China isn't creative enough to win a science Nobel

Tilsynelatende litt på siden, men egentlig noe som går helt til kjernen av det vi holder på med:

The reality is that no Nobel science winner has been a product of China’s education system. There are many reasons for China’s failure to win the prestigious award. An education system enslaved to rote learning and test scores is one. Zheng Yefu, a sociologist at Beijing’s Peking University, insists that no matter what university you study at – Oxford, Cambridge, Harvard or Yale – you have no chance of winning a Nobel Prize for science if you have spent your first 12 years in a Chinese school. An exaggeration perhaps but the premise of his argument is sound: individuality, curiosity, imagination and creativity are simply expunged by the Chinese education system.

The Conversation

Sammenfatning av MOOCutvalgets delrapport

Sammenfatning av rapporten TID FOR MOOC (Massive Open Online Courses) der utvalget beskriver utviklingen av utdanningstilbud på Internett generelt og MOOC spesielt. Utvalget kommer med sine første vurderinger av hvilke muligheter og utfordringer som følger av MOOC for norsk høyere utdanning og for kompetanseutvikling i samfunnet.

BI lanserer læringsapplikasjon

- Mobilen gir muligheter for å bytte ut ledige minutter i hverdagen med læring. Valget falt tidlig på en app fordi vi ønsker å bruke telefonens integrerte funksjoner i læringspakker. Det blir viktig når studentene lager læringspakker til hverandre, sier prosjektleder ved BI, Martin Andresen, til Finansavisen.

Hver gang et nytt oppgavesett legges ut får applikasjonsbrukeren et pushvarsel. Hvem som helst kan lage oppgavesett og delta i kurset. Felles for læringspakkene er at de tar omtrent tre minutter å løse, består av en tittelside, tre innholdssdier og opp til fem flervalgspørsmål. Hittil er det en liten krets som har testet ut appen.

Kilde: E24

God jul og godt nytt år!

Rapport om nettbasert lærerutdanning ved HiT

På oppdrag fra HiT, Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) ved Høgskolen i Telemark har NIFU gjennomført et følgeforskningsoppdrag knyttet til innføring av nettbasert grunnskolelærerutdanning for studieprogrammene GLU 1-7 og GLU 5-10.

Praksis er det svakeste ledd i nettbasert grunnskolelærerutdanning. Det henger sammen  med at studentene er geografisk spredt ut over hele landet og skal ha praksis nær eget hjemsted. Da kan ikke faglærere komme på skolebesøk, vurdering av praksis kan bli krevende og gruppebasert læring i praksis blir vanskelig å gjennomføre i tradisjonell forstand. HiT har imidlertid utviklet strukturelle grep for å imøtekomme disse utfordringene hvor ulike teknologiske løsninger er tatt i bruk. 

NIFU anbefaler likevel å utnytte teknologien ytterligere for å styrke båndene mellom praksisskoler, studenter og lærerutdanning. Da vil studentene også få større mulighet til å utvikle sin profesjonsfaglige digitale kompetanse, samtidig som praksisfeltet for egen del vil få mulighet til kompetanseheving og båndene mellom lærested og praksisfelt vil kunne styrkes. Her der det mulig å se til erfaringer og løsninger ved andre lærerutdanninger. 

• Last ned rapporten

Kilde: e@HiT

Databruken i grunnskolen går ned

87 prosent av norske sjuendeklassinger og 76 prosent av niendeklassingene bruker datamaskin mindre enn tre timer i uka i klasserommet. For alle undersøkte trinn er matematikk det faget der digitalt verktøy er minst brukt i undervisningen.

Fornøyde nettstudenter

"Nettskolestudenter - motiver, mestring og ambisjoner" er skrevet av Wenche M. Rønning ved NTNU på oppdrag for Fleksibel utdanning Norge.

1200 studenter er med i undersøkelsen, og resultatene viser at de er ambisiøse, trives med å studere på nett og er fornøyde med utdanningen.

Kilde: Norgesuniversitetet

Utvalg anbefaler høyere utdanningstilbud på nett

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fikk i dag overlevert den første rapporten fra MOOC-utvalget, som skal vurdere høyere utdanningstilbud på nett. Utvalget stiller seg positiv til MOOC og lignende tilbud og mener Norge bør utnytte det potensialet som ligger i nettbasert utdanning.

• Min oppsummering av rapporten

I rapporten TID FOR MOOC (Massive Open Online Courses) beskriver utvalget utviklingen av utdanningstilbud på Internett generelt og MOOC spesielt, både internasjonalt og nasjonalt. Utvalget kommer med sine første vurderinger av hvilke muligheter og utfordringer som følger av MOOC for norsk høyere utdanning og for kompetanseutvikling i samfunnet.

MOOC - Hva nå?

Jesper Havrevold skriver om MOOCs på UiOs "Speiderblogg", etter å ha vært på Educause og Transatlantic Science Week, og kjent litt på hav som rører seg rundt fenomenet. 

Det er naturlig at det nå kommer en avventende periode hvor institusjoner og studenter stiller seg spørsmålet: Hva nå? I tråd med the cycle of hype er det ikke uvanlig at et fenomen dysses ned (Trough of Disillusionment) før det etablerer seg, og det er lite grunnlag for at satsningen og interessen for MOOCs vil avta.

/../

Verktøyene MOOC-platformene (Coursera, Udacity, EdX) tilbyr i dag er i sin grunnleggende funksjonalitet ikke spesielt annerledes enn LMS-tilbydere vi har hatt kjennskap til i vår akademiske IT-hverdag. For at MOOCs skal tåle tidens tann er det her det må skje noe. En MOOC-opplevelse kan passe glimrende for enkelte som er driftige på egenhånd, men for andre kan opplevelsen fremstå som ensom og upersonlig. Det er et stort potensial for verktøy som personifiserer læringsopplevelsen og som tilrettelegger for samarbeid i større grad, og dette jobbes med i stor grad.
/../
I de fleste kursene undervises det med videosnutter med tilhørende flervalgsprøver, og lengre besvarelser som blir rettet av en medelev. Dette er en metodikk som fungerer til sine formål, men som ikke nødvendigvis utnytter teknologiens potensial. Men vi trenger mer varierte og enklere forutsetninger for produksjon av læringsressurser for å tilby studenter ulike former for læringsopplevelser. 

Kilde: Speiderblogg

Nyhetsbrev - desember 2013

Nyhetsbrevet for desember 2013 (PDF, 2 MB)

Tema som tas opp er:

• MOOCs
• Bruk av video i undervisningen
• Skjermopptak
• Omvendt undervisning

Vil du motta nyhetsbrevet direkte, meld deg på her Nyhetsbrev om elæring

Eksamen med tilgang til internett

Udir har pubisert en rapport om forsøk med eksamen med tilgang til Internett. Forsøket gjelder ikke høyere utdanning, men de problemstillingene en stilles ovenfor blir likevel ganske sammenlignbare.

Forsøket ble gjennomført våren 2012 i fagene reiseliv og språk og internasjonal engelsk, og våren 2013 - da utvidet med fagene rettslære 2 og medie- og informasjonskunnskap 2. Elevene hadde tilgang til Internett, men fikk ikke kommunisere med hverandre.

Litt over halvparten av elevene ved forsøksskolene synes at tilgang til Internett gir bedre muligheter til å vise hva de kan under eksamen. Dette har ikke endret seg fra 2012 til 2013. Blant lærerne finner vi derimot en betydelig endring. I 2012 var 32 prosent av lærerne ved forsøksskolene delvis eller helt enig i at eksamen med Internett var en god ordning i faget. I 2013 har denne andelen økt til 73 prosent. Lærerne er altså mer positive til ordningen etter at de har prøvd den ut.

Målstyrt ungdom

Nå skal de det absolutt være forskjell på en 8-klassing og en student i høyere utdanning, men Lars Risans betraktninger omkring læringsmål er slett ikke uten relevans for oss heller. Ikke minst med tanke på de vi utdanner til å bli lærere:

"...jeg ville finne ut hvor mye informasjon som lå på alle fagenes nettsider, for 8. klasse, for en treukers periode. Jeg kopierte og limte alle fagsidene inn i et tekstdokument, og fjernet alle bilder, bare for å få et inntrykk av hvor mye tekst det var snakk om. Dokumentet ble 30 A4-sider langt. Vi kan kalle det fronterplanen. A-planen var på fire sider, og hjemme hos oss syntes vi den var kompleks nok.

Noe av det mest slående ved den fronterplanen jeg har laget, er en lang serie «mål». Det er tre typer mål. De heter «kompetansemål», «læringsmål» og «kjennetegn på måloppnåelse». De består av korte setninger, enten satt opp som kulepunkter, eller som tabeller.  /../ Jeg teller det totale antallet «mål» i hele dokumentet. Det er til sammen 45 kompetansemål, 69 læringsmål og 182 kjennetegn på måloppnåelse. Til sammen 296 mål.
/../
Vi bør spørre oss to spørsmål: Er det ikke minst like viktig å stimulere den «pliktoppfyllende jenta» til å finne sine egne mål som det er å lære den «rampete gutten» at noen plikter må man bare møte, selv om man ikke har lyst? Og så må vi spørre oss: Er det rimelig å forvente at 13-åringer i det hele tatt, pliktoppfyllende eller ikke, virkelig skjønner setningen «teksten har god syntaks, godt formverk, god rettskrivning og nyansert tegnsetting»?

Jeg tror ikke det, med et og annet unntak. Jeg tror heller at det Engebråten skole legger opp til er en lydighet hvor de fleste elevene ikke engang skjønner de målene de blir bedt om å nå. Oppover i systemet bør man vise lydighet: eleven følger lærerens mål, læreren følger rektorens mål, rektoren følger kommunens undervisningsetat, som igjen følger Utdanningsdirektoratet, som til slutt følger PISA-undersøkelsens krav til måloppnåelse. Nedover i systemet utfører man kontroll, og da delegerer man ikke genuint ansvar, fordi det forutsetter tillit. Tillit til at den man delegerer til er i stand til å formulere sine egne mål, og å gjennomføre dem. Jeg tviler på at skolen kommer til å lykkes i å definere alle barns mål i livet, for da definerer man også deres mening med livet. Det er likevel tragisk at de prøver."

Les hele debattinnlegget i Klassekampen.no

PISA har endret det norske skolesystemet

Professor Svein Sjøberg ved Universitetet i Oslo mener det er absurd at undersøkelsen brukes som en indikator på skolenes kvaliteter. Tidligere i høst skrev han en kronikk i Aftenposten om undersøkelsen, som han mener har fulgt til store omlegginger av den norske skolen. Han mener diskursen om norsk skole ble fullstendig endret etter at OECD la frem resultatene for første gang i 2001.

Sjøberg mener man ser flere konkrete endringer i skolene som følge av undersøkelsene.

- Både Kunnskapsløftet og de nasjonale prøvene er en direkte konsekvens av PISA-undersøkelsens resultater. Vi har fått en testmani i skolen, hvor tanken er at alle kvaliteter kan telles og måles. Skolens formål og brede dannelsesmandat synes å være glemt, sier han.

Kilde: Aftenposten

Elæring for bedre kvalitet i undervisningen

Presentasjonen i seg selv er nok ikke så lett tilgjengelig, men den er utgangspunkt for et innlegg på AIs fagdag den 28. november.

Først snakket avtroppende dekan Halvor Austenå. Han hadde mange svært interessante refleksjoner, blant annet knyttet til veien videre mot målet om et profesjonsuniversitet. Han var ganske tydelig på at vi har noen utfordringer, men ga oss også en klar oppfordring om ikke å tenke på det som kan være vanskelig som vanskelig. Bedre å nærme seg det vanskelige som om det er lett og så jobbe seg gjennom det, skritt for skritt. Mitt påfølgende innlegg handlet om ulike perspektiver på elæring, noe som vi bør nærme oss med den samme innstillingen.



Jeg begynte med å sette teknologien i et perspektiv der jeg understreker at at det er svært vanskelig å forutse konkrete konsekvenser av ny teknologi. Dette gjelder ikke minst på utdanningsfeltet. Greit å ha i bakhodet når en skal forholde seg til mange forskjellige mulig løsninger.

– Nesten ingen har digital kompetanse

Professor Kai Olsen ved Høgskolen i Molde mener at selv om de aller fleste vet hvordan de kan bruke informasjonsteknologi (IT), forstår de ikke hvordan de kan utnytte den. Han er uenig i hvordan samfunnet definerer «digital kompetanse».

– Digital kompetanse blir definert som kunnskap til å bruke datamaskin, men det veldig mange gjør er å bruke utsyr og programmer som er laget for dummies. Når du får til å bruke Word, Excel eller Facebook så gjør du akkurat som resten av verden.

Han mener digital kompetanse er å forstå hvordan du kan utnytte IT, at du blir en aktiv partner i stedet for bare å være en passiv medvirkende. Du har ikke kompetanse om du har en kunnskap alle har.

Digital eksamen og evaluering

Jeg var til stede under første dag av konferansen "Digital vurdering og eksamen i søkelyset", og har oppsummert innleggene i disse bloggpostene:

• En lysere fremtid for administrasjonen?
• Det digitale universitetet på UiA
• Utvalgte juridiske problemstillinger
• Erfaringer med digital eksamen i videregående skole
• eCampus og ekspertgruppe for digital eksamen

eCampus og ekspertgruppe for digital eksamen

Oppsummering av innlegg ved konferansen "Digital vurdering og eksamen i søkelyset"

Jeg forlot salen og fulgte i stedet videostrømmen fra konferansen. Denne falt ut til tider, hvilket gjør denne delen av oppsummeringen litt ufullstendig.

Ingrid Melve, Programleder eCampus, forteller at “vi vil ha digital eksamen til alle” i stor skala. Dreier seg om langt over tre hundre tusen studenter.

Hvordan deler vi arbeidet med digital eksamen? from Ingrid Melve

Nora Clarke, leder for Ekspertgruppen for digital vurdering og eksamen, snakket om Digital eksamen og vurdering i sektoren, situasjonen nå og veien videre (se nedenfor)

Erfaringer med digital eksamen i videregående skole

Oppsummering av innlegg ved konferansen "Digital vurdering og eksamen i søkelyset"

Erfaringer med digital eksamen i videregående skole

Seniorrådgiver Jon Fjeldstad Utdanningsavdelingen, Fylkesmannen i Hordaland avsluttet itt innlegg med en oppsummering av hva som kjennetegner en god gjennomføring av digital eksamen (i videregående skole):



Fagleder Margreta Tveisme introduserer med å spørre hvilke arbeidsmåter og pedagogikk som kreves, når utgangspunktet er at de har en åpen tilgang til Internett til enhever tid?

Vi får høre en elev ved Nordahl Grieg som taler varmt for Google dokumenter. Her håper jeg at Uninett kan gripe ballen, slik at vi enklest mulig kan benytte slike løsninger også i høyere utdanning. Elevene viser hvordan dette fungerer i praksis - kjapt og smertefritt:



Liten personlig betraktning: Jeg har brukt Google docs som mitt primære arbeidsverktøy siden 2006 (fra da Writely ble kjøp av Google). Grunnen var, den gang som nå, at jeg jobber med mange dokumenter parallelt, fra mange forskjellige steder og på mange forskjellige maskiner. Siden jeg til tider er litt ustrukturert (en bivirkning av å ha mange baller i lufta) fungerer ikke systemer der jeg må laste opp siste versjon. Dvs Dropbox kunne nok fungert, men jeg setter pris på å ha editor og publiseringsfunksjoner som en del av den samme pakka - noe Google dokumenter gir meg for både tekstdokumenter, presentasjoner og regneark. Muligetene for å dele redigering av dokumenter med andre er enormt arbeidsbesparende, og noe som våre studenter bør kunne nyte godt av og internalisere i sine arbeidsmåter.

Elevene fra Nordahl Grieg viser videre til bruk av OneNote, og her viser jeg til presentasjonen disse elevene holdt på HiBs utdanningskonferanse 2013.



Elevene håper selvsagt at de kan fortsette med de samme arbeidsmåtene når de begynner i høyere utdanning.

Oppsummeringen er som vanlig at “slik vil vi også ha det” og man er “imponerte”. Dette hører vi ofte, selv om det vi får se jo ikke er så veldig mystisk. Her er det først og fremst et spørsmål om å samle seg og iverksette. Googles pakke for utdanningssektoren er jo gratis for institusjonene, men snublesteienen er trolig av juridisk karakter. Her bør sektoren ta et felles grep, gjerne gjennom Uninett.

Spørsmål om hvordan oppgavene blir forskjellige når de tilrettelegges for Internett. De oppgavene som ikke var tilrettelagt for nett opplevde elevene som kjedelig. De oppgavene som var tilrettelagt for nett var mer utfordrende, de måtte “lære under eksamen”. Oppgavene var mer avanserte. Læreren fra Nordahl Grieg nevner at danskene har kommet lenger, i den forstand at de benytter Internett aktivt i eksamensoppgavene i videregående.

Utvalgte juridiske problemstillinger knyttet til "Digital eksamen"

Oppsummering av innlegg ved konferansen "Digital vurdering og eksamen i søkelyset"

Utvalgte juridiske problemstillinger knyttet til "Digital eksamen"

Märtha K. Felton, Seniorrådgiver, USIT, UiO

Viser til otat utarbeidet på grunnlag av kartleggingen gjort av arbeidsgruppen for eksamen ved UiO
Notat til høring
Høringssvarene

Felton understreker at en konklusjon alltid er knyttet til en konkret vurdering med tilhørende forutsetninger. en kommer neppe utenom å gjøre konkrete vurderinger i den enkelte sak.

Det digitale universitetet på UiA - Digital eksamen og vurdering

Oppsummering av innlegg ved konferansen "Digital vurdering og eksamen i søkelyset"

Det digitale universitetet på UiA

Tord Tjeldnes, UiA, begynte med å slå fast at en ikke kan gjennomføre digital eksamen medmindre man også har et digitalt innhold i undervisningen.

Ved UiA har de opprettet Det Digitale Universitet (DDU). DDU erstatter Læringsarena 2020. Brukte 10 mill i 2012, og 8 mill i 2013 på prosjekter, der DDU tester, tilpasser og implementerer digitale løsninger, samt fungerer som en arena for erfaingsutveksling. Også en oppgave å vurdere nytte vs kostnad - hva er i UiAs interesse?

En lysere fremtid for administrasjonen? - Digital eksamen og vurdering

Oppsummering av innlegg ved konferansen "Digital vurdering og eksamen i søkelyset"

En lysere fremtid for administrasjonen?

Jan Atle Toska begynte blant annet med å understreke at en må se på helheten i eksamenprosessen, fra forberdelse til sensurering. han løftet også frem en mulig konflikt knyttet til at oppgaver forskyves mellom administrasjon og fagsiden.

Deretter overtok Anne Ringen Pedersen og gikk gjennom fire forhold: Planlegging - Gjennomføring - Etterarbeid - Sensur

Trådløs peker for bedre forelesninger

I enhver forelesers verktøykasse bør vi finne en trådløs “presenter”. Med en slik sak i hendene kan du bevege deg fritt i klasserommet, og likevel ha kontroll på skifte av bilder i presentasjonen din. Når du slipper å stå lenket til PCen blir mindre bundet og du kan bruke kroppen mer enn om du står bak et kateter. Jeg tror, ut fra egen erfaring, at dette resulterer i bedre fremføringer og bedre kontakt med publikum.

Presenteren består av to deler, en liten mottaker som settes i datamaskinens USB-port og selve kontrolleren, som du holder i hånda. De to delene kommuniserer med hverandre noenlunde som om du skulle
 vært koblet til maskinen med en vanlig muspeker.

Det finnes mange slike på markedet. Den viktigste funksjonen er å kunne bla fram og tilbake, men dere bør også se etter innebygget laserpeker. Muligheten til å kontrollere volumet på lyden kan også være nyttig. Vil helst ikke drive alt for mye reklame, men for min egen del bruker jeg denne, som kommer hjem i postkassa for en drøy hundrelapp.

Les mer om Presentasjonsteknikk - Digital kompetanse

Statsbudsjettet

Regjeringens viktigste satsing på kunnskapsområdet er etter- og videreutdanning av lærerne. I tillegg styrkes FoU-sektoren og universitetene.

• Tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2014

Regjeringen vil øke antallet lærere som fra høsten 2014 får videreutdanning innenfor ordningen Kompetanse for kvalitet med totalt 750, til 2600. Økningen legger vekt på fagene matematikk og naturfag. I tillegg etableres det en ny stipendordning for lærere til videreutdanning fortrinnsvis innenfor matematikk og naturfag.

Universiteter og høyskoler får ytterligere 50 millioner kroner for å kunne tilby flere lærere etter- og videreutdanning i årene som kommer.

Regjeringen vil øke grunnfinansieringen av universiteter og høyskoler med 100 millioner kroner gjennom den resultatbaserte finansieringsordningen. Det bevilges også 50 millioner til nytt og bedre utstyr ved ingeniørutdanningene.

Regjeringen har lagt særlig vekt på å styrke den næringsrelevante forskningen. Totalt foreslår regjeringen 27,7 milliarder kroner til forskning og utvikling (FoU) i 2014. I tillegg kommer effekten av Skattefunnordningen som er anslått til cirka 1,8 milliarder kroner i 2014. Til sammen økes den offentlige innsatsen med nesten 0,5 milliarder kroner.

Bok om kvalitet i fleksibel høyere utdanning

"Kvalitet i fleksibel høyere utdanning - nordiske perspektiver" tar for seg kvalitet som fenomen knyttet til bruk av IKT i høyere utdanning.

• Les boka som PDF

Forfatterne ser på kvalitet i forhold til tre nivåer, og boka er delt opp etter disse:

• Makroperspektiv:
  Hvordan kan kvalitet defineres og operasjonaliseres hos beslutningstakere, departement og administratorer
• Mesoperspektiv:
  Ledelsens tilrettelegging og føringer for bruk av IKT i utdanninger internt i organisasjoner. 
• Mikroperspektiv:
  Her står undervisningen i fokus, kvalitet i vurdering og læring. 

Et hovedargument i boka er at de ulike nivåene - "kvalitetskjeden i høyere utdanning" - alle er sentrale for å heve den samlede utdanningskvaliteten.

Ekspertgruppa for kvalitet i IKT-støttet utdanning har jobbet fram utgivelsen. Gruppa arbeider for å styrke kunnskapen innen feltet, og står også bak artikkelsamlingen "Ulike forståelser av kvalitet i norsk, fleksibel høyere utdanning".

Kilde: Norgesuniversitetet

Teknologiske framtidsutsikter for norsk skole i 2013–2018

Teknologiske framtidsutsikter for norsk skole i 2013–2018 - en regional analyse fra NMC Horizon Project (her i engelsk versjon) gir undervisningsansvarlige informasjon om viktig teknologisk utvikling som kan styrke undervisningen, læringen og kreativiteten i norske skoler

Frokostseminar om opphavsrett mm

Video fra IKT-senterets forkostseminar den 28. oktober.

Først går advokat Olav Torvund gjennom bruk av bilder, med klar relevans for alle oss som lager undervisningsmateriell.



LifeSize UVC Video Center - Frokostseminar

Artikler om kvalitet i høyere utdanning

Utgivelsen "Ulike forståelser av kvalitet i norsk, fleksibel høyere utdanning - eksempler fra teknologi og læring på og utenfor campus" har 21 bidrag som viser forskjellige perspektiver på kvalitet.

• Les utgivelsen i PDF-versjon

Forfatterne er nasjonale premissleverandører, aktører på institusjonsnivå samt enkeltpersoner og miljø som arbeider med kvalitet i fleksibel utdanning.

Utgivelsen er et resultat av arbeidet til Ekspertgruppa for kvalitet i IKT-støttet utdanning, som skal styrke kunnskapen om feltet.


I tillegg arbeider ekspertgruppa med å sette sammen kriterier for kvalitet i høyere utdanning. Artiklene i denne utgivelsen skal kunne bidra til å definere disse. Kriteriene skal virke som rettesnor for utdannere og ledere som holder på med fleksibel høyere utdanning. De kommer til å være tilgjengelig både på nett og papir.

Kilde: Norgesuniversitetet

Dårlige IT-systemer skaper frustrasjon

Svensken Jonas Söderström har skrevet en bok som setter ord på det mange av oss daglig klager over når vi sitter foran pc-en på jobb. Adresseavisen, laget en liste over hvilke typer systemer som irriterer han mest i arbeidshverdagen:

Åpne dokumentformater

På AHS sin fagdag sist fredag kom problemstillingen rundt åpne dokumentformater opp, men vi fikk ikke snakket om dette i særlig detalj. Denne artikkelen er derfor ment å forklare litt om hva dette dreier seg om:

• Hvorfor åpne formater er viktig
• Hvordan vi forholder oss til problemstillingen i praksis
  Kortversjonen er: 
• Bruk PDF, dersom mottakeren ikke skal redigere de dokumentene dere deler
• Bruk HTML, altså nettsider, for beskjeder mm - f eks ved å bruke teksteditoren i its-L

Elæring handler om å gjøre informasjon tilgjengelig på en rekke ulike måter, via datamaskinen. Åpne formater er derfor viktig i denne sammenhengen.

Hvordan påvirker IKT læring i høyere utdanning

IKT og læring i høyere utdanning: Kvalitativ undersøkelse om hvordan IKT påvirker læring i høyere utdanning er en studie som belyser hvordan IKT påvirker læring i høyere utdanning og om pedagogisk bruk av IKT bidrar til studiekvalitet.

Åtte læresteder innenfor høyere utdanning inngår i undersøkelsen, hvor man har intervjuet fagansatte og studenter på ulike studieprogram. Målet har vært å finne ut mer om hvordan de vurderer IKT som læringsressurs og om deres erfaringer med hvordan IKT virker inn på undervisning, læring, kommunikasjon og organisasjon.

Funnene fra studien vil danne grunnlag for utvikling av spørsmål til Norgesuniversitetets neste kartlegging av digital tilstand innenfor høyere utdanning.

Se også NIFU-rapport 20-2013 - "IKT i lærerutdanningen: På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse?". Formålet med denne rapporten er å belyse hvilke forutsetninger og rammebetingelser lærerutdanningen gir for utvikling av studentenes profesjonsfaglige digitale kompetanse. Med profesjonsfaglig digital kompetanse har vi særlig vektlagt pedagogisk praksis ved hjelp av Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og digital kompetanse som læringsmål i selve lærerutdanningen. Prosjektet er finansiert av Senter for IKT i utdanningen.

NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

Fagdag på AHS

Mye som sto på programmet denne dagen, men inntil videre får jeg holde meg til de tre presentasjonene jeg hadde ansvaret for.

I forbindelse med et annet innlegg kom vi inn på problemstillingen med åpne dokumentformater. "Ikke legg ut tekster i Word" var min umiddelbare reaksjon, som her utdypes med hvorfor og hva vi kan gjøre i stedet.

Først snakket jeg om "E-læring i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv". Her forsøkte jeg å trekke noen av de store linjene, med utgangspunkt i at teknologiutviklinge er vanskelig å forutset, og at et grunnleggende premiss må være at bruken av ny teknologi alltid skal tilføre undervisningen noe positivt. Har vi ikke troen på det kan vi like gjerne la være.

MOOCs and Digital Diploma Mills: Forgetting Our History

When David Noble first published his groundbreaking critique of online education in 1998, Digital Diploma Mills: The Automation of Higher Education, I thought to myself “he couldn’t be more wrong.” As it turns out he might not have been wrong – maybe Noble was simply so miraculously prescient that I couldn’t see what he saw. Fifteen – count them, fifteen – years later, Digital Diploma Mills reads as if it were researched and written about the current phenomenon called “MOOCs.” Entire paragraphs from the essay can be read unaltered and applied precisely to the state of things today:

In his classic 1959 study of diploma mills for the American Council on Education, Robert Reid described the typical diploma mill as having the following characteristics: “no classrooms,” “faculties are often untrained or nonexistent,” and “the officers are unethical self–seekers whose qualifications are no better than their offerings.” It is an apt description of the digital diploma mills now in the making. Quality higher education will not disappear entirely, but it will soon become the exclusive preserve of the privileged, available only to children of the rich and the powerful. For the rest of us a dismal new era of higher education has dawned. In ten years, we will look upon the wired remains of our once great democratic higher education system and wonder how we let it happen. That is, unless we decide now not to let it happen.

Via Opencontent

Vil øke digital kompetanse i skolen

Europakommisjonen la i forrige uke frem meddelelsen «Opening Up Education», hvor det blir foreslått konkrete tiltak og initiativer for å øke innovasjon og digital kompetanse i skolen og på universiteter. Utdanningsråd Harald Nybølet rapporterer.

Kommisjonen har samtidig lansert et nytt nettsted, «Open Education Europa», som vil gi institusjoner, studenter, lærere og andre brukere muligheten å dele fritt det som på norsk blir kalt åpne læringsressurser (Open Educational Resources).

Hovedpunkter i meddelsen:

• IKT er overalt i samfunnet – men ikke godt nok integrert i skolen;
• 50 til 80 prosent av elevene i EU-land bruker aldri digitale verktøy i klasserommet;
• Behov for å legge til rette for at utdanningsinstitusjoner, lærere, elever og studenter tar i bruk moderne og innovative undervisnings- og læringsmetoder ved hjelp av IKT;
• 90 prosent av morgendagens jobber vil kreve digitale ferdigheter;
• Åpne læringsressurser (OER) – ikke bare «nice to have», men «need to have»;
• Bør støtte tiltak for å gi skoler og klasserom bredbåndstilgang og støtte IKT-infrastruktur for utdanning og opplæring
• Utviklingen av on-line forelesninger (MOOCs) skjer raskt – tar vi utfordringen?
• Kan Norges MOOCs-utvalg bidra med kunnskap og erfaringer i EUs arbeid på området?

Oversetter Khan Academy til norsk

Det globale digitale utdanningsnettstedet Khan Academy blir nå oversatt til norsk. Dermed kan norske skoleelever og lærere få nytte av tusenvis av gratis videoforelesninger som ligger ute på nettstedet.

Khan Academy er et gratis nettsted der hensikten er å gjøre læring enklere og mer interaktivt for alle. Nettstedet har siden oppstarten i 2006 samlet mer enn 4000 korte forelesninger på engelsk laget i form av små filmsnutter på Youtube. Læringen foregår blant annet ved hjelp av instruksjonsvideoer og øvelser.

- I første omgang går vi i gang med å tekste 800 mattevideoer på norsk. Målet vårt er at Khan Academy skal kunne fungere best mulig i norsk skole og da er oversettelse av videoene en god start, sier daglig leder Øivind Høines i NDLA.

Kilde: DN.no

Avkrefter myter om MOOCs

Universitetslektor Katja Hakel skriver i Universitetsavisa:

Hun viser til den pågående hypen av MOOCs og spør "hvor er den kritiske sansen?"

I denne artiklen vil jeg gjerne avkrefte tre myter som ser ut til å gå rundt i MOOC miljøet. Som universitetspedagog er det en uhyre vanskelig balansegang – på den ene siden er jeg veldig glad for at forelesere tørr å satse på å prøve ut nye undervisningsformer, og Arne Krokan er uten tvil en pionér som har satt i gang et utrolig stort maskineri, til og med et nasjonalt utvalg om MOOC. Men på den andre siden klarer jeg bare ikke å være ukritisk med på "MOOC-hypen", akkurat fordi det er en så viktig utvikling i høyere utdanning. Og akkurat fordi det er NTNU som tilbyr Norges første MOOC og må stå for dens - etter min mening, pedagogisk ganske lav - kvalitet. 

La meg altså avkrefte de tre mytene:

Kilde: Universitetsavisa

23 britiske universiteter sammen om MOOC

Britiske universiteter samler sine MOOC-ressurser (Massive Open Online Courses) under en fane – FutureLearn. Prosjektet  er heleid av The Open University, med 40 års erfaring med å tilby høyere fjernutdanning.

David Willetts, britisk minister for universitetene, mener dette har potensial til å revolusjonere konvensjonelle modeller for å tilby høyere utdanning. - Gang på gang har vi sett hvordan nettet har snudd opp ned på flere bransjer. Det er ingen tvil om at internett vil gjøre det samme med utdanning, mener en representant for The Open University, referert av The Guardian..

Kilde: Universitetsavisa

Stor variasjon i karaktersettingspraksis

Forskningsrapporten tar for seg karakterpraksis i universitets- og høyskolesektoren og å undersøke om karakteropplysninger kan brukes til å gi troverdige anslag på institusjonens bidrag til studentenes læring.

Ifølge forskerne varierer karaktersettingspraksisen så mye mellom institusjoner og fagfelt at karakter i seg selv gir begrenset informasjon om studentenes ferdigheter når disse skal sammenlignes på tvers av institusjoner.

Institusjonene med de høyeste inntakskarakterene har også den strengeste karakterpraksisen. Det ser ut til å være aller vanskeligst å få gode karakterer ved NTNU, men også UiO, UiB og NHH setter strengere karakterer enn gjennomsnittet.

- Resultatene er en viktig utfordring for Universitets- og høgskolerådet (UHR) som har ansvaret for å forvalte bruken av karakterskalaen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Rapporten er, ifølge statsråden, et interessant innspill til arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. Departementet be UHR om å vurdere rapporten og redegjøre for hvordan dette kan følges opp i framtida. Det er institusjonen selv som har ansvaret for karakterpraksisen, og som nå må ta tak i utfordringene rapporten setter søkelys på.

Forskerne har forsøkt å beregne institusjonenes bidrag til studentenes læring, justert for ulik karakterpraksis, men understreker at anslagene her er usikre. De mener derfor det er et behov for en mer detaljert analyse før disse beregningene kan brukes til å trekke endelige slutninger om institusjonenes utdanningskvalitet.

Les rapporten her

Frykter opphavsrett bremser digitalisering

Studvest skriver at "Forelesere på HiB er skeptiske til å filme forelesninger og legge dem ut på nett. Alle som underviser kan nekte, med henvisning til opphavsretten."

Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen har i den forbindelse bedt Kunnskapsdepartementet oppklare om digitale forelesninger er offentlig eiendom eller ikke. Her surrer det seg litt i starten, siden eiendomsrett og opphavsrett nok kan ligne litt på hverandre, men det er langt fra to sider av samme sak.

Det forholdet til side. Problemstillingene som ligger i bunn er viktige å diksutere. Studentene ønsker avfilming av forelesninger, for dermed å kunne repetere og/eller få med seg en forelesning dersom de ikke har anledning til å stille.  Her mener jeg de kommer med et ønske som ikke er særlig fremtidsrettet. Avfilming av forelesninger løser riktignok et problem knyttet til de som ikke kan møte, men det kan virke direkte konserverende på den måten vi driver klasseromsundervisning.

Målet, fra den som underviser sitt ståsted, er å legge til rette for at studentene kan komme godt forberedt, og at tiden i klasserommet kan brukes til aktiviteter som spisser de grunnleggende kunnskapene. Dette skjer gjennom spørsmål og svar, utprøving og noen ganger feiling. Dette er prosesser som det ikke er formålstjenlig å gjengi i sin helhet. 

Skulle en begynne å filme av diskusjoner vil forelesere trolig begynne å "safe". Nå er det lenge siden jeg var student på ulike grunnutdanninger, men noe av det som irriterte meg var forelesere som gjenga boka. Nyttig noen få ganger, men mest kjedelig og lite motiverende. Givende læringssituasjoner oppstår når underviseren tør å utfordre og studentene kommer i en posisjon der de evner og tør å stille faglig utforderende spørsmål. Det forutsetter at de som deltar tør å bevege seg med en viss fallhøyde. Avfilming er den sikreste måten for å fjerne eventuelle kimer til nyskapende undervisning. Her har vi ved HiB helt klart et potensiale, som vi deler med de fleste andre, men det skjer også spennende ting – noe vi fikk se flere eksempler på under gårsdagens seminar ved høgskolen.

Så kan en kanskje argumentere med at avfilming av forelesninger er "lavthengende frukt" – det er lett å gjennomføre, og kostnadene er lave. Problemet er bare at det vil konservere forelesningen som form: den som foreleser ramser opp det vedkommende er sikker på og det blir kanskje med det.

Studevestartikkelen viser videre til professor i markedsføring ved Handelshøyskolen BI, Tor W. Andreassen. Han mener at "internettbasert undervisning vil endre hele forelesningsmodellen i høyere utdanning /../ I et leserinnlegg advarer han mot at etablerte universiteter kan bli utkonkurrert av internettbasert undervisning."

Men det Andreassen snakker om er MOOCs (les min oppsummmering av konferansen "MOOCs til Norge"). Dette handler om helt andre ting enn avfilming av forelesninger. Tvert imot brukes video heller til å lage korte snutter, som går inn i konkrete problemstillinger og forklarer disse. Slike videoer kan erstatte noe av det vi gjør i klasserommet, og frigjøre tid til den type aktiviteter som jeg skisserer ovenfor. Det er en mer fruktbar tilnærming, men dette perspektivet kommer ikke fram i Studvest sin artikkel.

"– Det lureste er nok å være proaktiv, og sette i gang med prøving og feiling /../ Forelesere skal jo dele kunnskapen sin, ikke sitte og tviholde på den", sier Andreassen. Her er jeg i utgangspunktet helt på linje, men å angripe opphavsretten, som gir forelesere og andre kontroll med hvordan deres formidling spres, er feil vei. Skal vi få med folk i bredden må de gis kontroll og opplevd trygghet. Det er mange måter en kan spre vesentlige deler av det innholdet som en skal formidle, uten at det behøver å bety at en skal eksponeres med "trynet sitt" på video.

Forbildet for MOOC-bevegelsen er Kahn Academy. det er verd å merke seg at det ikke er mye avfilmet forelesning her, men langt kortere skjermvideoer supplert med andre læringsmetoder. F eks denne, som forklarer Newtons første lov: "Et legeme som ikke utsettes for ytre krefter forblir i ro eller i en rettlinjet bevegelse med konstant fart." – en tilstand utdanningsystemet selvsagt må unngå :)

Undervisningsrom ved NHH

Utstyret er ikke på plass på Kronstad og i Møllendalsveien ennå. Enn så lenge får vi nøye oss med å kikke på hvordan de har fått det i nybygget ved NHH. Her er det mer utstyr enn vi vil ha i våre rom, men mye av tankegangen er den samme.

 

Nyhetsbrev om elæring

Jeg satser på å komme med et lite nyhetsbrev om elæring til de som er interessert, anslagsvis en gang i måneden et par ganger i semesteret. Dette fordi epost i mange tilfeller er den mest direkte kanalen.

• Nyhetsbrevet for desember 2013 (PDF, 2 MB)

De som var med på elæringsseminaret i september står allerede på listen. Andre interesserte kan registrere seg her:

Video Feedback in Higher Education

Petter Mathisen:

The purpose of this article is to promote the significance of feedback regarding students’ working with written texts in higher education and to point out how technology can develop the quality and form of teachers’ feedback. The results of studies and tests completed in eight separate subject areas demonstrate that video feedback simplifies and increases the efficiency of responding to students’ work, as it allows the opportunity to achieve increased levels of precision and quality in the feedback process. Students emphasize their learning dividend and the inspiration they experience from working with this format. They actively use their teacher’s comments and acquire a stronger emotional bond with him/her as well. 

Video Feedback in Higher Education - A Contribution to Improving the Quality of Written Feedback

Nr 02 - 2012 - Nordic Journal of Digital Literacy

Oppsummering av elæringsseminar

Utdanningsseksjonen inviterte 17. september til et seminar om elæring. Rammen var de prosjektene som har fått elæringsmidler i 2012 og 2013, men seminaret var også åpnet for andre interesserte. Et lite femtitall, godt spredd på alle avdelinger, møtte opp.

Prorektor for utdanning, Bjørg Kristin Selvik, innledet med å plassere behovet for en økt insats på elæring ved HiB. På dette feltet er det mange interesser som møtes. På den ene siden har studentene forventninger til endringer i undervisningsformene. På den andre siden vil mange ansatte komme studentenes ønsker i møte, men innenfor praktiske rammer som gjør dette mulig. Alt dette henger så sammen med nye betingelser når vi forflytter oss til nye lokaler i 2014.

• Les også: Frykter opphavsrett bremser digitalisering

Rektor Ole Gunnar Søgnen kommenterte at det er en klar forventning fra departementet, knyttet til at høgskolen tar nye undervisningsmetoder i bruk, og at vi på den måten vil kunne utnytte våre nye kampus bedre.

Tilbakemelding på skriftlige arbeider ved hjelp av video

Erfaringer med bruk av «screen capture» som redskap for veiledning og evaluering på seks ulike fagområder ved Universitetet i Agder. Ved Petter Mathisen, førstelektor UiA

Oppsummering av nasjonal konferanse om MOOC

«Internett har snudd opp ned på næring etter næring. Nå har revolusjonen kommet til universiteter og høyskoler.» skrev Aftenposten for en tid tilbake. Studenten i reportasjen kom også til konferansen MOOC til Norge. I den samme artikkelen kune vil også lese at amerikanske myndigheter har begynt å godkjenne enkelte nettbaserte kurs, slik at de gir studiepoeng på linje med andre universiteter. Dette fortalte Arne Krokan ved NTNU, som innledet ved konferansen. Nå har myndighetene California jobbet med et forslag om å oppfordre delstatens universiteter om å godkjenne studiepoeng fra blant annet MOOCs. Det er imidlertid et godt stykke igjen fra at enkeltkurs blir studiepoenggivende til at noen kan ta en hel grad på nett.



New York Times som stiller spørsmål ved det forretningsmessige grunnlaget for og verdien av utdanning som utelukkende foregår på nett. Det finnes i dag ikke gode forretningsmodeller som understøtter produksjon av MOOCs. MOOCs er i dag først og fremst et verktøy i markedsføring av utdanningsinstitusjoner og deres forelesere.

Ikke desto mindre, Norges første MOOC-konferanse er i alle fall unnagjort. En kan kanskje bekymre seg litt over at deltakerlisten nok må sies å være dominert av folk som ikke er direkte knyttet til undervisning. Jeg har forsøkt å oppsummere innleggene.

• Arne Krokan
• June Breivik
• Frode Arntsen
• Bent Kure
• Jen Ross
• Paul Chaffey
• Jon Lanestedt
• Karoline Klever
• Ulf-Daniel Ehlers
• Berit Kjelstad
• Jens Uwe Korten

Kahoot!

A Kahoot is a collection of questions on specific topics. Created by teachers, students, business-people and social users, they are asked in real-time, to an unlimited number of “players”, creating a social, fun and game-like learning environment (More about Kahoots) 

Create and play Kahoots using any device with a web browser… including a laptop, iPad, iPhone, iPod, Android, Chromebook, Windows Phone or PC and more — see full list.

Kahoot! | Game-based blended learning platform & audience response system

Inside the Black Box

Paul Black and Dylan Wiliam, King’s College London School of Education, about Raising Standards Through Classroom Assessment:

In terms of systems engineering, present policy seems to treat the classroom as a black box. Certain inputs from the outside are fed in or make demands—pupils, teachers, other resources, management rules and requirements, parental anxieties, tests with pressures to score highly, and so on. Some outputs follow, hopefully pupils who are more knowledgeable and competent, better test results, teachers who are more or less satisfied, and more or less exhausted. But what is happening inside? How can anyone be sure that a particular set of new inputs will produce better outputs if we don’t at least study what happens inside?

This paper is about the inside of the black box. It is focused on one aspect of teaching—formative assessment, but the argument that we develop is that this feature is at the heart of
effective teaching.

Hvorfor skal vi bruke visuelle elementer?

Guide til brug af visuelle elementer henvender sig til forfattere af e-læringsmateriale og andre interesserede, der selv ønsker at prøve kræfter med udvikling af e-læring med tilhørende grafik. Hæftet omhandler det visuelle aspekt af materialet, samt de ting, det er nødvendigt at have fokus på, når der skal planlægges og udvikles grafik til læring på en skærm. Grafik på en computerskærm adskiller sig betydeligt fra grafik i en bog, og vi vil her gennemgå de forskellige typer af skærmgrafik, samt hvordan de mest hensigtsmæssigt benyttes.

Via E-læring & Træning

Smartbrillene - vil de få betydning for undervisning og læring?

Hvordan kan vi bruke denne typen teknologi i undervisning å læring. Instruksjonsvideoer der den som forklarer har hendene fri, blir med ett veldig mye enklere. Og hva med å legge tillegginformasjon til eksisterende kilder, som f eks papirbaserte bøker, ved hjelp av Augmented Reality. Om prisen blir lav, og det blir den garantert i løpet av ikke alt for lang tid, så tror jeg dette er teknologi som vil forandre mye. Ikke noe du drar med deg, men noe du har på deg.

Så langt har Google kun lansert en prototype av Google Glass, men nå melder selskapet at smartbrillene skal lanseres på det kommersielle markedet i løpet av inneværende år. Smartbrillene vil være utstyrt med kamera og ha egen appbutikk.



Google Glass er en del av Googles prosjekt rundt teknologi en kan ha på seg. Ifølge Google selv vil brillene bli tilgjengelig for alle.

Via DN.no

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet opprettes ved HiB!

Senteret skal synliggjøre sammenhengen mellom fysisk aktivitet, sunne matvaner og læring. Senteret har fått i oppgave å spre kunnskapen om dette i barnehager og skoler i Norge. Senteret er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

• Les mer på HiBs nettsider 

Rektor Ole-Gunnar Søgnen var svært glad for tilliten:
– Vi har veldig gode forutsetninger for å få senteret til å fungere. Senteret skal være et samarbeid på tvers av flere avdelinger på Høgskolen. I tillegg har vi inngått seks nye samarbeidsavtaler for å sikre god faglig bredde, sier Søgnen til BA.

Det tas sikte på drift ved senteret fra 2014. I regjeringens forslag til statsbudsjett er det satt av 2 millioner kroner til etablering og 7,3 millioner til videreføring.

Kilde: ba.no

Fremtiden er Open Access

Onsdag den 25. september og torsdag 26. september 2013 inviterer Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole, Høgskolen i Bergen og CRIStin til et seminar om Open Access.

Digital eksamen - seminar i Bergen

Seminar ved Universitetet i Bergen den 13. og 14. november.

Seminaret vil ha fokus på gode eksempler, nye muligheter, erfaringsdeling og klargjøring av felles utfordringer, og er knyttet til en ekspertgruppe, opprettet av Norgesuniversitetet og UHR, som skal jobbe med en gjennomgang av teknologiske, pedagogiske, organisatoriske og juridiske ufordringer knyttet til gjennomføringen av digitale vurderinger og eksamener.

Content vs. service in media & education

We think of media and news and content businesses. Education, too, runs as a content enterprise.

But shouldn’t both be seen as services?

“Now we can provide students with a course that mirrors our classroom experience,” the provost of Washington University, Edward S. Macias, said last week as 10 universities announced yet another consortium to provide online education. What struck me when I read that was how much it sounded like the early days of newspaper editors facing the web. They tried to replicate what they used to do, treating the net as merely a new means of distribution for their content.
/../
Clay Shirky hopes it learns from the disruption of music. For much of his post, Clay sees online education the way various of these enterprises do and the way I did when in What Would Google Do?

BuzzMachine

Legge inn interaktive tillegg til video

Åpent innhold har et potensiale som studentene allerede er i ferd med å utnytte. Gode videoer, som forklare konkrete problemstillinger, sprer seg raskt. Ofte er disse laget av ansatte ved utenlandske institusjoner. Dette er bra i seg selv, men blir ekstra spennende og nyttig dersom vi utnytter disse videoene mer aktivt, dvs setter dem inn i vår egen undervisning. En måte å gjøre dette på er gjennom interaktive elementer som legges på toppen av en eksisterende video - f eks med Mozilla Popcorn, slik som dette:

Norges første MOOC?

NTNU er først ute i Norge med MOOCs (Massive Open Online Courses) ifølge Universitetsavisa, DN.no m fl. Arne Krokan er mannen bak studiet, som lanseres for alvor den 2. september. Krokan viser til at åpne nettbaserte kurs begynte å ta av da MIT for ti år siden gjorde en rekke kurs tilgjengelig for alle (Open courseware). Han viser videre til George Siemens, som i 2008 utviklet det som ble forløperen til mange av de nettbaserte kursene som særlig amerikanske universiteter tilbyr i dag.

Wikipedia har en god artikkel om MOOCs og du kan sjekke ut denne videoen, som tar oss gjennom noe av historien på en ok måte.

Scandinavia Google in Education Summit

'Google Apps for Education Scandinavia Summit', København 24. og 25. august 2013.

Omdrejningspunktet er at hjælpe dig med at udnytte mulighederne i Google Apps for Education i førskole, grundskole, gymnasium og videre.

About - Scandinavia Google in Education Summit

The Year of the MOOC?

The book – the old-fashioned paper book – was the original MOOC app. Then again, no. A book is not a course. A library is not a university. And so a library of online learning resources is not an online university. MOOC’s are going to help people who are self-motivated and already know how to learn. They will help those who can already help themselves.

I realize these MOOC’s are trying to semi-interactive. They aren’t just old-fashioned courseware – not just a database of webcast lectures you can download as mp3s. Obviously this means that MOOC’s have to be the new frontier of social networking. Some kind of peer-to-peer bootstrapping, with lots of students helping each other help themselves, because there’s no way one instructor (or just a few) can individually help every student, once you scale up past a certain point. But this still requires the students to be mature and self-motivated, as learners, to start with.

Just how will MOOCs evolve?

Phil Hill poses an interesting question about how higher education will adapt to the landscape of a rapidly evolving MOOC infrastructure. His post is discussing the four barriers that MOOCs will have to overcome for a common acceptance of self-sustainment.

Instead, let us take a short look at what needs to happen with MOOCs? In short, an API (application programming interface). MOOC services like Coursera could benefit greatly from a well-defined, secure, and appropriate API.

Why? The short answer is that MOOCs must act as the gate-keepers. iOS’ Application Store is chock full of useless and awful applications that are painfully designed, unmaintained, or just useless. MOOCs should act as a licenser, a la Nintendo. Applications should be checked for usefulness, usability, security, and a host of other factors to limit a MOOC “app store” or repository from being filled with junk.

Given the history of LMS and internet-based learning technologies, following the current trends seems to be a consistent way of predicting future services and applications. Where Web 2.0 goes, e-Learning 2.0will follow.

Eric Sembrat

Erfaringsseminar elæring - den 17. september

17. september. Kl 11-14 i Carl Berners sal, Nygård.

Seminaret er oppsummert her

Program:

11.00 -11.15 Velkommen
Ved Bjørg Kristin Selvik, Sonja Irene Dyrkorn, Jon Hoem

11.15 - 11.45 Elæring (ved HiB) - mulige koblinger på tvers
Prosjektleder Jon Hoem gir en kort introduksjon til hva som skjer på elæringsfeltet, nasjonalt og internasjonalt, og knytter dette til de prosjektene som har mottatt elæringsmidler i 2012 og 2013.

11.45 - 12.15 Lunsj

12.15 - 13.15 Prosjektpresentasjoner

• Videreutdanning i kunnskapsbasert praksis (AHS)
• Wikimaler for Storyline (AL)
• Kildebruk og plagiering (AHS)
• Det døgnåpne laboratorium (AI)

13.15 - 13.30 Kaffe og beinstrekk

13.30 - 14.00 Oppsummering og veier videre
Hva vi kan gjøre for dere fra sentralt hold?
Diskusjon om hvordan vi tar elæringsprosjektene videre. 

Seminaret er for alle som har fått tildelt midler til elæringsprosjekter, alle som har pågående prosjekt, uten tildelte midler, eller har ideer til prosjekt og/eller bruk av elæring. Og ikke minst de som har lyst til å lære og få ideer fra andres erfaring.

Meld dere på via dette skjemaet innen 13. september:

Fem kriterier for nettbasert utdanning

Høgskolen i Lillehammer har gjennom prosjektet "Hvordan fremme refleksiv praksis" funnet fram til kriterier for hvordan 100 prosent nettbaserte videreutdanningstilbud for profesjonsutøvere som lærere, kan tilrettelegges med lavt arbeidsfravær og mer handlingskompetanse.

De kom fram til at studier og kurs må:

1. Tilrettelegge og forplikte til refleksjonsaktiviteter i korte og lange tidsspenn
2. Stimulere studentenes metarefleksjon knyttet til egen utvikling
3. Ha fagressurser som innbyr til kobling mellom teori og praksis, samt refleksjon rundt disse
4. Stimulere læringsfellesskap mellom studenter - studenter og fagpersoner - studenter
5. Ha teknologiske læringsarenaer som tilrettelegger for læringsfellesskap, fagressurser, refleksjon og utvikling

De fire første kriteriene er allmenne og kan kobles like mye opp mot samlingsbaserte kurs og studier som nettkurs/studier.

Metoden de brukte var å foreta spørreundersøkelser blant studenter etter at kriteriene var utformet i fellesskap. På den måten kunne de gjøre justeringer av kriteriene, samt supplere med underpunkter.

Kilde: Norgesuniversitetet

Presentasjon for dekanmøtet 21.08.13

Prosjektleder Jon Hoem gikk kort gjennom en oppsummering av aktuelle oppgaver i prosjektet.

Vi fikk selvsagt ikke diskutert alle forhold, men følgende momenter trukket frem:

Presentasjon av prosjektet

Presentasjon som video:



Presentasjon (PDF):

Skolesystemene i Sverige, Finland og Norge

Kristin Clemet spør:

Hvor går så veien videre for Norge?

Etter min mening må vi videreføre Kunnskapsløftet, men forsterke og justere det der det er nødvendig. Vi trenger dessuten fortsatt et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, slik at vi ikke nok en gang skal få et «PISA-sjokk», fordi det kommer noen utenfra og forteller oss hvordan det egentlig står til i norsk skole. Vi må også ta på alvor at små kommuner kan være en utfordring når det å drive skole er blitt så komplekst.

Men det aller viktigste er å satse på læreren og på gode skoleledere.

Gode, kompetente og ambisiøse lærere kan gjøre underverker i møte med eleven. Derfor bør lærerutdanningen bli femåring, opptakskravene til lærerutdanningen bør skjerpes ytterligere, og tilbudet om etter- og videreutdanning til lærere som allerede er i skolen, må bli bedre. I tillegg bør det etableres god karriereveier i ? og ikke bare ut av ? klasserommet for lærere som vil styrke sin kompetanse og få et utvidet ansvar ? i bytte mot økt lønn.
Kristin Clemets blogg

SimCity Learning Tools

It is easier than you might think for kids to make their own video games. Gamestar Mechanic is a great web based place for younger children to start. Kodu, Gamemaker, and Scratch all offer simple interfaces for more experienced kids. When kids design their own video games, they are engaged in “learning-by-making.” Project based learning is a constructive experience. It is active rather than passive. It involves creation rather than consumption.

SimCityEDU | Create & Share SimCity Learning Tools

80 studenter klare for å «mooce»

- Det handler ikke om å filme forelesninger i auditorium, men om å brekke det opp slik ta du kan se undervisningen på vei til trening eller på bussen til jobb, forteller professor Arne Krokan. Han er foreleser og drivkraft bak kurset «Teknologiendring og samfunnsutvikling» som er det første kurset som «mooces» fra NTNU.

Såkalte Massive Open Online Courses (mooc) har særlig slått gjennom i USA , og går ut på at undervisning legges ut tilgjengelig for alle på nettet.

- Det er mange utfordringer ved en mooc, for det første bør mange studenter komme seg hjemmefra og inn på en campus sammen med andre. En mooc krever en annen type disiplin, det er ingen faste tider med forelesninger. Men det er usedvanlig mange flere fordeler enn ulemper, sier Krokan.

Du velger selv om du vil delta i digitale gruppediskusjoner eller lese på egenhånd. Du kan også betale studieavgift, løse oppgaver på nett og avlegge eksamen til jul. Faget gir 7,5 studiepoeng.

Kilde: DN.no

Communicating Science to Nonscientists

Dr. Jean-luc Doumont of Principiae spoke at Stanford's Clark Center on April 12, 2012. He explained why scientists are often perceived as living in their own impenetrable world, discussed the challenges of communicating with a lay audience, and suggested strategies for overcoming them.

"When people like you [scientists & PhD students] talk about their research, half of the time even your peers don't understand what the hell you are talking about, and when they do understand they find it boring. That's the sad truth."

"You see the problem here. We are learning to communicate by explaining things to people [professors] who all ready know [the material]. What kind of learning experience is that? It's the wrong approach…..on top of that the purpose is being graded, which means we have to prove to those people grading us how clever we are."

The book is excellent, but you can also find this 16-page and free pdf document quite useful.
Communicating Science to Nonscientists