Bakteppet er noe ala dette: Bilder er kjappe - raskere enn teksting og MMS er et temmelig uinteressant alternativ. Når bilder overtar for teksting, senkes lista for hva en sender til andre, men samtidig blir for mange publiserte bilder støy - jmf Facebook. Snapchat dekker dette behovet: kjapt, enkelt, og ikke minst, det forsvinner ut av syne rimelig raskt.
Det siger innpå meg at dette til dels minner litt om min egen måte å bruke blogger opp gjennom årene. Dvs finne ting, publisere litt om det, for deretter å glemme det. Dog er det en viktig forskjell, siden mitt formål aldri er å glemme det helt, men snarere å lage et arkiv der jeg kan hente fram ett og annet når behovet melder seg. En arbeidsform jeg har brukt i nærmere femten år, og som jeg fremdeles opplever som svært nyttig
Kan så "forsvinnende medier" (disappearing media), som nevnte Snapchat er et eksempel på, få noen konsekvenser for hvordan vi driver med utdanning? Vi kan noen ganger trenge en kanal for å kommunisere med studenter på en relativt umiddelbar måte, uten at resultatet blir lagret for evig.
Løsninger ala Snapchat Stories er neppe det vi ser etter, men det beveger seg i alle fall i retning av sekvensiering av innhold innenfor et kort tidsrom (24 timer). Dette kan være kimen til et interessant konsept med betydning for mobile tjenester for mikrolæring, som gjerne kan være publisert innenfor et avgrenset tidsspenn.
Basert på Medier som forsvinner | JonblOGG
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar