8. november 2013

Teknologiske framtidsutsikter for norsk skole i 2013–2018

Teknologiske framtidsutsikter for norsk skole i 2013–2018 - en regional analyse fra NMC Horizon Project (her i engelsk versjon) gir undervisningsansvarlige informasjon om viktig teknologisk utvikling som kan styrke undervisningen, læringen og kreativiteten i norske skoler



Den norske rådgivningsgruppen i Horizon-prosjektet i 2013 representerer ulike perspektiver i utdanningssektoren. Samtlige foreløpige prosjekter, all sekundær forskning, alle diskusjoner og alle rangeringsverktøy finnes derfor på norway.wiki.nmc.org.

Morten Søby og Vibeke Kløvstad, som begge satt i ekspertgruppen, presenterte de viktigste teknologiske temaene, trendene og utfordringene som norske skoler vil stå overfor de neste fem årene:


  • Trender
    • Sosiale medier - endrer samspillet og kommunikasjon mellom mennesker
    • Økende inkludering av læring på nett og hybride læringsformer
    • Folke forventer å kunne jobbe og lære hvor som helst
    • Elever og studenter vil i økende grad bringe med seg sine egne mobile enheter
    • Åpent innhold, enkel tilgang og gjennomsiktighet blir en verdi - klare oppfordringer fra EU om økt åpenhet
       
  • Utfordringer
    • Opplæring og videreutdanning i digitale verktøy og pedagogikk er utilstrekkelig
    • Fortsatt avhengighet av fysiske lærebøker
    • Digitlae ferdigheter og bruk av IKT virker ikke tilstrekkelig integrert i prioriterte områder og nasjonale programmer
    • Ïndividuell tilpasning støttes ikke godt nok av dagensteknologi eller praksis
    • Digitale ferdigheter i læreplanen bør gjennomgås på nyy. Søby påpeker at timingen her ikke er optimal, gitt at læreplanene nylig er revidert
       
  • Løsninger på mellomlang sikt
    • Systematisk identifisere og beskrive fremvoksende teknologier
    • Gjøre analyser av hvilken betydning teknologien har
    • "Vi kan anta at alle (sic) teknologier blir billigere og bedre

BYOD - Bring Your Own Device - statdig flere skoler går i denne retningen. Kløvstad poengterer at dette forutsetter økt brukt av nettskytjenester, dvs deling av informasjon via ulike tjenester på nettet. Dropbox, Google Drive og Microsoft Skydrive er eksempler på dette.

Gode samarbeidsverktøy er en forutsetning for å kunne lykkes med BYOD. Målrettet bruk, som settes inn i faglige sammenhenger er selvsagt også en forutsetning. Kløvstad nevner Nordahl Grieg videregående, der elever skriver sine oppgaver i Google Docs (en del av Google Drive-pakken), der læreren er nært inne i skriveprosessen på et tidlig tidspunkt.

Omvendt undervisning - bruk av videosnutter som elever og studenter kan se hjemme, for på den måten å frigjøre mer tid når alle møtes i klasserommet. Vi snakket en god del om bruk av video i omvendt undervisning under fagdagen på AHS.

Spill og "gamification" - igjen vises det til Nordal Grieg og bruk av Civilization i samfunnsfag. Minecraft er mer brukt, ikke minst fordi det lar elevene bygge ulike konstruksjoner, noe som etter hvert krever evenen til å tenke tredimensjonal og forta en del grunnleggende beregninger. Litt for de lavere alderstrinnene her, men overgangen fra spill til simulering er ikke så stor. HiBs involvering i utviklingen av Sim Subsea kan tjene som et eksempel

Naturlige brukergrenesnitt - maskinoversettelse i sanntid, Google Glass nevnes og læringsanalyse. "Learning analytics" er noe som kommer fra den kommersielle delen av bransjen. Dette krever store grupper av studenter og systematisk innsamling av data. Ideen er at det skal kunne bidra til å fange opp studenter som sliter på et tidligst mulig tidspunkt. Så kan det åpenbart hevdes at mindre grupper og tettere oppfølging fra lærerne vil kunne virke vel så effektivt. Her blir det snakk om å kunne hente det beste fra to verdener.

Søby oppsummerer med at mye av utdanningsforskningen er tilbakeskuende og knyttet til pedagogiske metoder som er utviklet for analoge medier. Han mener at rapporten ikke bare "hyper" teknologien, og understreker at teknologi utvikles i et komplekst samspill. Det rapporten påpeker må derfor ses i en større sammenheng, der en tenker helhetlig på utviklingen av undervisning og læringsmetoder.

Kilde: Senter for IKT i utdanningen supplert med undertegnedes oppsummering

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar