– Hver tredje arbeidsplass kan fylles av roboter

Fords samlebånd i 1913. Hundre år senere er det robotoene

som for alvor effektiviserer produksjonen. Innenfor yrker som
arbeider med informasjon gjør "robotiseringen" seg på mange
måter enda mer gjeldende.

Bjørn Vassnes skrev for noen dager siden, i Aftenposten,  om problemene med IKT i skolen. Han konkluderer slik:

Datateknologien kunne gitt skolen nyttige verktøy. Nå er den i stedet blitt en forvokst gjøkunge som ikke bare truer med å ødelegge skolen – den er allerede godt i gang. La data være et verktøy, ikke en «grunnleggende ferdighet» som skal inn i alle fag. Revider læreplanen slik at lærere kan få lov å være lærere igjen, og ikke pushere for dataindustrien. 

I kommentarfeltet argumenteres det imidlertid godt mot dette synspunktet:

Man må selvsagt skille på data som et ”verktøy” (sammenlignet med ”papir og blyant”), og data som et fag i seg selv. Men selv i ”gamle dager” klarte man seg ikke i mange fag uten papir og blyant. På samme måte trenger man pc i dagens skole for å henge med når man kommer ut i arbeidslivet.

I England har de innført programmering som obligatorisk fag, helt ned i barneskolen. Her satser man med andre ord på at barn og unge skal lære mer om hvordan datamaskiner brukes for å skape, ikke bare forbruke informasjon og tjenester.

Hvorfor det engelske initiativet er vesentlig understrekes av en finsk rapport fra Näringslivets forskningsinstitutt (ETLA). Rapporten anslår at om lag en tredjedel av arbeidsplassene kan bli erstattet med maskiner og ny teknologi i løpet av de neste 20 årene.

- Teknologien utvikler seg så raskt at den ligger foran vår evne til å bruke den. Dengår inn på stadig flere og flere arbeidsområder som før var reservert mennesker. Vi har i løpet av kort tid gått fra industri til kunnskapøkonomi. Vi lever i dag av å skrive, snakke og tenke. Nå kan også dette bli erstattet med maskiner, sier NHH-professor Tor W. Andreassen sier til E24.no.

Vi snakker her ikke bare om at maskiner og roboter vil erstatte rutinemessige ting, men også stadig flere avanserte oppgaver i takt med at maskinenes kunstige intelligens blir stadig bedre. På kort sikt vil dette skape økt arbeidsledighet.

- Løsningen blir da at flere må ha høy utdanning for å dyktiggjøre seg for å kunne ta disse jobbene. Samtidig må vi ha vekst i antall nyetableringer som kan absorbere de som kommer fra andre sektorer. Da står du igjen med de som ikke har dyktiggjort seg for de kunnskapsintensive jobbene. Hva gjør vi med dem?, spør NHH-professor Tor W. Andreassen.

Utviklingen, herunder robotiseringen, handler om økende bruk av datamaskiner. Konsekvensene er gjennomgipende, dels beskrevet av Erik Brynjolfsson og Andrew McAfee i boken Race Against The Machine:

We wrote this book because we believe that digital technologies are one of the most important driving forces in the economy today. They’re transforming the world of work and are key drivers of productivity and growth. Yet their impact on employment is not well understood, and definitely not fully appreciated.

Innenfor en slik forståelsesramme blir Vassnes sin insistering på datamaskiner som kun "et verktøy" ganske forstemmende. At datamaskinenes betydning ikke gjenspeiles i undervisningen i norsk skole er så sin sak, men problemet løses ikke ved å omfavne penn og papir. Et tydeligere fokus på det faktiske  innholdet i digitale ferdigheter, i retning av hvordan datamaskiner utnyttes til å jobbe smartere (i vid forstand), er veien å gå. Hvordan vi når dit er det imidlertid ingen enkel løsning på, men det synes åpenbart at dette må begynne i lærerutdanningen.

Kilde: E24 via Arkitektur & Miljøteknologi