Nevner MOOCs som den store trendtingen i høyere utdanning for øyeblikket, der ulike former for ny teknologi er i fokus. Studierbarometeret er tydelig på at det er for lite individuell tilbakemelding - MOOCs er neppe svaret på dette i seg selv.
Studentperspektivet finne ikke som sådan, det må aktivt skapes. Forventninger hos studentene skapes i møtet med utdanningene og praksis. Tenker oss en utvikling der vi stadig får bedre informasjon om hva studentene, men dette dreier seg stort sett om kvantitative data. Ingenting slår engasjement. Viktig at studiene utfordrer studentene faglig. Ved HIB er det faglige engasjementet ganske høyt, ifølge Studiebarometertet.
“Kultur for kvalitet” - “Culture eats strategy for breakfast”
Trenger strategier som bygger opp under en kvalitetskultur. Bedre læring både hos ansatte og studenter.
Det å føle at man får til noe nytt betyr ikke at man behøver å finne opp noe grunnleggende nytt. Studenter kan kanskje ikke drive forskning som en professor, men de kan jobbe ut fra samme metodikk.
Metodene må tilpasses målet. Umulig å trenke seg en enklet metode som skal kunne måle hvordan alle studentene presterer. Inntakskvaliteten: lav karakter ved inngangen forutsetter at læringen må tilpasses dette nivået.
Bruk teknologi - det er et poeng, gitt at digitale teknologier omgir oss på alle samfunnsområder. Kan brukes til å flytte basislæring vekk fra den tiden som lærere og studenter skal bruke sammen. Flytte studentene i sentrum - skal en lære må en være med å tenke selv. Samtidig viktig at en ikke skal bruke ny teknologi for enhver pris.
 |
| I og for seg gode poenger, men missvisende overskrift: tallene ser ut til at nettopp "faglig utfordrende" og at undervisningen består av "emner som henger sammen", er noe som faktisk teller mer enn om undervisningen er "engasjerende". |
Få kolleger til å diskutere og reflektere over hva som gjøres. Silotenkning må vekk. Jo større bredde i siskusjonene desto større nmulighet for å fremskaffe kvalitet.
Forskning er fagfellevurdert, relativt nyskapende, presenterer og diskuterer oppdatert kunnskap og dårlig kvalitet “straffes”. De samme kriteriene gjelder i langt mindre grad innenfor utdanning. Hadde en brukt lignende kriterier for utdanning ville dette forbedret kvaliteten. Beløningssystemene er i dag ikke innrettet mot å belønne undervisning.
Nasjonalt kvalifiksjonsrammeverk kan være et godt verktøy dersom en virkelig tenker igjennom hvilke metoder som faller sammen med læringsmetodene. Må diskutere med studentene omkring hvilke metoder som fungerer best. Studentene vet imidlertid ikke alltid best. Studentene vil for eksempel ha mer av praksis og seminarer organisert av institusjonen, selv om det siste ikke fungerer særlig bra i dag. Det er i realiteten en svak negativ korrelasjon mellom hvor fornøyde studentene er med en læringsmetode og hvorvidt de vil ha mer av dette. Gjennomsnittstudenten gjenspeiler en skapt forventning.
Det heter seg at eksperimentelle bevis er gullstandarden for vitenskap. Innen historie er eksperimentelle bevis gullstandarden for autoritære regimer. Må akseptere at det skal gå an å feile, men må vite hva man ønsker å oppnå og ha en noenlunde klar ide om hvordan dette kan oppnås.
Må ikke bry seg med at hele organisasjonen skal flyttes samtidig. Flytte deler hele tiden. Det viktigste en kan gjøre er å bygge forventninger. Utfordre studentene og gi dem tilbakenedliger. Begynn der man får til mest først.
Spørsmål:
Hvorfor liker studentene forelesningene? Kan studentbarometetert fortelle noe om dette?
Handler trolig om den inspirerende delen. Gir en følelse av å være med på noe. Får en følelse av å ha lært noe, selv o formen faktisk er lite effektiv. Dette gjelder for alle - en form for iboende latslap. Enkel måte å føle at man har gjort noe.
Også mange flinke folk som holder gode foredrag. Understreker poenget med at studentene ikke alltid vet hva som fungerer best for dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar