Effektive og nyttige nettverktøy

Fleksibel utdanning Norge arrangerer kurs i bruk av følgende verktøy. Den som ikke kommer seg på kurs kan selvsagt sjekke ut disse på egenhånd:

• Scoopit – for å holde styr på og beholde gode nettadresser mv
• Trello – for samarbeid og prosjektorganisering, deadline mv
• Droptask – for å samle oppgaver og vise prosesser
• Google Drive – felleslagring og flere funksjoner
• Educreations – for å lage bildespill, presentasjoner mv
• Screenr – for webcasting
• Padlet – for deling og presentasjon

MOOC - Digitale ferdigheter

Prosjektet er et samarbeid mellom Mediesenteret og Utdanningsseksjonen, samt fagmiljøer ved Avdeling for lærerutdanning. De konkrete miljøene er foreløpig ikke definert, og prosjektet er åpne for alle interesserte, også ved andre avdelinger.

Bruk av blogg i studiene

I studiet Helsefremmende ledelse ved Høgskolen i Lillehammer (HiL) er blogg prøvd ut som et verktøy for refleksjon og læring.

- Vi jobbet mye med det å forankre blogg hos fagpersonenen. De må synes det er viktig selv, og ikke føle at oppgaven blir presset på. Derfor er det enormt viktig å formidle hva blogging kan - og ikke kan brukes til, for å få utnyttet potensialet, påpeker Anne Mette Bjørgen.

Erfaringene og lærdommene fra blogg-prosjektet har resultert i ti kriterier for å bruke blogg i undervisningssammenheng.

Fremtidens skole

Ludvigsen-utvalget er nedsatt av Kunnskapsdepartementet og skal vurdere i hvilken grad skolen dekker de kompetanser elevene vil trenge i fremtiden.

Blant sakspapirene til utvalgets andre møte kan vi lese litt om de premissene som utvalget legger til grunn:

– Hver tredje arbeidsplass kan fylles av roboter

Fords samlebånd i 1913. Hundre år senere er det robotoene

som for alvor effektiviserer produksjonen. Innenfor yrker som
arbeider med informasjon gjør "robotiseringen" seg på mange
måter enda mer gjeldende.

Bjørn Vassnes skrev for noen dager siden, i Aftenposten,  om problemene med IKT i skolen. Han konkluderer slik:

Datateknologien kunne gitt skolen nyttige verktøy. Nå er den i stedet blitt en forvokst gjøkunge som ikke bare truer med å ødelegge skolen – den er allerede godt i gang. La data være et verktøy, ikke en «grunnleggende ferdighet» som skal inn i alle fag. Revider læreplanen slik at lærere kan få lov å være lærere igjen, og ikke pushere for dataindustrien. 

I kommentarfeltet argumenteres det imidlertid godt mot dette synspunktet:

Vil ha slutt på kjedelige forelesninger

Rektoratet ved NTNU setter av millioner for å fornye undervisningen ved universitetet. Fire innovasjonsprosjekter får tilsammen 12 millioner kroner over en treårsperiode. Fellesnevneren for disse prosjektene er at studentene skal aktiviseres mer ved hjelp av digitale verktøy, skriver Universitetsavisa.

Det kom inn søknader fra 12 fagmiljø, og det var fire prosjekt som til slutt fikk dele potten:

• Prosjekt innovativ lektorutdanning (Prosjektil) 
• KTDiM – Kvalitet, tilgjengelighet og differensiering i grunnutdanningen i matematikk. 
• Virtuelle kjemiske rom. 
• Smart læring. Dette prosjektet har også fått støtte fra Norgesuniversitetet i tre år framover.

To av de honorerte prosjektene vil medføre en omfattende omlegging av matte- og kjemifagene som igjen vil berøre samtlige nye sivilingeniørstudenter på NTNU. Det utgjør 80 prosent av alle sivilingeniører som utdannes i Norge.

EdX voksere raskere enn Facebook

Johannes Heinlein er en av sjefene i EdX, en av de ledende tilbyderne av Mooc (Massive Open Online Courses). Han var innleder under NHOs årskonferanse.

- Mooc vil aldri erstatte universitetene. Noen sier at det om 20 år bare vil være 50 universitet i verden. For hvorfor vil du gå på et lokalt universitet om du kan gå på Harvard eller ta et kurs fra Sorbonne gratis på nettet? Men det er ikke sånn det fungerer, Mooc kommer ikke til å erstatte vanlig utdanning, sa Heinlein fra talerstolen.

Han trakk videre frem den eksplosive veksten EdX har hatt etter oppstarten. I løpet av sine første 18 måneder har den amerikanske Mooc-plattformen samlet over 1,7 millioner studenter, og tilbyr nå 132 kurs fra 70 ulike institusjoner, land og foreninger.

Det er en raskere vekst enn både Google og Facebook hadde i sin oppstart.

Kilde: DN.no

Matte bestemmer frafall i skolen

– Kunnskaper i matematikk fra ungdomsskolen betyr veldig mye mer enn for eksempel språkferdigheter for sannsynligheten for fullføring av videregående opplæring, sier Torberg Falch, professor i samfunnsøkonomi på NTNU.

Samfunnsgevinsten er én million for hver av elevene som kommer gjennom videregående, men så må vi trekke fra en kostnad ved å hjelpe dem gjennom.

– Vi har satt av 100 000 kroner per elev i regnestykket for å oppnå dette. Nettogevinsten per elev er 900 000, mener Falch.

Torberg Falch er ikke bekymret for arbeidstakere med høy kompetanse. Sannsynligvis er det elever med svakt grunnlag i matematikk fra grunnskolen som bør bekymre seg mest for den globale konkurransen, mener han.

– Det er to endringer som sørger for økonomisk vekst. Teknologisk framgang, noe som fører til at det blir færre ufaglærte jobber og større mobilitet på arbeidskraft, som for Norges del fører til at det blir større konkurranse om de jobbene som krever minst utdannelse, sier Falch.

Kilde: Gemini.no

NTNU med prosjekt i smart læring

NTNU går i gang med et prosjekt som minner mye om noe jeg håper vi kan få i gang ved HiB også. Prosjektet ser ut til å ha fått støtte  i så måte ligger de foran i løypa. På den annen side kan vi bygge videre på ressursene som allerede er utviklet i Digital kompetanse. Uansett er det først og fremst snakk om å få alle gode krefter til å trekke i noenlunde samme retning, og da er prosjekter som dette svært velkomne.

Sammendrag av NTNUs prosjekt:

Gjennom å utnytte kunnskapsgrunnlag fra ISS ønsker vi å endre PLU, slik at de vil leve opp til forventninger på området ”digital kompetanse”. Basert på analyser av hvordan teknologiske, organisatoriske, biologiske og samfunnsmessige forhold spiller sammen ved design av læreprosesser, vil de to instituttene starte et omfattende endringsprogram. Dette vil bestå i å utvikle kurs rettet både mot eksterne (MOOC) og interne studenter (flipped class) på NTNU, samt å benytte komponenter i disse kursene til å lage interne opplæringsprogrammer for ansatte. Vi vil etablere et ”Senter for smart læring” som også vil samarbeide med eksterne parter, der målet er å bli en drivkraft i utvikling av digital kompetanse ved NTNU. Prosjektet vil arbeide nettverksbasert, åpent og inkluderende og vil levere varige endringer.

Via Arne Krokan

Støtte til elæring - "Elektriske kretser"

Høgskolen i Bergen, Institutt for elektrofag, har fått støtte fra Norgesuniversitetet til utvikling av "Elektriske kretser".

E-læringen vil fungere både for de som er nysgjerrige på faget, og som støtte for studenter som er til stede i klasserommet, da som supplement for egenlæring og repetisjon. Opplegget vil bestå av teoristoff og videosnutter med gjennomgang av fagstoffet og interaktive oppgaver. 

Flere høgskoler er med i prosjektet og en samkjøring av faget forenkler utveksling mellom læresteder, i og med at studiet er samkjørt med hensyn til innhold i et av de mest sentrale fagene for studenter på elektro. Samarbeidet vil være ressursbesparende, grunnet arbeidsdeling mellom faglærere fra de ulike institusjoner når det gjelder planlegging, gjennomføring og avslutning av faget.

Norgesuniversitetet

Mikrolæring med avgrenset varighet

Jeg får ikke helt taket på Snapchat. I romjula fikk jeg imidlertid diskutert fenomenet med ungdommene i huset, og innser at denne typen kommunikasjon dekker et behov som jeg dels kan kjenne meg igjen i.

Bakteppet er noe ala dette: Bilder er kjappe - raskere enn teksting og MMS er et temmelig uinteressant alternativ. Når bilder overtar for teksting, senkes lista for hva en sender til andre, men samtidig blir for mange publiserte bilder støy - jmf Facebook. Snapchat dekker dette behovet: kjapt, enkelt, og ikke minst, det forsvinner ut av syne rimelig raskt.

Appene som kickstarter studieåret

DN.no har samlet noen apper som kan gjøre student- og lærertilværelsen litt enklere.

CloudOn
CloudOn er en app som lar deg jobbe med Word, Excel og Powerpoint direkte, under forutsetning av at de ligger i skyen, altså på Dropbox, Google Drive eller SkyDrive, og at du er online. Slik at du iallfall får fri litt innimellom.

Cal
Cal skal hjelpe deg å huske både det og andre ting, og den importerer elementer fra den litt mindre attraktive, men svært anvendelige Google-kalenderen.

Evernote
Evernote samler opp alt på kontoen i skyen, slik at du aldri blir kvitt det. Dessuten er Evernote kompatibel med mange andre apper, som QuickOffice Pro, Nozbe, Dolphin Browser og CloudMagic.

Kilde: DN.no