4. juli 2014

Juridiske problemstillinger knyttet til digital vurdering og eksamen

På oppdrag fra ekspertgruppen for digital vurdering og eksamen har en arbeidsgruppe av jurister utarbeidet en rapport som gir en oversikt og gjennomgang av de juridiske utfordringer innenfor feltet.

I arbeidet med utredningen har gruppen lagt til grunn eksamensprosessen fra begynnelse til slutt, og derfra tatt utgangspunk i følgende tre gjennomføringssituasjoner for digital eksamen:
  • Eksamen på institusjon på institusjonens utstyr
  • Eksamen på institusjon med eget utstyr
  • Eksamen utenfor institusjon på eget utstyr
Utredningen er delt inn i fem hovedtemaer med ulike underproblemstillinger. De fem hovedtemaene er:
  • Bruk av studentens eget utstyr ved gjennomføring av digital eksamen.
  • Administrative problemstillinger.
  • Rettigheter, plikter og ansvar.
  • Krav til autentisering.
  • Behandlinger av personopplysninger relatert til gjennomføring av digital eksamen.

Her kan du lese rapporten i sin helhet (PDF)

Via Norgesuniversitetet

2. juli 2014

Tilgjengelighet for alle på nett

De nye forskriftene for universell utforming av IKT-løsninger trådte i kraft 1. juli. Forskriftene gjelder blant annet nye nettløsninger som henvender seg til allmenheten og som er kjøpt eller bestilt etter 1. juli 2014. Både private og offentlige virksomheter, lag og organisasjoner må følge forskriftene.

Forskriftene kan leses på nettsidene til Difi.

Ingelin Killengreen, direktør i Difi, skriver i Computerworld at universell utforming innebærer at brukerne – uansett alder, funksjonsevne og utdanningsnivå – på en god og enkel måte skal kunne ta i bruk både nettsider og automater som de møter i hverdagen. Eksisterende ikt-løsninger har tiden frem til 2021 på å gjøre løsningene universelt utformet. Det er gitt en såpass lang frist, for å ta hensyn til at dette er løsninger som skiftes ut over tid.

Representanter fra ikt-bransjen uttrykte det treffende i et innlegg i Aftenposten tidligere i år: «Tekstede videoer er bra for hørselshemmede, men også for pendleren på toget. God lesbarhet er bra for synshemmede og de som «bare» har glemt lesebrillene hjemme. At nettsidene kan brukes med tastatur er bra for en med nedsatt motorikk og en med senebetennelse.»

Se også Difis uu-skole som presenterer kravene gjennom eksempler og løsningsforslag.




Brukerfokus og klart språk når du skriver er også viktig for å gjøre nettløsninger mer tilgjengelige. Seminaret ”Lytt til brukeren!” om brukerinvolvering i klarspråkarbeidet, se video fra seminaret her.

Kilde: Norsk design- og arkitektursenter

Harvard og MIT presenterer fakta om MOOC

Harvard og MIT har offentliggjort erfaringer fra sine første 16 edX MOOC-er. Rapporten byr på ny kunnskap. Blant annet vet vi nå mer om hvem som tar ulike MOOC-er og hvor mye av kursinnholdet de har fått med seg.
  • Et stort flertall av MOOC-studentene er menn (76 %)
  • Flertallet av MOOC-studentene har høyere utdanning fra før 
  • Gjennomsnittsalderen på MOOC-studentene er 24 år
  • En tredjedel av MOOC-studentene er fra Nord-Amerika 
  • Nærmere halvparten av MOOC-studentene ser aldri på noe av kursinnholdet
  • Europeiske MOOC-studenter leser mer kursinnhold enn studenter fra andre verdensdeler
  • MOOC-studenter med doktorgrad leser mer kursinnhold enn andre
  • Studenter som tar flere MOOC-er leser mer kursinnhold enn dem som tar bare ett kurs
Disse funnene er ikke bare oppmuntrende, men det skjuler seg nok mye bak store tall. Rapporten sier dessuten lite om MOOC-studentenes motivasjon. Hvilket kursinnhold syns de er mest engasjerende og interessant? Hvordan endres motivasjonen utover i kurset?