Ludvigsen-utvalget er nedsatt av Kunnskapsdepartementet og skal vurdere i hvilken grad skolen dekker de kompetanser elevene vil trenge i fremtiden.
Blant sakspapirene til utvalgets andre møte kan vi lese litt om de premissene som utvalget legger til grunn:
I dag er det få tilgjengelige jobber dersom man ikke har fullført videregående opplæring, og SSB vurderer det slik at en enda mindre andel av de sysselsatte fremover vil ha kun grunnskole eller grunnkurs fra videregående
skole. I følge beregninger vil 18 prosent ha kun grunnskole eller grunnkurs fra videregående skole i 2030, mot 27 prosent i 2007 og et anslått nivå på 63 prosent i 1972. Også andelen med fullført allmenne fag eller økonomiske og administrative fag på videregående skole som høyeste utdanning faller i perioden (Bjørnstad mfl. 2010). Tidligere skoleprestasjoner er den beste pekepinnen på hvordan man gjør det senere i utdanningsløpet, og det er en klar sammenheng mellom grunnskolepoeng og å fullføre og bestå videregående opplæring (Utdanningsdirektoratet 2013b).
Utviklingen med økende etterspørsel etter arbeidere fra yrkesfaglige studieretninger på videregående skole vil fortsette. En av årsakene til dette er at det er en relativt lav gjennomføringsgrad for elevene i yrkesfaglig opplæring (Bjørnstad mfl. 2010, Cappelen mfl. 2013).
Det vil sannsynligvis bli en videre vekst i behovet for de fleste utdanningsretninger innen høyere utdanning. Behovet for økonomi- og administrasjonsutdannede og helse-, pleie- og omsorgsutdannete på et lavere universitetsnivå øker spesielt mye. Fram mot 2030 øker antallet sysselsatte med utdannelse innen økonomi og administrasjon på et lavere universitetsnivå med nesten 100 000 personer.
De fleste behov for personer med høyere utdanning ser ut til å dekkes. Blant personer med lavere grads universitets- og høgskoleutdanning er det udekket etterspørsel etter lærerutdannede og personer utdannet innenfor pleie- og omsorgsfag. Blant ingeniører, sivilingeniører og realfagsutdannede ser det ut til at det fremover samlet sett et godt samsvar mellom tilbud og etterspørsel. I følge SSB kan mangel på ingeniører ha bidratt til at bedriftene til dels har erstattet ingeniører med realfagsutdannede (Cappelen mfl. 2013).
Det er en generell trend i den vestlige verden at det er økende behov for høyt utdannet arbeidskraft og en nedgang i sysselsettingen av lavt utdannet arbeidskraft. Det er rimelig å anta at konkurransen om arbeidskraften vil vedvare, og at kampen om den kvalifiserte arbeidskraften vil øke.
Behovet for rutinemessig ferdigheter, både kognitive og fysiske, er synkende. Det er økende etterspørsel etter kognitive ferdigheter som involverer informasjonsprosessering og mellommenneskelige ferdigheter (Griffin mfl. 2012, OECD 2013a, OECD 2013b, Trilling og Fadel 2009).
Så langt vi kjenner til er det ikke gjort undersøkelser i Norge om hva arbeidsgivere mener er viktige ferdigheter for arbeidstakere. Litteratur om 21st Century skills presenterer ofte undersøkelser om arbeidsgivere. I ett eksempel, hentet fra boken 21st Century skills: learning for life in our time (Trilling og Fadel 2009), svarte arbeidsgiver at nye arbeidstakere manglet følgende ferdigheter etter endt utdannelse:
• Muntlig og skriftlig kommunikasjon
• Kritisk tenkning og problemløsning
• Profesjonalitet og arbeidslivsetikk
• Teamarbeid og samarbeid
• Arbeid i team med ulike fagbakgrunn
• Anvendt teknologi
• Ledelse og prosjektledelse
Boken The nature of learning fremhever høyere ordens læring, generalisering, informasjonsprosessering, å sortere kompleks informasjon, å tenke systematisk og kritisk, å ta beslutninger på bakgrunn av ulike kilder, å stille meningsfulle spørsmål om ulike temaer, å være tilpasningsdyktig og fleksibel til ny informasjon, å være kreativ og å kunne identifisere og løse reelle problemer (Dumont og Istance 2010).
Viktige premisser for første utredning
Blant sakspapirene til utvalgets andre møte kan vi lese litt om de premissene som utvalget legger til grunn:
I dag er det få tilgjengelige jobber dersom man ikke har fullført videregående opplæring, og SSB vurderer det slik at en enda mindre andel av de sysselsatte fremover vil ha kun grunnskole eller grunnkurs fra videregående
skole. I følge beregninger vil 18 prosent ha kun grunnskole eller grunnkurs fra videregående skole i 2030, mot 27 prosent i 2007 og et anslått nivå på 63 prosent i 1972. Også andelen med fullført allmenne fag eller økonomiske og administrative fag på videregående skole som høyeste utdanning faller i perioden (Bjørnstad mfl. 2010). Tidligere skoleprestasjoner er den beste pekepinnen på hvordan man gjør det senere i utdanningsløpet, og det er en klar sammenheng mellom grunnskolepoeng og å fullføre og bestå videregående opplæring (Utdanningsdirektoratet 2013b).
Utviklingen med økende etterspørsel etter arbeidere fra yrkesfaglige studieretninger på videregående skole vil fortsette. En av årsakene til dette er at det er en relativt lav gjennomføringsgrad for elevene i yrkesfaglig opplæring (Bjørnstad mfl. 2010, Cappelen mfl. 2013).
Det vil sannsynligvis bli en videre vekst i behovet for de fleste utdanningsretninger innen høyere utdanning. Behovet for økonomi- og administrasjonsutdannede og helse-, pleie- og omsorgsutdannete på et lavere universitetsnivå øker spesielt mye. Fram mot 2030 øker antallet sysselsatte med utdannelse innen økonomi og administrasjon på et lavere universitetsnivå med nesten 100 000 personer.
De fleste behov for personer med høyere utdanning ser ut til å dekkes. Blant personer med lavere grads universitets- og høgskoleutdanning er det udekket etterspørsel etter lærerutdannede og personer utdannet innenfor pleie- og omsorgsfag. Blant ingeniører, sivilingeniører og realfagsutdannede ser det ut til at det fremover samlet sett et godt samsvar mellom tilbud og etterspørsel. I følge SSB kan mangel på ingeniører ha bidratt til at bedriftene til dels har erstattet ingeniører med realfagsutdannede (Cappelen mfl. 2013).
Det er en generell trend i den vestlige verden at det er økende behov for høyt utdannet arbeidskraft og en nedgang i sysselsettingen av lavt utdannet arbeidskraft. Det er rimelig å anta at konkurransen om arbeidskraften vil vedvare, og at kampen om den kvalifiserte arbeidskraften vil øke.
Behovet for rutinemessig ferdigheter, både kognitive og fysiske, er synkende. Det er økende etterspørsel etter kognitive ferdigheter som involverer informasjonsprosessering og mellommenneskelige ferdigheter (Griffin mfl. 2012, OECD 2013a, OECD 2013b, Trilling og Fadel 2009).
Så langt vi kjenner til er det ikke gjort undersøkelser i Norge om hva arbeidsgivere mener er viktige ferdigheter for arbeidstakere. Litteratur om 21st Century skills presenterer ofte undersøkelser om arbeidsgivere. I ett eksempel, hentet fra boken 21st Century skills: learning for life in our time (Trilling og Fadel 2009), svarte arbeidsgiver at nye arbeidstakere manglet følgende ferdigheter etter endt utdannelse:
• Muntlig og skriftlig kommunikasjon
• Kritisk tenkning og problemløsning
• Profesjonalitet og arbeidslivsetikk
• Teamarbeid og samarbeid
• Arbeid i team med ulike fagbakgrunn
• Anvendt teknologi
• Ledelse og prosjektledelse
Boken The nature of learning fremhever høyere ordens læring, generalisering, informasjonsprosessering, å sortere kompleks informasjon, å tenke systematisk og kritisk, å ta beslutninger på bakgrunn av ulike kilder, å stille meningsfulle spørsmål om ulike temaer, å være tilpasningsdyktig og fleksibel til ny informasjon, å være kreativ og å kunne identifisere og løse reelle problemer (Dumont og Istance 2010).
Viktige premisser for første utredning
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar