Spissformulert er det slik at institusjonene fremstiller det som om de finansieres lavere enn gjennomsnittet, men leverer bedre enn gjennomsnittet. Stasråden savner større grad av selvrefleksjon omkring hvilke utfordringer man står ovenfor.
Mål om å komme et steg videre i arbeidet med strukturmeldingen
Hvordan tilpasse kartet til terrenget. Stjernø foreslo 8-10 regionale utdanningssteder. Dette var mer en debattstarter enn en fasit. Hvor havner vi mellom dette, og dagens femti intitusjoner? Ser et bilde som til en viss grad går i retning av Stjernø.
Hele hensikten er å få til mest mulig robuste institusjoner. Vil bruke tid på å sørge for at små institusjoner ikke blir stående igjen alene.
En del av høgskolene som vil operere med status quo ligger usikkert an.
Nevner NTNU som sentral, og en flercampus modell. En slik modell kan imidlertid skape en del utfordringer på nordvestlandet. Fire institusjoner peker på hevrandre: HiBU, HiVE, HiT, UiS og HSH (UiS og HSH nærmer seg hverandre etter vennlig, men bestemte oppfordringer). Ønsker å gå for disse forslagene.
I Nordnorge er premisset to universiteter og samisk høgskole.
HiB og nordover til Molde har alternativer i mange retninger. Slår vi alle disse sammen er ikke rådene entydige. Kommer derfor med en utfordring. På Østlandet ser en konturene av to store profesjonsuniversiteter. Tror flere bør tenke i retning av 2. og 3. alternativene.
Hvordan kan vi organisere forsking på store samfunnsutfordringer når forskningen i dag er fragmentert?
Femårig master i lærerutdanningen krever at alle institusjoner kan tilby hele løpet. Kan imidlertid bytte institusjon for å ta masterdelen.
Kunsthøgskolen i Bergen foreslår en sammenslåing med Griegakademiet.
Alt henger sammen med alt. Kunnskapsdepartementet har ansvaret for den samlede strukturen, og er beredt til å ta noen upopulære valg. Vil begynne fusjonssamtaler i løpet av ganske kort tid.
Ønsker fortsatt en åpen prosess.
Fusjoner koster penger. I budsjettet er det satt av 75 millioner til SAKS. Dette skal gå til konkrete sammenslåinger. Antyder at de som kommer tidlig på banen kan få bedre tilgang til midlene.
Hvordan ivareta de styrkene som de enkelte institusjonene har?
Noen tiltrekekr seg unge studenter med gode karakterer, mens andre har et større innslag av eldre studenter, som ikke kan følge ordnær kampusundervising.
Når store insitusjoner ser nytten av sammenslåing, sender dette et sterkt signal til mindre institusjoner.
Skal vi velge permafrost eller opptining?
Sundvollenerklæringen var tydelig på at en ville fryse antallet universiteter, men en innser at opprykksmulighetene spilelr en betydelig rolle for motivasjonen for sammenslåinger. Dette anerkjennens som et godt argument.
“Høgskoleoppdraget” blir bare enda viktigere i årene som kommer, med en tett kobling til praksisfeltene.
Avtaler som reflekterer den enkelte institusjon profil, kan være et verktøy. Dagens system trekker alle institusjonene i samme retning.
Bør styreperiodene forlenges? Departementet kommer til å imøtekomme ønsker om dette.
Finansieringsformen blir et tema ved kontaktkonferansen på nyåret.
Varsler en kort høringsfrist, gitt at finansieringssystemet bør omtales i strukturmeldingen.
Spørsmålsrunde
Sier ikke at flerkampusmodeller er uaktuelle, men mener en bør se på andre muligheter.
Mål om et tettere samarbeid mellom instituttsektoren og UH-sektoren. Her kommer en imidlertid til å legge frivillighet til grunn.
Viktig budskap at omleggingen av lærerutdanningene vil måtte få konsekvenser for institusjonene. Mange utfordringer, men masterutdanning vil måtte få konsekvenser for strukturen.
NTNU er tydelige på at de er interesserte i fusjoner med høgskoler med faglige synergier. Hvor mye skal en ta henyn til “regional støy”, veid opp mot faglige. Styret trenger et masjsignal fra KD.
Ministeren er ikke redd for regional støy i seg selv, men trenger tid til å kunne se helhetsbildet, nasjonalt. Departementet er på tilbudssiden når det gjelder møter og ønsker at institusjonene er tydelige på hvilke avklaringer de trenger for å komme videre.
Oppfordring om å se på kompetanseforskriften for lærere i forbindelse med planleggingen av masterløp.
Et universitet som fusjonerer med en høgskole vil være den som har ansvaret for å opprettholde den faglige kvaliteten.
Et dilemma dersom en får store profesjonshøgskoler som er like robuste som mange av de nåværende universitetene.
En del av høgskolene som vil operere med status quo ligger usikkert an.
Nevner NTNU som sentral, og en flercampus modell. En slik modell kan imidlertid skape en del utfordringer på nordvestlandet. Fire institusjoner peker på hevrandre: HiBU, HiVE, HiT, UiS og HSH (UiS og HSH nærmer seg hverandre etter vennlig, men bestemte oppfordringer). Ønsker å gå for disse forslagene.
I Nordnorge er premisset to universiteter og samisk høgskole.
HiB og nordover til Molde har alternativer i mange retninger. Slår vi alle disse sammen er ikke rådene entydige. Kommer derfor med en utfordring. På Østlandet ser en konturene av to store profesjonsuniversiteter. Tror flere bør tenke i retning av 2. og 3. alternativene.
Hvordan kan vi organisere forsking på store samfunnsutfordringer når forskningen i dag er fragmentert?
Femårig master i lærerutdanningen krever at alle institusjoner kan tilby hele løpet. Kan imidlertid bytte institusjon for å ta masterdelen.
Kunsthøgskolen i Bergen foreslår en sammenslåing med Griegakademiet.
Alt henger sammen med alt. Kunnskapsdepartementet har ansvaret for den samlede strukturen, og er beredt til å ta noen upopulære valg. Vil begynne fusjonssamtaler i løpet av ganske kort tid.
Ønsker fortsatt en åpen prosess.
Fusjoner koster penger. I budsjettet er det satt av 75 millioner til SAKS. Dette skal gå til konkrete sammenslåinger. Antyder at de som kommer tidlig på banen kan få bedre tilgang til midlene.
Hvordan ivareta de styrkene som de enkelte institusjonene har?
Noen tiltrekekr seg unge studenter med gode karakterer, mens andre har et større innslag av eldre studenter, som ikke kan følge ordnær kampusundervising.
Når store insitusjoner ser nytten av sammenslåing, sender dette et sterkt signal til mindre institusjoner.
Skal vi velge permafrost eller opptining?
Sundvollenerklæringen var tydelig på at en ville fryse antallet universiteter, men en innser at opprykksmulighetene spilelr en betydelig rolle for motivasjonen for sammenslåinger. Dette anerkjennens som et godt argument.
“Høgskoleoppdraget” blir bare enda viktigere i årene som kommer, med en tett kobling til praksisfeltene.
Avtaler som reflekterer den enkelte institusjon profil, kan være et verktøy. Dagens system trekker alle institusjonene i samme retning.
Bør styreperiodene forlenges? Departementet kommer til å imøtekomme ønsker om dette.
Finansieringsformen blir et tema ved kontaktkonferansen på nyåret.
Varsler en kort høringsfrist, gitt at finansieringssystemet bør omtales i strukturmeldingen.
Spørsmålsrunde
Sier ikke at flerkampusmodeller er uaktuelle, men mener en bør se på andre muligheter.
Mål om et tettere samarbeid mellom instituttsektoren og UH-sektoren. Her kommer en imidlertid til å legge frivillighet til grunn.
Viktig budskap at omleggingen av lærerutdanningene vil måtte få konsekvenser for institusjonene. Mange utfordringer, men masterutdanning vil måtte få konsekvenser for strukturen.
NTNU er tydelige på at de er interesserte i fusjoner med høgskoler med faglige synergier. Hvor mye skal en ta henyn til “regional støy”, veid opp mot faglige. Styret trenger et masjsignal fra KD.
Ministeren er ikke redd for regional støy i seg selv, men trenger tid til å kunne se helhetsbildet, nasjonalt. Departementet er på tilbudssiden når det gjelder møter og ønsker at institusjonene er tydelige på hvilke avklaringer de trenger for å komme videre.
Oppfordring om å se på kompetanseforskriften for lærere i forbindelse med planleggingen av masterløp.
Et universitet som fusjonerer med en høgskole vil være den som har ansvaret for å opprettholde den faglige kvaliteten.
Et dilemma dersom en får store profesjonshøgskoler som er like robuste som mange av de nåværende universitetene.
Plenumsdiskusjon
Statsrådens oppsummering
Høgskoleoppdrag vs universitetsoppdrag representerer en inndeling som ikke lenger gir like stor mening. Ingen har ambisjoner om bare å være klassiske breddeuniversiteter. Må imidlertid kunne dyrke profiler - dpissing i stedet for bredde. Snakker om noen oppdrag som er knyttet til breddefag, noen oppdrag knyttet til profesjoner, og noen oppdrag som er regionale - dette fremfor å basere seg på skiller mellom institusjonstyper.
Åpenbart viktig med klynger. Nevner at det er spennende “Mediesenteret i Bergen” - snakker nok her om Bergen Media City.
Hva innebærer det å ta et nasjonalt ansvar og hvilke stimuleringsordninger kreves.
Dillemma knyttet til basisbevillgningen. Ønsker mer konkurransebaserte bevilgninger, samt en grenrell effektivisering av offentlig sektor. Fullt mulig å styreke sektoren samtidig som en har en effektivitetsgevinst.
SAKS-midlene er rettet mot de statlige institusjonene, men ønsker å være åpne mot instiututtsektoren og de private høgskolene.
Presiserer at flerkampusmodeller må videreutvikles med hensyn til faglige argumenter. Samtidig må en ikke udnervurdere de regimnoale spenningene og vurdere om forslagene er realistiske.
Hvor langt er en villige til å gå i forhold til å gi incentiver for å fremme kvalitet. Må vente med konklusjonene her til utvalget som ser på dette kommer med sine resultater.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar