Mye som sto på programmet denne dagen, men inntil videre får jeg holde meg til de tre presentasjonene jeg hadde ansvaret for.
I forbindelse med et annet innlegg kom vi inn på problemstillingen med åpne dokumentformater. "Ikke legg ut tekster i Word" var min umiddelbare reaksjon, som her utdypes med hvorfor og hva vi kan gjøre i stedet.
Først snakket jeg om "E-læring i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv". Her forsøkte jeg å trekke noen av de store linjene, med utgangspunkt i at teknologiutviklinge er vanskelig å forutset, og at et grunnleggende premiss må være at bruken av ny teknologi alltid skal tilføre undervisningen noe positivt. Har vi ikke troen på det kan vi like gjerne la være.
Jeg kan ikke unngå fristelsen til å trekke frem eksemplet med bilene, som de færreste ser særlig forskjell på, men som er basert på helt forskjellige tekniske løsninger.
Til venstre en elektrisk Tesla, til høyre en bensindrevet Jaguar. Begge gjør jobben som bil, men forutsetningene for hvordan de fungerer er ganske forskjellige. Dette synliggjør hvordan de underliggende strukturene kan endres, mens det vi ser (også på utdanningsfeltet) tilsynelatende fortsetter som før. Med dette utgangspunktet kan endringer komme svært raskt, men det er vanskelig å spå hvor de vil komme og hvilke konkrete konsekvenser de vil få.
Ingen bruk av tekniske løsninger uten litt krøll. Jeg oppdaget i alle fall at PDF-leseren i Windows 8 ikke støtter linker (de virket i alle fall ikke), og jeg fikk dermed ikke vist denne videoen. Tanken var at den kunne bringe frem noen tanker om muligheter for "situert læring" i mange av profesjonsfagene. Ikke at videoen viser dette, men den peker litt fremover med hensyn til mobil teknologi og læring med "smartbriller":
En fare med å vise slike eksempler er jo selvsagt at de forst kan virke ganske fremmedgjørende. Men i et perspektiv der en ser læring i lys av informasjonstilgang i praktiske situasjoner, så er i alle fall teknologier som Google Glass spenennde.
Grete Oline Hole, som oppsummerte dagen på glimrende vis, merket seg spesielt denne figuren:
Den stammer fra et innlegg jeg holdt under elæringsseminaret ved HiB i september, og forsøker å skissere hvordan vi må tenke på at læring alltid vil skje på flere arenaer, som går over i hverandre: hjemme, på nett og i klasserommet (på kampus). Figuren kan selvsagt ikke fange kompleksiteten i en læringsprosess, men jeg tror den kan gi et utgangspunkt for å tenke omkring hvor vi plasserer ulike oppgaver og hvordan vi tenker omkring presentasonen av dem. Når vi snakker om hvilke metoder vi vil benytte, for å distribueremateriell, legge til rette for faglige samtaler, distribuere forelesningsmateriell, for å legge til rette for ønsket studentaktivitet osv, er dt vesentlig at det er et samsvar mellom de metodene vi betememr oss for og den infrastrukturen vi tilbyr ansatte og studenter.
Noe av det sentrale her er at disse sammenhengene må støttes av (undervisnings)metoder og infrastruktur, og det må være et samsvar mellom disse - dvs mellom de metodene vi ønsker å benytte og de verktøyene som studentene har tilgjengelig. Ønsker vi f eks at studenetne skal drive med reell samskriving (kan være nyttig ved ulike former for idemyldring) må vi sørge for å peke dem i retning av de beste verktøyene for å gjøre nettopp det. Det samme gjelder på alle områder der vi tar i bruk tekniske løsninger i undervisningen.
Her kom vi litt innom spørsmålet om avfilming av tradisjonelle forelesninger. Jeg mener det er gal vei å gå, og vil forsinke utviklingen snarere enn å fremme den på en positiv måte. jeg argumenterer litt for hvorfor i denne artikkelen.
Bruk av skjermopptak
Mitt neste innlegg var om "Bruk av skjermvideo ved tilbakemelding". Her var planen å si litt om "Presentasjonsteknikk", men tiden strakk ikke helt til. Ikke alltid helt lett å time slikt. De som er interesserte i litt om presentasjonsteknikk kan lese om det her.
En som har jobbet mye med bruk av skjermvideo til tilbakemelding er Petter Matisen, UiA. Jeg anbefaler at du ser en video fra en tidligere presentasjon, og leser en artikkel om dette.
Videre så vi konkret på skjermopptak med Screencast-o-matic. Det ble spurt om en ikke kan bruke Lync til dette, og svaret er: jo det kan en. Men jeg mener Screencast-o-matic er enklere i bruk og har bedre funksjoner. Ved HiNT har de gjort et stort prosjekt der de har sett på ulike løsninger for skjermopptak, og de kommer til samme konklusjon.
Her er en ressursside som foklarer prosessen, med en tilhørende skjermvideo. Interesserte kan også lese mer om ulike former for pedagogisk bruk av video.
Hvilket bringer oss videre til mitt siste innlegg, om "E- læring med nytt utstyr på Kronstad og Møllendalsveien":
Demorommene kommer ikke på plass før rundt månedsskiftet til desember, så det var ikke all verden jeg kunne si om dette. Viste noen bilder fra NHH, som har invisteret i en god del utstyr som ligner på det vi vil få, om enn i noe større omgfang i de enkelte rommene.
I stedet for å vise utsryr konkret snakket jeg derfor litt mer om ulike måter å bruke video, alt inn mot en "omvendt klasserom"-tankegang:
Kan video være et hjelpemiddel som studentene er mer villige til å ta i bruk, for å kunne stille bedre forberedt til den undervisningen vi har i klasserommet?
For helsefagene er det dessuten et åpenbart potensiale i å kunne vise metoder, som en ellers måtte gjøre i mindre grupper og med relativt stor ressursbruk. Et eksempel som har tatt i bruk video på denne måten er ett av de prosjektene som fikk elæringsmidler i fjor: "E-læring i praktiske ferdigheter i sykepleie", som Liv Utne har vært ansvarlig for. Studentene er begeistret for resultatet, og faglærer kan bruke videoene i stedet for å måtte gjennomføre ressurskrevende demonstrasjoner. Studentene kan bruke tid på å sette seg inn i prosedyrene, og blir dermed i satnd til å stille bedre spørsmål til faglærerne - "Omvendt klasserom" i praksis.
I forbindelse med et annet innlegg kom vi inn på problemstillingen med åpne dokumentformater. "Ikke legg ut tekster i Word" var min umiddelbare reaksjon, som her utdypes med hvorfor og hva vi kan gjøre i stedet.
Først snakket jeg om "E-læring i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv". Her forsøkte jeg å trekke noen av de store linjene, med utgangspunkt i at teknologiutviklinge er vanskelig å forutset, og at et grunnleggende premiss må være at bruken av ny teknologi alltid skal tilføre undervisningen noe positivt. Har vi ikke troen på det kan vi like gjerne la være.
Jeg kan ikke unngå fristelsen til å trekke frem eksemplet med bilene, som de færreste ser særlig forskjell på, men som er basert på helt forskjellige tekniske løsninger.
Til venstre en elektrisk Tesla, til høyre en bensindrevet Jaguar. Begge gjør jobben som bil, men forutsetningene for hvordan de fungerer er ganske forskjellige. Dette synliggjør hvordan de underliggende strukturene kan endres, mens det vi ser (også på utdanningsfeltet) tilsynelatende fortsetter som før. Med dette utgangspunktet kan endringer komme svært raskt, men det er vanskelig å spå hvor de vil komme og hvilke konkrete konsekvenser de vil få.
Ingen bruk av tekniske løsninger uten litt krøll. Jeg oppdaget i alle fall at PDF-leseren i Windows 8 ikke støtter linker (de virket i alle fall ikke), og jeg fikk dermed ikke vist denne videoen. Tanken var at den kunne bringe frem noen tanker om muligheter for "situert læring" i mange av profesjonsfagene. Ikke at videoen viser dette, men den peker litt fremover med hensyn til mobil teknologi og læring med "smartbriller":
En fare med å vise slike eksempler er jo selvsagt at de forst kan virke ganske fremmedgjørende. Men i et perspektiv der en ser læring i lys av informasjonstilgang i praktiske situasjoner, så er i alle fall teknologier som Google Glass spenennde.
Grete Oline Hole, som oppsummerte dagen på glimrende vis, merket seg spesielt denne figuren:
 |
| Læring skjer, og undervisningen må gripe inn i flere arenaer. Det som skjer på nett har den egenskapen at det griper inn både i det som studenten gjør hjemme, og det vedkommende gjør på studiestedet. |
Noe av det sentrale her er at disse sammenhengene må støttes av (undervisnings)metoder og infrastruktur, og det må være et samsvar mellom disse - dvs mellom de metodene vi ønsker å benytte og de verktøyene som studentene har tilgjengelig. Ønsker vi f eks at studenetne skal drive med reell samskriving (kan være nyttig ved ulike former for idemyldring) må vi sørge for å peke dem i retning av de beste verktøyene for å gjøre nettopp det. Det samme gjelder på alle områder der vi tar i bruk tekniske løsninger i undervisningen.
Her kom vi litt innom spørsmålet om avfilming av tradisjonelle forelesninger. Jeg mener det er gal vei å gå, og vil forsinke utviklingen snarere enn å fremme den på en positiv måte. jeg argumenterer litt for hvorfor i denne artikkelen.
Bruk av skjermopptak
Mitt neste innlegg var om "Bruk av skjermvideo ved tilbakemelding". Her var planen å si litt om "Presentasjonsteknikk", men tiden strakk ikke helt til. Ikke alltid helt lett å time slikt. De som er interesserte i litt om presentasjonsteknikk kan lese om det her.
En som har jobbet mye med bruk av skjermvideo til tilbakemelding er Petter Matisen, UiA. Jeg anbefaler at du ser en video fra en tidligere presentasjon, og leser en artikkel om dette.
Videre så vi konkret på skjermopptak med Screencast-o-matic. Det ble spurt om en ikke kan bruke Lync til dette, og svaret er: jo det kan en. Men jeg mener Screencast-o-matic er enklere i bruk og har bedre funksjoner. Ved HiNT har de gjort et stort prosjekt der de har sett på ulike løsninger for skjermopptak, og de kommer til samme konklusjon.
Her er en ressursside som foklarer prosessen, med en tilhørende skjermvideo. Interesserte kan også lese mer om ulike former for pedagogisk bruk av video.
Hvilket bringer oss videre til mitt siste innlegg, om "E- læring med nytt utstyr på Kronstad og Møllendalsveien":
Demorommene kommer ikke på plass før rundt månedsskiftet til desember, så det var ikke all verden jeg kunne si om dette. Viste noen bilder fra NHH, som har invisteret i en god del utstyr som ligner på det vi vil få, om enn i noe større omgfang i de enkelte rommene.
I stedet for å vise utsryr konkret snakket jeg derfor litt mer om ulike måter å bruke video, alt inn mot en "omvendt klasserom"-tankegang:
Kan video være et hjelpemiddel som studentene er mer villige til å ta i bruk, for å kunne stille bedre forberedt til den undervisningen vi har i klasserommet?
For helsefagene er det dessuten et åpenbart potensiale i å kunne vise metoder, som en ellers måtte gjøre i mindre grupper og med relativt stor ressursbruk. Et eksempel som har tatt i bruk video på denne måten er ett av de prosjektene som fikk elæringsmidler i fjor: "E-læring i praktiske ferdigheter i sykepleie", som Liv Utne har vært ansvarlig for. Studentene er begeistret for resultatet, og faglærer kan bruke videoene i stedet for å måtte gjennomføre ressurskrevende demonstrasjoner. Studentene kan bruke tid på å sette seg inn i prosedyrene, og blir dermed i satnd til å stille bedre spørsmål til faglærerne - "Omvendt klasserom" i praksis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar