Utdanningsseksjonen inviterte 17. september til et seminar om elæring. Rammen var de prosjektene som har fått elæringsmidler i 2012 og 2013, men seminaret var også åpnet for andre interesserte. Et lite femtitall, godt spredd på alle avdelinger, møtte opp.
Prorektor for utdanning, Bjørg Kristin Selvik, innledet med å plassere behovet for en økt insats på elæring ved HiB. På dette feltet er det mange interesser som møtes. På den ene siden har studentene forventninger til endringer i undervisningsformene. På den andre siden vil mange ansatte komme studentenes ønsker i møte, men innenfor praktiske rammer som gjør dette mulig. Alt dette henger så sammen med nye betingelser når vi forflytter oss til nye lokaler i 2014.
Rektor Ole Gunnar Søgnen kommenterte at det er en klar forventning fra departementet, knyttet til at høgskolen tar nye undervisningsmetoder i bruk, og at vi på den måten vil kunne utnytte våre nye kampus bedre.
Hoem gjorde videre et poeng ut av at vi i økende grad må se undervisningsmetoder og infrastruktur i en sammenheng. De undervisnings- og læringsformene som vi ønsker å legge til rette for henger sammen med tekniske løsninger, og vice versa.
I dette bildet handler elæring om mange forskjellige ting, der fellesnevneren er hvordan vi kan trekke best mulig veksler på bruk av IKT i forskjellige sammenhenger. Dette involverer hvilke opplegg de som underviser legger opp til, hvilke formidlingsmåter de benytter, hva slags utstyr de som underviser behøver og behersker, hvilke formidlingskanaler som studentene foretrekker og de tekniske løsningene som kan vedlikeholdes på en så effektiv måte som mulig. Mange hensyn, som sammen danner premissene for hva som er mulig å få til, og som hele tiden er i endring.
Etter en kort lunsj fikk vi presentert fire elæringsprosjekter, med ulike innganger til tematikken:
For nettmøter med video i sanntid benytter de Google Hangout. Dette verktøyet ble fortrukket fremfor konferansesystemet i ITs-Learning, først og fremst fordi sistnevnte stiller en del tekniske krav som har vist seg problematiske for studenter som sitter på maskiner, rundt omkring i helseforetakene, der de ikke har rettigheter til å installere de nødvendige tilleggene.
Google Hangouts håndterer kun 10 samtidige brukere, noe som betyr at en senere vil måtte dele studentene inn i grupper. Målet er ellers å holde så mye av læringen som mulig inne i ITs-Learning, slik at studentene har en arena å forholde seg til.
Erfaringen så langt er at mange av studentene på dette etterutdanningstilbudet må “presses litt” for å delta i et felles diskusjonsforum. Dette er en problemstilling som mange kjenner igjen, og som må løses gjennom mer individuell oppfølging.
Studentene må levere tre obligatorisk oppgaver gjennom semesteret, men disse kan inngå som del av en mappe. Mappen leveres etter hjemmeeksamen. Ellers kan studentene teste seg selv ved hjelp av quizer, som de kan gjennomføre så mange ganger de selv ønsker. Disse er satt opp slik at studentene får umiddelbar tilbakemelding. Mot slutten av semesteret samles alle spørsmålene i en pool, og 20 spørsmål velges tilfeldig ut av gangen. Dette kan studentene bruke som repetisjon.
Prosjektet tar opp i seg både muntlige og skriftlige ferdigheter, i tillegg til lesing og IKT som basisferdighet. Storyline er velegnet i denne forbindelsen, som en helhetlig metode som legger opp til tverrfaglighet. Deltakerne deles inn i grupper, der de får ulike roller, og på denne måten blir resultatene som produseres kontrollert av studentenes egne kunnskaper og erfaringer. En rekke prosesser skjer i klasserommet, før studentene omsetter dette til arbeid i wikien.
Storylinemetodikken er knyttet til fortellende forløp, inndelt i episoder. Gjennom diskusjon i klassen etableres en “setting” (knytter fortellingen til tid og sted), den befolkes av karakterer (personer, dyr, etc) og rammes inn av et tema. Deretter utvikles dette innefor et plot, altså et dramaturgisk forløp hvor læreren introduserer hendelser som påvirker fortellingen.
Rimmereide viste til et paper og en video, som forklarer hvordan dette har blitt gjennomført med tidligere strudentgrupper.
Til slutt fortale Per Thorvaldsen (Elektrofag, AI) om prosjektet “Det døgnåpne laboratorium”. Thorvaldsen viste oss hvordan studentene, ved hjelp av en liten smart boks, kan bruke datamaskinen sin til å foreta en rekke simuleringer, uten at de behøver å ha tilgang til en fysisk lab.
For et par tusen kroner får studentene denne boksen og en pakke med programmer som setter dem i stand til å simulere en lang rekke instrumenter og måleoppsett virtuelt.
Litt om hvordan dette kan fungere kan vi se i denne videoen:
Prorektor for utdanning, Bjørg Kristin Selvik, innledet med å plassere behovet for en økt insats på elæring ved HiB. På dette feltet er det mange interesser som møtes. På den ene siden har studentene forventninger til endringer i undervisningsformene. På den andre siden vil mange ansatte komme studentenes ønsker i møte, men innenfor praktiske rammer som gjør dette mulig. Alt dette henger så sammen med nye betingelser når vi forflytter oss til nye lokaler i 2014.
Rektor Ole Gunnar Søgnen kommenterte at det er en klar forventning fra departementet, knyttet til at høgskolen tar nye undervisningsmetoder i bruk, og at vi på den måten vil kunne utnytte våre nye kampus bedre.
MOOCs og elæring
Første innlegg var ved prosjektleder for elæring, Jon Hoem, som knyttet elæring til en diskusjon som har gått på Allmenningen: “MOOCs” (Massive Open Online Courses) er et fenomen som synes å ta sektoren med storm. Hoem beskrev kort hva dette handler om, og noen av de utfordringene og mulighetene det bringer med seg.- Se også: Oppsummering av konferansen "MOOCs til Norge", med video av flere av presentasjonene
Hoem gjorde videre et poeng ut av at vi i økende grad må se undervisningsmetoder og infrastruktur i en sammenheng. De undervisnings- og læringsformene som vi ønsker å legge til rette for henger sammen med tekniske løsninger, og vice versa.
I dette bildet handler elæring om mange forskjellige ting, der fellesnevneren er hvordan vi kan trekke best mulig veksler på bruk av IKT i forskjellige sammenhenger. Dette involverer hvilke opplegg de som underviser legger opp til, hvilke formidlingsmåter de benytter, hva slags utstyr de som underviser behøver og behersker, hvilke formidlingskanaler som studentene foretrekker og de tekniske løsningene som kan vedlikeholdes på en så effektiv måte som mulig. Mange hensyn, som sammen danner premissene for hva som er mulig å få til, og som hele tiden er i endring.
Etter en kort lunsj fikk vi presentert fire elæringsprosjekter, med ulike innganger til tematikken:
Videreutdanning i KBP
Først ut var Katrine Aasekjær og Hedvig Myklebust fra Senter for kunnskapsbasert praksis (AHS). De fortale om sine erfaringer med et nettbasert videreutdanning i kunnskapsbasert praksis. De benytter ITs-Learning som ramme for hele kurset, men trekker inn noen supplerende verktøy ved behov. De legger ut oppgaver, frister og små, egenproduserte videosnutter. Materialet legges ut uke for uke, med små frivillige oppgaver knyttet til lærestoffet. I tillegg til egenprodusert materiale benytter de også videomateriale som er produsert i andre sammenhenger.For nettmøter med video i sanntid benytter de Google Hangout. Dette verktøyet ble fortrukket fremfor konferansesystemet i ITs-Learning, først og fremst fordi sistnevnte stiller en del tekniske krav som har vist seg problematiske for studenter som sitter på maskiner, rundt omkring i helseforetakene, der de ikke har rettigheter til å installere de nødvendige tilleggene.
Google Hangouts håndterer kun 10 samtidige brukere, noe som betyr at en senere vil måtte dele studentene inn i grupper. Målet er ellers å holde så mye av læringen som mulig inne i ITs-Learning, slik at studentene har en arena å forholde seg til.
Erfaringen så langt er at mange av studentene på dette etterutdanningstilbudet må “presses litt” for å delta i et felles diskusjonsforum. Dette er en problemstilling som mange kjenner igjen, og som må løses gjennom mer individuell oppfølging.
Studentene må levere tre obligatorisk oppgaver gjennom semesteret, men disse kan inngå som del av en mappe. Mappen leveres etter hjemmeeksamen. Ellers kan studentene teste seg selv ved hjelp av quizer, som de kan gjennomføre så mange ganger de selv ønsker. Disse er satt opp slik at studentene får umiddelbar tilbakemelding. Mot slutten av semesteret samles alle spørsmålene i en pool, og 20 spørsmål velges tilfeldig ut av gangen. Dette kan studentene bruke som repetisjon.
Storyline og wiki
Det neste prosjektet som ble vist frem var “Wikimaler for Storyline”, presentert av Hege Emma Rimmereide (Engelskseksjonen, AL), et prosjekt som hun har gjennomført flere ganger, sammen med Barbara Joan Blair ved samme seksjon. Dette prosjektet kombinerer en underviningsmetode (storyline) og et teknisk rammeverk (wiki - Google Sites). I prosjektet som mottok støtte er det blitt utviklet en mal med tilhørende hjelpesider, som setter studentene i stand til selv å gjennomføre tilsvarende opplegg med sine elever, uten å behøve å bruke mye tid på de tekniske sidene av saken.Prosjektet tar opp i seg både muntlige og skriftlige ferdigheter, i tillegg til lesing og IKT som basisferdighet. Storyline er velegnet i denne forbindelsen, som en helhetlig metode som legger opp til tverrfaglighet. Deltakerne deles inn i grupper, der de får ulike roller, og på denne måten blir resultatene som produseres kontrollert av studentenes egne kunnskaper og erfaringer. En rekke prosesser skjer i klasserommet, før studentene omsetter dette til arbeid i wikien.
Storylinemetodikken er knyttet til fortellende forløp, inndelt i episoder. Gjennom diskusjon i klassen etableres en “setting” (knytter fortellingen til tid og sted), den befolkes av karakterer (personer, dyr, etc) og rammes inn av et tema. Deretter utvikles dette innefor et plot, altså et dramaturgisk forløp hvor læreren introduserer hendelser som påvirker fortellingen.
Rimmereide viste til et paper og en video, som forklarer hvordan dette har blitt gjennomført med tidligere strudentgrupper.
Kildebruk og plagiering
Ole Bjørn Rekdal (AHS) snakket også om et prosjekt med relevans for alle deler av høgskolen, nemlig problemstillinger knyttet til kildebruk og plagiering. Dette prosjektet tar utgangspunkt i fagstoff som Rekdal har arbeidet med i sin egen undervisning over lengre tid. Med utgangspunkt i dette materialet har han laget Powepoint-presentasjoner egnet for skjermopptak. Det finnes mye bra på YouTube allerede, men det meste er på engelsk. Trenger mer lokale og nasjonale eksempler og på norsk.
Han ser flere fordeler med dette. For det første kan en frigjøre tid som i dag blir brukt til å forelese emner som kan fremstilles godt som skjermvideo. Bruk av konkrete eksempler er alltid populært hos studentene, men den tiden som brukes i klasserommet kan brukes mer målrettet, og til mer poengterte diskusjoner omkring det materialet som studentene går gjennom individuelt. Videoer kan også hjelpe til med å få til en mer ens praksis for hva som formidles til studentene med tanke på hvilke standarder som bør gjelde for referansebruk. I dag risikerer studentene å få forskjellige tilbakemeldinger fra ulike fagpersoner.
Det er mange ulike oppfatninger om hva som er plagiat. Rekdal viser til flere kronikker og debattinnlegg han har skrevet om dette. Særlig trekker han fram en sak fra BI, som nok for de fleste fremstår som urovekkende - dette gjelder saken i seg selv, men også måten den senere har blitt håndtert på.
Rekdal advarer til slutt mot bruk av sekundærkilder, noe som kan bli en “hviskelek”, der forbindelsene til det opprinnelige utsagnet blir tilslørt. Studenter og ansatte må læres opp til å søke til primærkilder.
Simulering av laboppsett
Han ser flere fordeler med dette. For det første kan en frigjøre tid som i dag blir brukt til å forelese emner som kan fremstilles godt som skjermvideo. Bruk av konkrete eksempler er alltid populært hos studentene, men den tiden som brukes i klasserommet kan brukes mer målrettet, og til mer poengterte diskusjoner omkring det materialet som studentene går gjennom individuelt. Videoer kan også hjelpe til med å få til en mer ens praksis for hva som formidles til studentene med tanke på hvilke standarder som bør gjelde for referansebruk. I dag risikerer studentene å få forskjellige tilbakemeldinger fra ulike fagpersoner.
Det er mange ulike oppfatninger om hva som er plagiat. Rekdal viser til flere kronikker og debattinnlegg han har skrevet om dette. Særlig trekker han fram en sak fra BI, som nok for de fleste fremstår som urovekkende - dette gjelder saken i seg selv, men også måten den senere har blitt håndtert på.
Rekdal advarer til slutt mot bruk av sekundærkilder, noe som kan bli en “hviskelek”, der forbindelsene til det opprinnelige utsagnet blir tilslørt. Studenter og ansatte må læres opp til å søke til primærkilder.
Simulering av laboppsett
Til slutt fortale Per Thorvaldsen (Elektrofag, AI) om prosjektet “Det døgnåpne laboratorium”. Thorvaldsen viste oss hvordan studentene, ved hjelp av en liten smart boks, kan bruke datamaskinen sin til å foreta en rekke simuleringer, uten at de behøver å ha tilgang til en fysisk lab.
For et par tusen kroner får studentene denne boksen og en pakke med programmer som setter dem i stand til å simulere en lang rekke instrumenter og måleoppsett virtuelt.
Litt om hvordan dette kan fungere kan vi se i denne videoen:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar