene har gjort interessante analyser av høyere utdanning og har funnet at høyere utdanning ikke produserer den kompetansen landet trenger for å bedre produktivitetsutviklingen, sier Rattsø.

Da kommisjonsleder Sørensen ble intervjuet i den danske Universitetsavisen i februar, slo han fast at humanistene har hatt vesentlig høyere arbeidsledighet enn gjennomsnittet av akademikerne. Den danske kommisjonen anbefaler at bevilgningene styres ut fra hvordan det går med studentene på arbeidsmarkedet. Anbefalingene fra kommisjonen har ført til at åtte danske universiteter nå lover å utarbeide statistikk over jobbmulighetene for de enkelte utdanningene.

Rattsø mener dette kan være interessant for Norge også:

- Det må selvfølgelig alltid være en balanse mellom utdanningssystemets kapasitet og arbeidslivets behov for de mange typer kompetanse. Det kan være verdt å se på hvordan denne mekanismen fungerer nå.

Den første rapporten fra Produktivitetskommisjonen er ventet om ett år.

Kilde: Universitetsavisa