«Internett har snudd opp ned på næring etter næring. Nå har revolusjonen kommet til universiteter og høyskoler.» skrev Aftenposten for en tid tilbake. Studenten i reportasjen kom også til konferansen MOOC til Norge. I den samme artikkelen kune vil også lese at amerikanske myndigheter har begynt å godkjenne enkelte nettbaserte kurs, slik at de gir studiepoeng på linje med andre universiteter. Dette fortalte Arne Krokan ved NTNU, som innledet ved konferansen. Nå har myndighetene California jobbet med et forslag om å oppfordre delstatens universiteter om å godkjenne studiepoeng fra blant annet MOOCs. Det er imidlertid et godt stykke igjen fra at enkeltkurs blir studiepoenggivende til at noen kan ta en hel grad på nett.
New York Times som stiller spørsmål ved det forretningsmessige grunnlaget for og verdien av utdanning som utelukkende foregår på nett. Det finnes i dag ikke gode forretningsmodeller som understøtter produksjon av MOOCs. MOOCs er i dag først og fremst et verktøy i markedsføring av utdanningsinstitusjoner og deres forelesere.
Ikke desto mindre, Norges første MOOC-konferanse er i alle fall unnagjort. En kan kanskje bekymre seg litt over at deltakerlisten nok må sies å være dominert av folk som ikke er direkte knyttet til undervisning. Jeg har forsøkt å oppsummere innleggene.
• Skape sosial samhandling gjennom læreprosesser
• Godkjenne som del av universitetsgrad?
• Få fagpersonale til å bidra
• Opphavsrett til innhold
• Gjenbruk ved andre univ/høgsk - nettverk
• Teknisk infrastruktur
• Utenlandske studenter i Norge vs norske stud i utlandet
• Nye evalueringsformer
• Lokale incentiver for institutt + faglærer
“Harvard is right for disruption, but they don’t know it” Clayton Christensen. Harvard graduates er så dyre at de i mange sammenhenger ikke blir ansatt av den grunn.
Viser videre til Bill Gates som snakker om “skills based hiring”, snarere enn collegegrader. De som ansettes på basis av ferdigheter er, ifølge Gates, mer endringsvillige.
Noen eksempler:
Udemy - lar hvem som helst opprette studier
Arntsen, fra Bibsys, estimerer at en bruker minst tusen timer på å lage et MOOC kurs. 3-400 timer bare til å klarere rettigheter via biblioteket. Nevner muligheten for å få pensum direkte inn på en ebokleser, gitt at avtalene er på plass. Bibsys jobber for tiden sammen med eCampus for å lage systemer for tilgjengeliggjøring av forelesningsmateriale
Er MOOCs gratis? For studentene,ja, men å levere et kurs i f eks EdX koster i grunnpakka 400.000 kroner. I tillegg skal EdX ha 50% av inntektene. 2 millioner kroner dersom EdX skal hjelpe deg med å lage opplegget.
Coursera skal ha mellom 6 og 15% av inntektene. Koster 50-100.000 per kurs dersom en skal bruke Corsera som en del av en annen institusjons opplegg.
Canvas har nettopp fått 30 millioner dollar i investorpenger. Denne løsningen driften for øyeblikket i en testversjon hos Bibsys. Canvas er bygget mer åpent, slik at det lettere lar seg integrere med andre løsninger. Portal med lignende formål som Corsera oa. Bibsys ser på Canvas, men vurderer også EdX code. Canvas kan per i dag testes ut uten kostnad, via Bibsys. Om omfanget øker vil det påløpe en kostnad, men har ikke regnet konkret på hva det eventuelt vil koste å bruke løsningen.
SMOC - Sunchronous Massive Online Class
SPOC - Small Private Online Courses
NOOC - Norwegian Open Online Courses
New York Times som stiller spørsmål ved det forretningsmessige grunnlaget for og verdien av utdanning som utelukkende foregår på nett. Det finnes i dag ikke gode forretningsmodeller som understøtter produksjon av MOOCs. MOOCs er i dag først og fremst et verktøy i markedsføring av utdanningsinstitusjoner og deres forelesere.
Ikke desto mindre, Norges første MOOC-konferanse er i alle fall unnagjort. En kan kanskje bekymre seg litt over at deltakerlisten nok må sies å være dominert av folk som ikke er direkte knyttet til undervisning. Jeg har forsøkt å oppsummere innleggene.
- Arne Krokan
- June Breivik
- Frode Arntsen
- Bent Kure
- Jen Ross
- Paul Chaffey
- Jon Lanestedt
- Karoline Klever
- Ulf-Daniel Ehlers
- Berit Kjelstad
- Jens Uwe Korten
Arne Krokan
Fikk dessverre ikke med meg denne live, pga togstansen tirsdag. Krokan lister imidlertid opp noen utfordringer i sitt foredrag:• Skape sosial samhandling gjennom læreprosesser
• Godkjenne som del av universitetsgrad?
• Få fagpersonale til å bidra
• Opphavsrett til innhold
• Gjenbruk ved andre univ/høgsk - nettverk
• Teknisk infrastruktur
• Utenlandske studenter i Norge vs norske stud i utlandet
• Nye evalueringsformer
• Lokale incentiver for institutt + faglærer
June Breivik
Viser til at utdanning har værtt et knapphetsgodde, som tidligere ikke var tilgjengelig for hvem som helst, og lokalisert i tid og rom. Hun mener at kunnskapen i dag blir mer fragmentert, dels i mangel av et kanon og fordi kunnskaper hentes inn ut fra en “need-to-know basis”. Innholdet kan derfor ikke vær kvalitetskontrollert på samme måte som i det eksisterende utdanningssystemene.“Harvard is right for disruption, but they don’t know it” Clayton Christensen. Harvard graduates er så dyre at de i mange sammenhenger ikke blir ansatt av den grunn.
Viser videre til Bill Gates som snakker om “skills based hiring”, snarere enn collegegrader. De som ansettes på basis av ferdigheter er, ifølge Gates, mer endringsvillige.
Noen eksempler:
- Jack Andraka - tenåring som forsker på kreftspørsmål
- Azza Abel Hamis Faiad - 16-åring som har utviklet en metode for å produsere biodiesel med utgangspunkt i plastavfall
- Esha Kahre - superkjapp lading av mobiltelefoner
- Aisha Mustafa - kvante mekanikk anvendt i romfart
- Aidan Dwyer - solenergi
Udemy - lar hvem som helst opprette studier
Frode Arntsen
Arntsen, fra Bibsys, estimerer at en bruker minst tusen timer på å lage et MOOC kurs. 3-400 timer bare til å klarere rettigheter via biblioteket. Nevner muligheten for å få pensum direkte inn på en ebokleser, gitt at avtalene er på plass. Bibsys jobber for tiden sammen med eCampus for å lage systemer for tilgjengeliggjøring av forelesningsmateriale
Er MOOCs gratis? For studentene,ja, men å levere et kurs i f eks EdX koster i grunnpakka 400.000 kroner. I tillegg skal EdX ha 50% av inntektene. 2 millioner kroner dersom EdX skal hjelpe deg med å lage opplegget.
Coursera skal ha mellom 6 og 15% av inntektene. Koster 50-100.000 per kurs dersom en skal bruke Corsera som en del av en annen institusjons opplegg.
Canvas har nettopp fått 30 millioner dollar i investorpenger. Denne løsningen driften for øyeblikket i en testversjon hos Bibsys. Canvas er bygget mer åpent, slik at det lettere lar seg integrere med andre løsninger. Portal med lignende formål som Corsera oa. Bibsys ser på Canvas, men vurderer også EdX code. Canvas kan per i dag testes ut uten kostnad, via Bibsys. Om omfanget øker vil det påløpe en kostnad, men har ikke regnet konkret på hva det eventuelt vil koste å bruke løsningen.
SMOC - Sunchronous Massive Online Class
SPOC - Small Private Online Courses
NOOC - Norwegian Open Online Courses
Mye de samme løsningene som ligger i bunn, uavhengig av hvilke akronymer man bruker.
Mye kommer ut av Open Education resources, men hjelper folk å finne fram og strukturerer fremdriften.
Kahn Academy er i mindre grad et sturkturerte opplegg, slik som Coursera og EdX
Nevner iVersity - tysk løsning
Kommer sjelden utenom at tilgang til digitalt tilgjengelig litteratur kun er tilgjengelig til de som er registert som studenter ved institusjonene
Skal institusjonene være produsenter eller konsumenter?
Noen norske instititusjoner er allerede i dialog med Corsera. på noen spesialfelt har norske intitusjoner en force, men hvorfor skal en eventuelt gå inn i dette markedet.
Amerikanske institusjoner går inn i dette markdet først og fremst med tanke på markedsføring. Noen selger også studentinformasjon til potensielle aarbeidsgivere.
Arntsen påpeker at det er vanskelig å se MOOCs som isolert fra tradisjonelle læringsstøtte systemer. “Systemene er noe skitt”. Bør finne løsninger som er bedre egnet for å håndtere både åpent og lukket innhold.
Spørsmål fra salen angående utfordringer knyttet til lisenser. Åpne systemer krever åpent innhold dersom potensialet skal tas ut. Bibsys har ikke jobbet mye med dette. Arntsen tror det er en del begrensninger, f eks knyttet til bruk av ebøker. Undervisere og institusjonen må ha foretatt en gjennomgang av det materialet som de tenker seg å bruke.
Exphil ved UiO som MOOC
Semestervarianten (ca 2000 hvert semester) og selvstudievarianten, for de som ikke er tatt opp på et program (mer enn 800 meldt opp til eksamen, ca 250 besto)
Læringsaktiviteter i Flexphil
video, 120 stykker skal lages
to filosofer sitter og snakker sammen. 12 emner a 10 videoer
Studentene setter pris på muligheten til å pause vidoenene og gjøre notater underveus
- Quiz og tester
relativt enkle tester. Studentene kan ta testene mange ganger
- Lærebok
I tillegg diksusjonsgrupper og forum, peer-review (automatisk opplegg i Canvas), apper som lar studentene “spille” mot hverandre.
Valg av teknisk plattform. De har ikke gjort en omfattende utprøving, men ønsker å teste noe annet enn Fronter
Mye kommer ut av Open Education resources, men hjelper folk å finne fram og strukturerer fremdriften.
Kahn Academy er i mindre grad et sturkturerte opplegg, slik som Coursera og EdX
Nevner iVersity - tysk løsning
Kommer sjelden utenom at tilgang til digitalt tilgjengelig litteratur kun er tilgjengelig til de som er registert som studenter ved institusjonene
Skal institusjonene være produsenter eller konsumenter?
Noen norske instititusjoner er allerede i dialog med Corsera. på noen spesialfelt har norske intitusjoner en force, men hvorfor skal en eventuelt gå inn i dette markedet.
Amerikanske institusjoner går inn i dette markdet først og fremst med tanke på markedsføring. Noen selger også studentinformasjon til potensielle aarbeidsgivere.
Arntsen påpeker at det er vanskelig å se MOOCs som isolert fra tradisjonelle læringsstøtte systemer. “Systemene er noe skitt”. Bør finne løsninger som er bedre egnet for å håndtere både åpent og lukket innhold.
Spørsmål fra salen angående utfordringer knyttet til lisenser. Åpne systemer krever åpent innhold dersom potensialet skal tas ut. Bibsys har ikke jobbet mye med dette. Arntsen tror det er en del begrensninger, f eks knyttet til bruk av ebøker. Undervisere og institusjonen må ha foretatt en gjennomgang av det materialet som de tenker seg å bruke.
Bent Kure
Exphil ved UiO som MOOC
Semestervarianten (ca 2000 hvert semester) og selvstudievarianten, for de som ikke er tatt opp på et program (mer enn 800 meldt opp til eksamen, ca 250 besto)
Læringsaktiviteter i Flexphil
video, 120 stykker skal lages
to filosofer sitter og snakker sammen. 12 emner a 10 videoer
Studentene setter pris på muligheten til å pause vidoenene og gjøre notater underveus
- Quiz og tester
relativt enkle tester. Studentene kan ta testene mange ganger
- Lærebok
I tillegg diksusjonsgrupper og forum, peer-review (automatisk opplegg i Canvas), apper som lar studentene “spille” mot hverandre.
Valg av teknisk plattform. De har ikke gjort en omfattende utprøving, men ønsker å teste noe annet enn Fronter
Anbefaler et strukturert løp, men studentene kan også studere i sitt eget tempo. Må bestå tester underveis for å komme videre i studieløpet, men kan ta testen mange ganger
Viser til appen Quizkampen. Ønsker å eksperimentere med systemer som lar studentene konkurrere mot hverandre
Et sentralt spørsmål er hvorvidt faglærer skal være aktiv? Eller skal vi overlate dem til et fullautomatisert system?
Er det noen stor forskjell mellom de spørsmålene som stilles til de ordinære studentene og de som stilles til studentene online?
Quizene er lagt opp ut fra hvordan samtalepartneren i videoene svarer. Læreboka setter rammene for spørsmålene.
Kan studentene gi en tilbakemelding på undervisningen?
Ikke laget noen plan for dette, men er opptatt av å få testet og få tilbakemeldinger. Det som blir liggende av data er et svært interessant forskningsmateriale.
Trenger man å ta eksamen når man har bestått alle testene?
Vil etter hvert kunne se sammenhenger mellom testresultater og eksamensresultater
Hvilke fordeler tilbyr Canvas fremfor LMS?
Canvas er veldig brukervennlig med tanke på studentpåmelding. Godt strukturert og fullintegrert med sosiale medier. Studentene er på Facebook.
De radikale innovasjonene handler om å implementere i en ramme der ingen har gjort dette tidligere. Viser til The Economist “The last Kodak moment”. Kodak fant opp teknologien som ødelagt til deres egen forretningsmodell. De hadde teknologien men ikke evnen til å tjene penger. Disruptiv innovasjon handler ofte om at man ikke får til noe nytt, fordi de må beskytte det de allerede holder på med.
Mye går fortere, men den teknologiske utviklingen skaper bare et mulighetsrom. Noen må lage nye ting å fylle dette rommet med.
Det som er teknologisk mulig blir stort sett gjort, så lenge det er noenlunde etisk.
Det meste av innovasjon skjer ved å legge små forbedringer og funksjoner til det de allerede har. Clayton Christensen bruker blant annet transistoren som eksempel. Anvendelesesområdet i første omgang var høreapparater. Viser til Sony som bygget sin virksomhet på å lage transistorradioer. Disse var i utgangspunktet dårligere enn radioer baset på radiorør.
Eksempel Easypaisa, nettbank eid av Telenor i India. I vår del av verden er banktjenester såpass regulert at telekomselskapene ikke kommer inn i dette markedet.
Eksempel Yr. Første til at Storm måtte endre sin forretningsmodell og gå til markeder der folk vil betale for spesialløsninger.
Hva så med MOOCene? Tradisjonelle institusjoner har innholdsfokus, og er dårlige på distribusjon. Er det rom for aktører som kan senke det som investeres i innhold, men samtidig er bedre på distribusjon.
Modeller der en standardiserer noe, via internasjonale aktører, og produserer noe spisset innhold selv. Det er de som er gode på distribusjon allerede er de som har de beste forutsetningene for å lykkes med dette.
Hele dreiningen i globaliseringen endrer univeristetenes rollei retning av å bli spisset og globaliserte. Kostnadene ved å ta høyere utdanning stiger voldsomt i de fleste andre deler av verden. får en kost-nytte vurdering, særlig blant de som må betale.
Helsesektoren skriker etter folk, men de trenger folk med kompetanse. Vil trolig se en vekst i etterspørseldrevet høyere utdanning. Universitetene vil sikker forsøke å opprettholde sitt monopol. Spørsmålet er om vitnemål fra kurs får samme verdi som et vitnemål fra et tradisjonelt univeristet.
Deler av MOOC-debatten er hypert. Vi har vært gode på distribuert utdanning ganske lenge. Godt lang når det gjelder hva folk er vante til.
Studenter som legger mye arbeid i en innlevering, så blir denne vurdert av en datamaskin. Det er kanskje ikke så greit.
Hva med pedagogikken? Det er ikke alltid slik at studentene opplever høy kvalitet i undervisningen. Av og til får en inntrykk av at universitetene er mer opptatt av å forske enn å holde høy kvalitet på undervisningen.
“Hadde jeg vært en middels god høgskole med universitetsambisjoner, da ville jeg vært bekymret”. Ikke like bekymret om en ble kjempegode på profesjonutdanninger.
Hva er kjernen i dette i en nordisk kontekst der vi har gratis utdanning og få, om noen eliteuniversiteter
Hvordan løser MOOCs hvilke utfordringer i utdanningsektoren?
KDs forskningsbarometer 2011, s. 87 Kvalitetsregformens intensjon om tettere oppfølging er ikke oppfylt.
MOOCs kan løse noe av denne utfordringen ved å legge noe undervisning online og frigjøre tid til oppfølging av studentene
Det klassiske LMSet tilbyr underviseren et verktøy for å strukturere (regissere) studentenes arbeid mellom foreleningene, der pensum gjennomgårs. MOOCen snur på dette ved å gi studenetene spissete foreleninger som den enkelte går gjennom.
MOOC-løsninger støtter omvendt undervising og frigjør dermed forelesningstid
Regielementer for å bygge opp et læringsstilas
Corsera tilbyr utleie av lærebøker mens kursene pågår.
Lanestedt understreker at indikasjoner på mestring (motivasjonsmekanismer) har en betydning. Samler opp poeng, som så danner et utgangspunkt for
Har lært mye fra tjenester som Amazon og Spotify, der en bygger opp proofiler på den enklete studenet (Learning Analytics). Dette vil få konsekvenser for læringsstøtesystemer i løpet av de kommende årene. Logging og lagring av data om studenten. Er den eneklte skriftlig eller visuelt orientert etc.
“Massepersonifiseing” - skreddersøm for individet i en massekontekst
Massive eller åpen er ikke den fremste definerende faktoren. Kan se på dette som et kontinium fra lokalt til globalt, som alle benytter MOOC som rammeverk.
Kan oppnå bedre kvalitet på gjennomgangen av pensum
Kommerntar: Mange institusjoner driver per i dag med distribuert utdanning og ved å kalle dette MOOCs skjuler en delvis dette faktumet.
Studenterfaringer med bruk av MOOCs. Viser til kurs i Public Speaking med 120.000 påmeldte. Corsera fikk en million brukere på fire måneder.
Hvorfor er MOOCs så populært?
Hvorfor gjør universitetene dette? Markedsføring av institusjonene. Viser til Public speaking ved Univeristy of Washington. Kurset ble fulgt av Seattle times
Studenten kan få en smakebit på hva de kan oppleve på kampus. Universitetene lager MOOCs av populære introduksjonskurs
Mange univeristetskurs kan trenge en kavlitetsgjennomgang og et mordeniseringspotsnesliale
Duke univeristy har vært tydelige på at de ikke vil gi MOOC-studenter en grad. Universitetet kan ikke følgee opp den enkelte godt nok på mange områder.
Spørsmål: Hvordan klarer universitetene å verifisere at alle går gjennom kurset
Et “signature-track”. Bruker webcam og analyserer bruken av keyboardet for å verifisere at det faktisk er studenten som sitter ved maskinen. Snakker også om en form for eksamen der en er online via videokonferanse.
http://www.hastac.org/collections/history-and-future-higher-education
Er det noe nytt med MOOCs eller er det bare åpne studier om igjen?
MOOCs er den tredje digitale revolusjonen innen høyrere utdanning
http://mooc.efquel.org/mooc-quality-what-have-we-learned/:
www.efquel.org
Spørsmål: de som vil forsøke seg med MOOCs kan ha god nytte av noen kalitetskriterier.
MOOCs må gjennomgå den normale kvalitetskontrollen, men disse systeme er ikke gnet. F eks vil ikke dropout-rates fungere som et kriterium på kvalitet.
Det er en forskjell på hvordan vi tenker omkring dette i Europa, sammenlignet med USA. Europa har andre, og flere ulike pedagogiske tradisjoner, men disse presses av en globalisering.
Akkreditering: vil det oppstå nye former
- forretningsmodeller for MOOCs - venturekapitalistene vil ha avkastning
- hvordan kan universitetene knytte seg til åpen undervisning. Alianser mellom universiteter kan være en løsning, der en godkjenner undevisningsmateriale på tvers.
Utvalget må leve etter det vi skal diskutere: ha åpenhet og transparens
MOOCs støtter opp om en del politiske målsetninger, knyttet til tilgjengelighet til og fleksibilitet innenfor høyere utdanning
Fleksible studier får større legitimitet, noe som er viktig.
Utvikling av MOOCs har bidratt til større oppmerksomhet på egen forelsningspraksis, både blant forelesningene og blant kollegene.
Bidrar med mange positive impulser, der den største utfordringen gjerne er å forholde seg til alle disse.
Viser til appen Quizkampen. Ønsker å eksperimentere med systemer som lar studentene konkurrere mot hverandre
Et sentralt spørsmål er hvorvidt faglærer skal være aktiv? Eller skal vi overlate dem til et fullautomatisert system?
Er det noen stor forskjell mellom de spørsmålene som stilles til de ordinære studentene og de som stilles til studentene online?
Quizene er lagt opp ut fra hvordan samtalepartneren i videoene svarer. Læreboka setter rammene for spørsmålene.
Kan studentene gi en tilbakemelding på undervisningen?
Ikke laget noen plan for dette, men er opptatt av å få testet og få tilbakemeldinger. Det som blir liggende av data er et svært interessant forskningsmateriale.
Trenger man å ta eksamen når man har bestått alle testene?
Vil etter hvert kunne se sammenhenger mellom testresultater og eksamensresultater
Hvilke fordeler tilbyr Canvas fremfor LMS?
Canvas er veldig brukervennlig med tanke på studentpåmelding. Godt strukturert og fullintegrert med sosiale medier. Studentene er på Facebook.
Jen Ross
University of Edinburgh
Experience of making and teaching MOOC on the Corsera platform
Har blant annet et kurs om kalles Elearning and digital cultures. University of Edinburgh har flere rene online-masterprogram.
Har utviklet seks MOOCs, med 309.000 studenter. Ønsker å utvikle 25 nye studier.
http://online.education.ed.ac.uk/
http://edcmooc.education.ed.ac.uk/wp/
Studentkommentar:
“Great place to initiate conversations, but not a place to reach any conclusions”
“Conversation is King, and content is just something to talk about” - Cory Doctorow.
Her har MOOCs en utfordring, knyttet til å legge til rette for konstruktive, faglige dialoger
Studentenes kommentarer forsvinner i en enorm masse av innlegg.
“Invisible threads are the strongest ties” - sjekk Sliderocket
“Where are the professors?”
Lærerne hadde faktisk postet hundrevis av meldinger på diksusjonsforumene. Må finne en måte å blir synlige på. Vil lage små videoinstruksjoner for å avhjelpe dette.
Samtidig store mengder aktivitet som lærerne aldri var involvert i.
Flickr #edcmooc
Ruschagram
Spørsmål om studentens ideer om hva en lærer skal være?
Dette endrer seg raskt. Studentene var først sure på grunn av det de oppfattet som manglende veiledning. Formatet passer heller ikke med den tradisjonelle oppfatningen av lærerrollen.
Corsera tilbyr to vurderingsformer: peer-assessment og automatisk retting. Mange fikk relativt dårlige tilbakemeldinger framedstudenter, selv om de hadde lagt mye arbeid ned i innleveringene.
Ønsker at Corsera legger til rette for å gi tilbakemeldinger på feedback.
Vurdering er ikke det eneste som er viktig, og de jobber med hvordan de kan styrke de andre delene av studieløpet.
Studiet var gratis, men de som vil ha et mer formalisert vitnemål må betale litt.
Ross kjenner ikke utviklingskostnadene i detalj, men dette var en betydelig satsing.
Paul Chaffey
Experience of making and teaching MOOC on the Corsera platform
Har blant annet et kurs om kalles Elearning and digital cultures. University of Edinburgh har flere rene online-masterprogram.
Har utviklet seks MOOCs, med 309.000 studenter. Ønsker å utvikle 25 nye studier.
http://online.education.ed.ac.uk/
http://edcmooc.education.ed.ac.uk/wp/
Studentkommentar:
“Great place to initiate conversations, but not a place to reach any conclusions”
“Conversation is King, and content is just something to talk about” - Cory Doctorow.
Her har MOOCs en utfordring, knyttet til å legge til rette for konstruktive, faglige dialoger
Studentenes kommentarer forsvinner i en enorm masse av innlegg.
“Invisible threads are the strongest ties” - sjekk Sliderocket
“Where are the professors?”
Lærerne hadde faktisk postet hundrevis av meldinger på diksusjonsforumene. Må finne en måte å blir synlige på. Vil lage små videoinstruksjoner for å avhjelpe dette.
Samtidig store mengder aktivitet som lærerne aldri var involvert i.
Flickr #edcmooc
Ruschagram
Spørsmål om studentens ideer om hva en lærer skal være?
Dette endrer seg raskt. Studentene var først sure på grunn av det de oppfattet som manglende veiledning. Formatet passer heller ikke med den tradisjonelle oppfatningen av lærerrollen.
Corsera tilbyr to vurderingsformer: peer-assessment og automatisk retting. Mange fikk relativt dårlige tilbakemeldinger framedstudenter, selv om de hadde lagt mye arbeid ned i innleveringene.
Ønsker at Corsera legger til rette for å gi tilbakemeldinger på feedback.
Vurdering er ikke det eneste som er viktig, og de jobber med hvordan de kan styrke de andre delene av studieløpet.
Studiet var gratis, men de som vil ha et mer formalisert vitnemål må betale litt.
Ross kjenner ikke utviklingskostnadene i detalj, men dette var en betydelig satsing.
Paul Chaffey
De radikale innovasjonene handler om å implementere i en ramme der ingen har gjort dette tidligere. Viser til The Economist “The last Kodak moment”. Kodak fant opp teknologien som ødelagt til deres egen forretningsmodell. De hadde teknologien men ikke evnen til å tjene penger. Disruptiv innovasjon handler ofte om at man ikke får til noe nytt, fordi de må beskytte det de allerede holder på med.
Mye går fortere, men den teknologiske utviklingen skaper bare et mulighetsrom. Noen må lage nye ting å fylle dette rommet med.
Det som er teknologisk mulig blir stort sett gjort, så lenge det er noenlunde etisk.
Det meste av innovasjon skjer ved å legge små forbedringer og funksjoner til det de allerede har. Clayton Christensen bruker blant annet transistoren som eksempel. Anvendelesesområdet i første omgang var høreapparater. Viser til Sony som bygget sin virksomhet på å lage transistorradioer. Disse var i utgangspunktet dårligere enn radioer baset på radiorør.
Eksempel Easypaisa, nettbank eid av Telenor i India. I vår del av verden er banktjenester såpass regulert at telekomselskapene ikke kommer inn i dette markedet.
Eksempel Yr. Første til at Storm måtte endre sin forretningsmodell og gå til markeder der folk vil betale for spesialløsninger.
Hva så med MOOCene? Tradisjonelle institusjoner har innholdsfokus, og er dårlige på distribusjon. Er det rom for aktører som kan senke det som investeres i innhold, men samtidig er bedre på distribusjon.
Modeller der en standardiserer noe, via internasjonale aktører, og produserer noe spisset innhold selv. Det er de som er gode på distribusjon allerede er de som har de beste forutsetningene for å lykkes med dette.
Hele dreiningen i globaliseringen endrer univeristetenes rollei retning av å bli spisset og globaliserte. Kostnadene ved å ta høyere utdanning stiger voldsomt i de fleste andre deler av verden. får en kost-nytte vurdering, særlig blant de som må betale.
Helsesektoren skriker etter folk, men de trenger folk med kompetanse. Vil trolig se en vekst i etterspørseldrevet høyere utdanning. Universitetene vil sikker forsøke å opprettholde sitt monopol. Spørsmålet er om vitnemål fra kurs får samme verdi som et vitnemål fra et tradisjonelt univeristet.
Deler av MOOC-debatten er hypert. Vi har vært gode på distribuert utdanning ganske lenge. Godt lang når det gjelder hva folk er vante til.
Studenter som legger mye arbeid i en innlevering, så blir denne vurdert av en datamaskin. Det er kanskje ikke så greit.
Hva med pedagogikken? Det er ikke alltid slik at studentene opplever høy kvalitet i undervisningen. Av og til får en inntrykk av at universitetene er mer opptatt av å forske enn å holde høy kvalitet på undervisningen.
“Hadde jeg vært en middels god høgskole med universitetsambisjoner, da ville jeg vært bekymret”. Ikke like bekymret om en ble kjempegode på profesjonutdanninger.
Jon Lanestedt
Hva er kjernen i dette i en nordisk kontekst der vi har gratis utdanning og få, om noen eliteuniversiteter
Hvordan løser MOOCs hvilke utfordringer i utdanningsektoren?
KDs forskningsbarometer 2011, s. 87 Kvalitetsregformens intensjon om tettere oppfølging er ikke oppfylt.
MOOCs kan løse noe av denne utfordringen ved å legge noe undervisning online og frigjøre tid til oppfølging av studentene
Det klassiske LMSet tilbyr underviseren et verktøy for å strukturere (regissere) studentenes arbeid mellom foreleningene, der pensum gjennomgårs. MOOCen snur på dette ved å gi studenetene spissete foreleninger som den enkelte går gjennom.
MOOC-løsninger støtter omvendt undervising og frigjør dermed forelesningstid
Regielementer for å bygge opp et læringsstilas
Corsera tilbyr utleie av lærebøker mens kursene pågår.
Lanestedt understreker at indikasjoner på mestring (motivasjonsmekanismer) har en betydning. Samler opp poeng, som så danner et utgangspunkt for
Har lært mye fra tjenester som Amazon og Spotify, der en bygger opp proofiler på den enklete studenet (Learning Analytics). Dette vil få konsekvenser for læringsstøtesystemer i løpet av de kommende årene. Logging og lagring av data om studenten. Er den eneklte skriftlig eller visuelt orientert etc.
“Massepersonifiseing” - skreddersøm for individet i en massekontekst
Massive eller åpen er ikke den fremste definerende faktoren. Kan se på dette som et kontinium fra lokalt til globalt, som alle benytter MOOC som rammeverk.
Kan oppnå bedre kvalitet på gjennomgangen av pensum
Kommerntar: Mange institusjoner driver per i dag med distribuert utdanning og ved å kalle dette MOOCs skjuler en delvis dette faktumet.
Karoline Klever
Studenterfaringer med bruk av MOOCs. Viser til kurs i Public Speaking med 120.000 påmeldte. Corsera fikk en million brukere på fire måneder.
Hvorfor er MOOCs så populært?
- Svært lav terskel for å melde seg på, og like enkelt å melde seg av.
- Enkelt tilgjengelig:
Bruker nå en halvtimes busstur for å se videoer med forelesninger - Effektivt
Får neste umiddelbar tilbakemedling på programeringsoppgaver, I public speaking kurset måtte studente evaluere tre medstudenters foredrag. - Fungerer på studentens premisser
Kan velge hvor involvert en ønsker å være.
Hvorfor gjør universitetene dette? Markedsføring av institusjonene. Viser til Public speaking ved Univeristy of Washington. Kurset ble fulgt av Seattle times
Studenten kan få en smakebit på hva de kan oppleve på kampus. Universitetene lager MOOCs av populære introduksjonskurs
Mange univeristetskurs kan trenge en kavlitetsgjennomgang og et mordeniseringspotsnesliale
Duke univeristy har vært tydelige på at de ikke vil gi MOOC-studenter en grad. Universitetet kan ikke følgee opp den enkelte godt nok på mange områder.
Spørsmål: Hvordan klarer universitetene å verifisere at alle går gjennom kurset
Et “signature-track”. Bruker webcam og analyserer bruken av keyboardet for å verifisere at det faktisk er studenten som sitter ved maskinen. Snakker også om en form for eksamen der en er online via videokonferanse.
http://www.hastac.org/collections/history-and-future-higher-education
Ulf-Daniel Ehlers
Er det noe nytt med MOOCs eller er det bare åpne studier om igjen?
MOOCs er den tredje digitale revolusjonen innen høyrere utdanning
- elæring rundt tusenårsskiftet - endret lææringsomgivelsene
- Åpne læringsressurser fra rundt 2007- ga vekk innhold gratis (OECD-rapport “Giving away knowledge for free”)
- MOOCs fra 2010- tilgang til utdanning blir gratis
http://mooc.efquel.org/mooc-quality-what-have-we-learned/:
- Hva er kjernemålgruppene?
In MOOCs we have regular drop-ins. rett og slett fordi det er så lette å melde seg på og melde seg av. mange sjekker ut innholdet, men har ikke interesse av å bidra i disukusjoner mm
Ulike grupper vil ha forskjellige meninger om hva som er en god MOOC - Blande ulike grupper?
Kan skape problemer å blande kampus-studenter og rene online-studenter, fordi det kommer inn “eksperter” utenfra som tar diskusjonene i en bestemt retning. - Læring på tvers av ulike kontekster
Kvalitetsvurderinger blir en vurdering som må gjøres på individnivå. kan passe for ti tusen studenter, mens det er titusenvis som ikke finner seg helt hjemme. totalt kan det være bare noen hundre som faktisk ønsker å ta eksamen. - La studentene i et MOOC organisere seg selv
Ikke enkelt å legge til rette for dette. Hva er det stilaset som best legger til rette
Ulike studenter,, ikke minst på tvers av kulturer, vil ha forskjellige læringsstuler - Vær tydelig mht hva studentene vil møte
- Peer-to-peer-pedagogikk
Læringsutbyttet avhenger av i hvilken grad studentene griper de mulighetene somgis dem - MOOCs er basert på valg
opt-in / out -modell
www.efquel.org
Spørsmål: de som vil forsøke seg med MOOCs kan ha god nytte av noen kalitetskriterier.
MOOCs må gjennomgå den normale kvalitetskontrollen, men disse systeme er ikke gnet. F eks vil ikke dropout-rates fungere som et kriterium på kvalitet.
Det er en forskjell på hvordan vi tenker omkring dette i Europa, sammenlignet med USA. Europa har andre, og flere ulike pedagogiske tradisjoner, men disse presses av en globalisering.
Akkreditering: vil det oppstå nye former
- forretningsmodeller for MOOCs - venturekapitalistene vil ha avkastning
- hvordan kan universitetene knytte seg til åpen undervisning. Alianser mellom universiteter kan være en løsning, der en godkjenner undevisningsmateriale på tvers.
Berit Kjelstad
https://www.facebook.com/moocutvalgetUtvalget må leve etter det vi skal diskutere: ha åpenhet og transparens
Jens Uwe Korten
Også denne påvirkningen vil nok bidra mer til en utvikling enn en omveltning av sektoren.MOOCs støtter opp om en del politiske målsetninger, knyttet til tilgjengelighet til og fleksibilitet innenfor høyere utdanning
Fleksible studier får større legitimitet, noe som er viktig.
Utvikling av MOOCs har bidratt til større oppmerksomhet på egen forelsningspraksis, både blant forelesningene og blant kollegene.
Bidrar med mange positive impulser, der den største utfordringen gjerne er å forholde seg til alle disse.
Hei Jon
SvarSlettFinn oppsummering for de som ikke hadde muligheten til å være der.
Takk
Selv takk.
SlettSer også at konferansen er omtalt en del andre steder
Dagens Næringsliv
Nettavisen Khrono I
Nettavisen Khrono I
Universitetsavisa på NTNU
Join our full-length ui ux design course online on user interface and web design: color, typography, layout, design process, and more. Masters in ux design india course is for someone who wants to design websites and mobile apps. It's a professional course, and the objective is to make a student job-ready for a profile of a UX/UI designer.
SvarSlett