Åpning med Arne Krokan
BIBSYS satsning på MOOC - Frode Arntsen, direktør Bibsys
Berit Kjeldstad, leder MOOC - utvalget
Fra LMS til PLE, læringslandskap i endring - Leif Martin Hokstad
Workshop - Kom i gang med Canvas 1, 2, 3.
Ragna Berge, seksjon for fjerundevisning NTNU, innledet til en video med Arne Krokan.
Krokan forteller at 200 har tatt eksamen ved “Teknologiendring og samfunnsledelse”, ut av 1000 studenter totalt. Det totale omfanget består imidlertid av flere ulike grupper, der de som fulgte MOOCen i liten grad tok eksamen.
Canvas annerledes enn en tradisjonell LMS. Mer et publiseringsystem, der en bygger opp kurs i form av moduler - disse kan presenteres i rekkefølge. Modulene inneholder sider. Canvas finnes som open source, men en fullversjon må til for å få tilgang til læringsanalyse.
Teorier om ulike former for læring
- Behaviourisme - innenbærer at en gjennom undervisningen forsøker å etablere positive forsterkere. Finne de rette forsterkerne for den enkelte bruker, noe man f eks er flinke til å legge til rette for i spill
- Kognitiv læring - studentene bygger skjermaer og knytter disse til begreper, linke disse. Tjenester som mindmapping, tagging, begrepskart. Språktjenetesre som Duolingo er et eksempel som legger til rette for denen formen for læring
- Sosialkonstruktivistisk - flere lærende forhandler om mening. Kan handle om å skrive sammen, utfordre hveradre og bygge kunnskap i fellesskap
- Konnektivistisk - læring sett som noe som skjer i nettverk. Studentene kobler egne aktiviteter, via sosiale medier, til andres aktiviteter. legger vekt på å utvikle sitt eget personlig læringsnettverk
Viser til Curatr, som innfører kuratorperspektivet - dvs ulike muligheter for at studentene kan vise ting til hverandre
Frode Arntsen fra Bibsys tok utgangspunkt i at grensene mellom biblioteksressurser og andre ressurser i undervsningen blir stadig mindre klare. Viser til at ideen om MOOCs begynte med MITs Open courseware for drøye ti år siden, altså som en tilgjengeliggjøring av innhold. EdX er i dag MITs måte å strukturere åpne ressurser på.
Arntsen har inntrykk av at det Norgeer mange som jobber med kurs som peker fram mot en eksamen. Dette henger trolig sammen med finasnieringsmodellene i Norge. Kan til en viss grad stå i motstrid til åpent innhold.
I Norge er det massive kurs (dvs titusenvis av deltakere) lite sannsynlig, selv for populære tilbud. Innenfor det norske språkområdet snakker vi i praksis om Open Online Courses, og dels om SPOC - Small Private Online Courses. I sistnevnte kategori kommer kurs som benytter f eks Canvas for bedriftsinnterne kurs. Detet på grunn av egenskaper ved de nye teknologiene som muliggjør en annen for form skalering enn hva de tradisjonelle verktøyene kan tilby.
Arntsen mener EdX utvikler seg tilsynelatende raskere, men Canvas fremstår per i dag som et mer modent produkt. Ennå ikke klart hva som kommer ut av samarbeidet mellom EdX og Google - mooc.org skal lanseres i løpet av juni 2014.
Institusjonenes motivasjon er gjerne knyttet til omdømme, rekruttering og en form for Public Service
Harvard and MIT Release srubbed MOOC data
Bibsys står bak MOOC.no, men legger ingen begrensninger på plattform. Høgskolen i Bergen har i dag flere åpne tilbud på nett. Vi legger ut ett av disse - Multirmediejournalistikk - via MOOC.no
Magnus Nohr, Høgskolen i Østfold, jobber med IKT for lærere
Presentasjonen
Nohr forteller at han har vært en stor tilhenger av å filme egne forelesninger. Benytter YouTube og er fornøyd med dette. Understreker betydningen av skalerbarhet. Ble bevisst på ulike læringsstiler gjennom sine egne erfaringer med dyskleksi. Har dermed fordeler av å kunne knytte egen læring til en auditiv læringsstil. Nohr mener derfor vi bør filme forelesninger, men han har likevel sluttet med dette selv. Lager i stedet kortere videoer for omvendt undervisning.
Nohr har i sin masteroppgave undersøkt ni forskjellige klasser der minst 50% av undervisnigen er knyttet opp mot video. Han fant ut at hele 90% er fornøyd eller svært fornøyd med video som læringsressurs. Bare fire prosent er negative. Et annet interessant funn er at svært få studenter benytter bare smarttelefon. De fleste sitter stille på arbeidsplassen, hjemme foran PCen når de benytter video. Det er klart at de aller fleste studentene jobber på den samme konsentrete måten som de har gjort tidligere, med andre medietyper.
Studentene er lite interessert i å møte på kampus - erfaring fra prosjektet eStudent - Grensesløs overgang mellom campus og nett. Studentene er også lite interesserte i synkrone formidlingsformer. Studentene ønsker helt klart flipped classrom i setdet for tradisjonell undervisning. Flipped classrom er ikke bare online, det er ikke bare video, det erstatter ikke læreren med video. Resultatet er snarere mer læretid for de som trenger det mest. Fleksibilitet er dessuten noe som verdsettes, og det gir andre muligheter for tilpasset opplæring. Studentene bruker imidlertid ikke muligheten til å ha en workshop med læreren. Understreker betydningen av det asynkrone - noe som også ligger i MOOCenes natur.
“Det tar tusen timer å lage en MOOC”. Nohr siterer her Arne Krokan. Må derfor bygge videre på noe som vi har fra før. Vil bruke de sammen videoene som han tidliger brukte til flipped classroom.
Forholdet mellom metoder og tidsbruk og karakterer. Her er Nohrs funn at de som har brukt mest video og digitale tester er de som får de beste karakterene.
For min egen del er det fristende å tilføye at det ikke nødvendigvis er mediebruken i seg selv som har denne effekten, men variert mediebruk kan føre til at studentene bruker med tid på læringsarbeidet. Mer tid brukt til å arbeide med fagene er åpenbart noe vi må jobbe med i mange fag.
Ifølge Nohr har det nærmest vært en månelandig å tilfredstille administrasjonen formelle krav. Fleksibelt opptak. Dette var ikke lett å få til. Alle som har lyst å delta er en gruppe som lar seg håndtere fleksibelt, mens de som også vil ta eksamen er en annen gruppe der en må bruke tid på det formelle. Også for denne siste gruppen har de fått til et feksibelt opptak, fra 15. august til 15. oktober.Administrasjonen trenger minimum fire uker før eksamen for å vurdere om studenten oppfyller de formelle kravene. Disse studentene kommer inn i et eget Canvas-rom med til innleveringsmapper.
Jobber med å få til en form for helpdesk, i LMS, på Facebook og telefon. Vil benytte Canvas med forumer for å ha en ryddigere diskusjon enn hva en får til på Facebook.
Erfaringer fra Futurelearn sier at det er helt entydig at studentene følger den oppstatte progresjonen i studiet, noe som kan tale for at det er lettere å få til diskusjoner som er noe mer synkrone.
How video Production affects studens engaement. An empirical study of MOOC videos.
Denne studien viser at studentene liker Kahn-academy stilen fremfor videoforelesninger.
Studentene ser videoene raskere enn den normale avspillingshastigheten - setter opp hastigheten på YouTube. Nohrs funn sier noe om den ideelle lengen på video. 42% sier 11-20 minutter, mens 28% ønsker 5-10. Internasjonale tall tilsier at studentene hopper av etter 5-6 minutter
Studentene bruker mer tid på videoen enn avspillingstiden - gjerne dobbelt så lang tid
Neste nivå er korte videoer med interaktivitet. Ønsker deretter å gå videre til en adaptiv læringsform - jo mer en bruker av en type ressurser desto mer får en av denne formen. Gyldendal med læringsplattformen Knewton mener de har en løsning på dette.
Mappe med ti moduler. Koster 2500,- per student å sensurere og trenger et stort sensorkorps.
Berit Kjelstad, Utvalgsleder MOOC-utvalget, som kommer med sin NOU den 16. juni
NOUen vil etablere språkbruk og begrepsapparat. Kommer med en mer utdypende definisjon enn den som ble presentert i delrapporten. Kjelstad viser også til at det kom en del interessant problemstillinger knyttet til medlemmer i utvalget fra næringslivet.
Utvalget er positiv til utviklingen, knyttet til at utdanningene blir med transparent. Mener også at dette vil stryke kvaliteten på utdanningene ved at en får større fokus på læring. Vil gjøre lærerens rolle mer krevende - må ha større fokus på studentenes faktisk utbytte.
Det skjer så mye for tiden at MOOC-begrepet trolig vil overtas av noe annet i løpet av ganske kort tid. Samtidig er det stort spenn i laget innen sektoren. MOOCs-lignende tilbud er mest bruk innen etter- og videreutdanning. Vil trolig se en utvikling der de som har jobbet mye med dette tar nye kliv. Et bra sted å begynner er med å se på hvor mange av institusjonenes studietilbud som en mener det finnes det en ekvivalent MOOC på. Studentene plukker fort opp disse tilbudene.
Skal en gi studiepoeng? Utfordringer knyttet til kopetansevurdering når studentene kommer med MOOC-kurs fra mange plasser. Institusjonene må bli mer fleskible mener MOOC-utvalget. Samtidig ser et eget utvalg på realkompetansevurdering.
Skal en komme med en godkjenningsordning av tilbydere av MOOCs. I andre land snakkes det om dette. I Europa kan en se for seg prosesser knyttet til Bologna. Utvalget gir ikke noen svar på dette punktet. Skal UHR gjøre noe med dette. Kjelstad ber om innspill knyttet til dette.
Utvalget vil anbefale et det etableres et eget miljø for læringsanalyse fra 2015 - Learning Analytics - men utvalget sier ikke noe om hvor et slikt miljø bør plasseres
Bør videre gjennomgå virkemiddelapparatet - gjerne sammenligne med forskningsområdet - hvordan utvikle konkurransearenaer som kan utvikle utdanning.
Må se på fleksible måter å dele gevinsten ved studiepoengproduksjon.
Videreutvikle digital kompetanse hos de ansatte i sektoren.
Infrastruktur på nasjonalt nivå - utrede om det er hensiktsmessig med en nasjonal portal
Næringslivet ønsker MOOCs for ulike områder. Åpenbart et marked som utvikler seg raskt. Hvordan skal UH-sektoren møte dette? Noen andre kan komme å ta markedet, gjerne med tilbud som ikke er forskningsbaserte. Denne formen for utdanninger den den som er bærekraftig over tid. Må rigge sektoren slik at vi kan møte etterspørselen.
Legge inn samarbeid med næringslivet som en indikator?
Årlige bevilgninger til kvalitetsutviklling og teknologisk infrastruktur.
Må se på hvordan utvikling av utdanning kan føre til opprykk og meritering.
Norgesuniversitetet er i dag nesten den eneste konkurransearenaen. Må få opp flere slike arenaer, og sørge for følgeforskning.
For egen del vil jeg føye til at tidligereITU i sin tid hadde slike midler, en ordning som var svært bra. Dette har blitt helt borte med IKT-senteret.
I siste sesjon før workshopen understerker Leif Martin Hokstad at det må være en tydligere relasjon mellom undervising og læring. En skal ikke kimse av selvdannelsen, jmf Gadamer, men dialogen har også stor betydning. Mye av den tause kunnskapen kan ikke læres på andre måter enn å være med i praksis. Peer to peer mangler elementer av det asynkrone kunnskapsforholdet mellom mester og lærling.
Må unngå interaksjon for interaksjonens skyld, og knytte interaksjon til kunnskapsoppbygning.
Vet lite om den konkrete betydningen av evalueringsformene, annet enn at dette er et område som må utvikles.
MOOC- deltakere er gjerne mennesker som allerede har en grad. De fleste tok gjerne sin utdanning for 15-20 år siden. På Arne Krokans kurs var de fleste i førtiårene.
I fjernunderviningssammenheng med det slått fast at den viktigste kunnskapsoverføringen skjedde gjennom å knytte kunnskap til narrativer.
Spørsmål om hvorvidt lærene bruker mye tid på å grave fram informasjon. Mye som tyder på at også lærere, på samme måte som studentene, ender opp med å falle ned på det første og beste.
Forholdet mellom kompetansemål og pensum. Kompetansemålene fristiller på mange måter undervisningen i forhold til et fastlagt pensum. Allerede i tiende klasse begynner en å jobbe bevist med hvordan en finner informasjon og utvikler kunnskaper i forhold til klart definerete kompetansemål.
Studentene er i liten grad villige til å bruke tid på læringsarbeidet. Samtidig vet en at de som lykkes best er de som evner å bruke mye tid på å lære seg noe. “Time on task”. Må designe læringsforløpene på en måte som sørger for at studentene bruker mer tid. Identifisere punkter i et fag som må forstås før en kan komme videre i faget.
Mot slutten tok Frode Artsen opp hvordan portaler som Corsera blir den som brandes, på bekostning av de enkelte institusjonene. Dette er noe av bakgrunnen for at Bibsys ønsker å tilby en egen protal. Bibsys ønsker ikke noen plass til fortrengsel av instutsujonenens egen branding.
Arntsen viser til de amerikanske levarndørenes tilrettelegging for at deltakerne kan treffes via Meetup.com. New York public Library har gjort en avtale med flere MOOC-leverandører og legger til rette for møter med veileder.
De fleste MOOCs tilbyer en form for kursbevis, deretter et Verified Certificate, på toppen av dette kommer studiepoeng. For de to siste kategoriene betales det normalt for dette.
Kan en selge et møte med en fagperson. kan bli et marked fr denne typen verdiøkende tjenester.
Fra workshopen, der Canvas var tema. Tok utgangspunkt i erfaringer med Teknologiledelsen og samfunnsedring 7,5 sp. Dette var et godt etablert kurs da en gikk i gang med å gjøre denne til en MOOC. En svært klar erfaring var at det er viktig å avklare studentens forventninger, ikke minst i forhold til betingelsene for å ta eksamen.
Hvilket faglig nivå skal en legge seg på? EVU-kurs ligger gjerne på masternivå.
Sette betingelser for tidsramme. Når starter en og når slutter en.
Må involvere både fagfolk, teknisk personale og administrasjon, selv om det er et åpent tilbud. Må tydeliggjøre hva som studentene kan forvente fra de ulike involverte. Må gå ut fra at alt som kan misforstås vil bli misforstått, og sørge for å ha en supportstruktur på plass. Ha klare rutiner for hvor en ruter diskusjonene.
NTNU ha per i dag ikke noe apparat som tar seg av oppgavene utenom de faglige funksjonene. I dette prosjektet har Bibsys vært en teknologileverandør. Nevnes at NTNU nå er i en situasjon der en må begynne anbudsrunden for LMS på nytt. Kan se for seg at en får en kravspesifiksjon som inkluderer MOOCs.
Fikk ikke peer-reviewing til å fungere skikkelig, gitt at dette forutsetter at deltakerne er på samme sted. Understrekes at det må være et system for progresjon. Trusselen om å bli kastet ut er i denne sammenhengen effektivt.
UiO har kjørt en pilot, der de har gode erfaringer med at alle spørsmål skal stilles i forum. Ingen problemer med navigasjon, quizer eller avspilling av video. Tror en vil få minimalt med problemer, siden er har gode informasjonssider.
Hvordan løse diskusjoner når det blir svært mange deltakere. Har brukt en løsning der det lages separate rom for fem ulike kurs - klarte ikke å samkjøre fem ulike grupper i samme forum. 8-900 deltakere fordelt på alle disse gruppene.
Vesentlig å få på plass de interne forholdene - administrative rutiner, særlig knyttet til support.
EdX er så langt en ren MOOC plattform og kan ikke takle innleveringer. UiO hadde kanskje valgt denne om det ikke var for dette forholdet. Lett å komme i gang med denne løsningen, men den er best til enkle ting. Noe mer LMS-funksjonalitet i Canvas.
Nevnes et savn knyttet til progresjonsmulighet i Canvas. Dette har edX.
Ikke veldig lett å finne fram i innholdet i Canvas. Ikke minst dersom en kommer fra LMS- (ITsL og Fronter) tankegangen. Greit når en først kommer inn i hvordan ting fungerer.
EDU2.0.org har en mengde moduler som kan puttes inn i Canvas
Fått tilbakemelding på at det blir litt for mye av de samme presentasjonsformene i Krokans kurs. Kan gjerne benytte flere verktøy parallelt. Erfaring med at diskusjoner på Facebook er veldig her og nå, måtte scrolle langt ned for å finne temaer fra tidligere.
Kuttet ut “Samarbeid”, siden dette ikke fungerte med mange hundre mennesker
Funksjon for studenten der vedkommende kan sette status for seg selv, f eks “Ferdig”, “Må se mer på”, “Ikke sett”.
Funksjoner for selvstesting knyttet til å oppfylle neon krav før en får åpne eneste modul.
UIO Exphil avslutter hver av de fjorten modulene med en quiz, og forutsetter mer enn 75% riktig for å komme videre.
Canvas har ikke kobling mot FS, men får en data ut av FS kan en få det inn i Canvas gjennom en manuell registrering. Bibsys skal kunne håndtere pålogging via Feide.
Canvas sitt innleveringsverktøy fungerer fint. Instructure sin versjon inneholder mulighet for å spille inn video eller lyd i kommentarfeltet. Dette er foreløpig ikke på plass i Bibsys sin versjon
Hvordan legge til rette for ulike læringsstiler. Ingen gode svar på dette i form av systemløsninger.
Skal vi samarbeide med andre? Ofte er dette i dag knyttet til enkeltpersoner. Bør det komme incentiver om å samarbeide.
Bibsys vil tilby verktøy til sektoren. De har så langt finansiert dette selv. Finansieringen av Bibsys kommer fra institusjonene, dvs bibliotekenes bruk av felelstjenetser. Har så langt brukt litt av de midlene en får fra KD. Har tatt opp finansieringen med KD, og antar at dette vil bli omtalt i NoUen den 16. juni. Håper det settes av midler til infrastruktur. Tror det er lurt å få til felles løsninger på dette området. Departementet har så langt sagt at Bibsys må dekke inn kostnadene gjennom avgift.
Jo flere som benytter seg av tjenesten, desto rimeligere blir det for den enkelete. Kan en løsning være at bibliotekene bruker penger på dette. En prisstruktur som er knyttet til antall studenter kan i verste fall føre til at en må stenge MOOCen. Bibsys er i ferd med å få på plass en avtale med Instructure. Spørsmål om dette er noe som kan komme inn i Uninetts tjenesteavgift. Uninett ser på LMSbiten mens Bibsys tar seg av det som går i retning MOOC.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar