Bok om kvalitet i fleksibel høyere utdanning

"Kvalitet i fleksibel høyere utdanning - nordiske perspektiver" tar for seg kvalitet som fenomen knyttet til bruk av IKT i høyere utdanning.

• Les boka som PDF

Forfatterne ser på kvalitet i forhold til tre nivåer, og boka er delt opp etter disse:

• Makroperspektiv:
  Hvordan kan kvalitet defineres og operasjonaliseres hos beslutningstakere, departement og administratorer
• Mesoperspektiv:
  Ledelsens tilrettelegging og føringer for bruk av IKT i utdanninger internt i organisasjoner. 
• Mikroperspektiv:
  Her står undervisningen i fokus, kvalitet i vurdering og læring. 

Et hovedargument i boka er at de ulike nivåene - "kvalitetskjeden i høyere utdanning" - alle er sentrale for å heve den samlede utdanningskvaliteten.

Ekspertgruppa for kvalitet i IKT-støttet utdanning har jobbet fram utgivelsen. Gruppa arbeider for å styrke kunnskapen innen feltet, og står også bak artikkelsamlingen "Ulike forståelser av kvalitet i norsk, fleksibel høyere utdanning".

Kilde: Norgesuniversitetet

Teknologiske framtidsutsikter for norsk skole i 2013–2018

Teknologiske framtidsutsikter for norsk skole i 2013–2018 - en regional analyse fra NMC Horizon Project (her i engelsk versjon) gir undervisningsansvarlige informasjon om viktig teknologisk utvikling som kan styrke undervisningen, læringen og kreativiteten i norske skoler

Frokostseminar om opphavsrett mm

Video fra IKT-senterets forkostseminar den 28. oktober.

Først går advokat Olav Torvund gjennom bruk av bilder, med klar relevans for alle oss som lager undervisningsmateriell.



LifeSize UVC Video Center - Frokostseminar

Artikler om kvalitet i høyere utdanning

Utgivelsen "Ulike forståelser av kvalitet i norsk, fleksibel høyere utdanning - eksempler fra teknologi og læring på og utenfor campus" har 21 bidrag som viser forskjellige perspektiver på kvalitet.

• Les utgivelsen i PDF-versjon

Forfatterne er nasjonale premissleverandører, aktører på institusjonsnivå samt enkeltpersoner og miljø som arbeider med kvalitet i fleksibel utdanning.

Utgivelsen er et resultat av arbeidet til Ekspertgruppa for kvalitet i IKT-støttet utdanning, som skal styrke kunnskapen om feltet.


I tillegg arbeider ekspertgruppa med å sette sammen kriterier for kvalitet i høyere utdanning. Artiklene i denne utgivelsen skal kunne bidra til å definere disse. Kriteriene skal virke som rettesnor for utdannere og ledere som holder på med fleksibel høyere utdanning. De kommer til å være tilgjengelig både på nett og papir.

Kilde: Norgesuniversitetet

Dårlige IT-systemer skaper frustrasjon

Svensken Jonas Söderström har skrevet en bok som setter ord på det mange av oss daglig klager over når vi sitter foran pc-en på jobb. Adresseavisen, laget en liste over hvilke typer systemer som irriterer han mest i arbeidshverdagen:

Åpne dokumentformater

På AHS sin fagdag sist fredag kom problemstillingen rundt åpne dokumentformater opp, men vi fikk ikke snakket om dette i særlig detalj. Denne artikkelen er derfor ment å forklare litt om hva dette dreier seg om:

• Hvorfor åpne formater er viktig
• Hvordan vi forholder oss til problemstillingen i praksis
  Kortversjonen er: 
• Bruk PDF, dersom mottakeren ikke skal redigere de dokumentene dere deler
• Bruk HTML, altså nettsider, for beskjeder mm - f eks ved å bruke teksteditoren i its-L

Elæring handler om å gjøre informasjon tilgjengelig på en rekke ulike måter, via datamaskinen. Åpne formater er derfor viktig i denne sammenhengen.

Hvordan påvirker IKT læring i høyere utdanning

IKT og læring i høyere utdanning: Kvalitativ undersøkelse om hvordan IKT påvirker læring i høyere utdanning er en studie som belyser hvordan IKT påvirker læring i høyere utdanning og om pedagogisk bruk av IKT bidrar til studiekvalitet.

Åtte læresteder innenfor høyere utdanning inngår i undersøkelsen, hvor man har intervjuet fagansatte og studenter på ulike studieprogram. Målet har vært å finne ut mer om hvordan de vurderer IKT som læringsressurs og om deres erfaringer med hvordan IKT virker inn på undervisning, læring, kommunikasjon og organisasjon.

Funnene fra studien vil danne grunnlag for utvikling av spørsmål til Norgesuniversitetets neste kartlegging av digital tilstand innenfor høyere utdanning.

Se også NIFU-rapport 20-2013 - "IKT i lærerutdanningen: På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse?". Formålet med denne rapporten er å belyse hvilke forutsetninger og rammebetingelser lærerutdanningen gir for utvikling av studentenes profesjonsfaglige digitale kompetanse. Med profesjonsfaglig digital kompetanse har vi særlig vektlagt pedagogisk praksis ved hjelp av Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og digital kompetanse som læringsmål i selve lærerutdanningen. Prosjektet er finansiert av Senter for IKT i utdanningen.

NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

Fagdag på AHS

Mye som sto på programmet denne dagen, men inntil videre får jeg holde meg til de tre presentasjonene jeg hadde ansvaret for.

I forbindelse med et annet innlegg kom vi inn på problemstillingen med åpne dokumentformater. "Ikke legg ut tekster i Word" var min umiddelbare reaksjon, som her utdypes med hvorfor og hva vi kan gjøre i stedet.

Først snakket jeg om "E-læring i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv". Her forsøkte jeg å trekke noen av de store linjene, med utgangspunkt i at teknologiutviklinge er vanskelig å forutset, og at et grunnleggende premiss må være at bruken av ny teknologi alltid skal tilføre undervisningen noe positivt. Har vi ikke troen på det kan vi like gjerne la være.

MOOCs and Digital Diploma Mills: Forgetting Our History

When David Noble first published his groundbreaking critique of online education in 1998, Digital Diploma Mills: The Automation of Higher Education, I thought to myself “he couldn’t be more wrong.” As it turns out he might not have been wrong – maybe Noble was simply so miraculously prescient that I couldn’t see what he saw. Fifteen – count them, fifteen – years later, Digital Diploma Mills reads as if it were researched and written about the current phenomenon called “MOOCs.” Entire paragraphs from the essay can be read unaltered and applied precisely to the state of things today:

In his classic 1959 study of diploma mills for the American Council on Education, Robert Reid described the typical diploma mill as having the following characteristics: “no classrooms,” “faculties are often untrained or nonexistent,” and “the officers are unethical self–seekers whose qualifications are no better than their offerings.” It is an apt description of the digital diploma mills now in the making. Quality higher education will not disappear entirely, but it will soon become the exclusive preserve of the privileged, available only to children of the rich and the powerful. For the rest of us a dismal new era of higher education has dawned. In ten years, we will look upon the wired remains of our once great democratic higher education system and wonder how we let it happen. That is, unless we decide now not to let it happen.

Via Opencontent

Vil øke digital kompetanse i skolen

Europakommisjonen la i forrige uke frem meddelelsen «Opening Up Education», hvor det blir foreslått konkrete tiltak og initiativer for å øke innovasjon og digital kompetanse i skolen og på universiteter. Utdanningsråd Harald Nybølet rapporterer.

Kommisjonen har samtidig lansert et nytt nettsted, «Open Education Europa», som vil gi institusjoner, studenter, lærere og andre brukere muligheten å dele fritt det som på norsk blir kalt åpne læringsressurser (Open Educational Resources).

Hovedpunkter i meddelsen:

• IKT er overalt i samfunnet – men ikke godt nok integrert i skolen;
• 50 til 80 prosent av elevene i EU-land bruker aldri digitale verktøy i klasserommet;
• Behov for å legge til rette for at utdanningsinstitusjoner, lærere, elever og studenter tar i bruk moderne og innovative undervisnings- og læringsmetoder ved hjelp av IKT;
• 90 prosent av morgendagens jobber vil kreve digitale ferdigheter;
• Åpne læringsressurser (OER) – ikke bare «nice to have», men «need to have»;
• Bør støtte tiltak for å gi skoler og klasserom bredbåndstilgang og støtte IKT-infrastruktur for utdanning og opplæring
• Utviklingen av on-line forelesninger (MOOCs) skjer raskt – tar vi utfordringen?
• Kan Norges MOOCs-utvalg bidra med kunnskap og erfaringer i EUs arbeid på området?

Oversetter Khan Academy til norsk

Det globale digitale utdanningsnettstedet Khan Academy blir nå oversatt til norsk. Dermed kan norske skoleelever og lærere få nytte av tusenvis av gratis videoforelesninger som ligger ute på nettstedet.

Khan Academy er et gratis nettsted der hensikten er å gjøre læring enklere og mer interaktivt for alle. Nettstedet har siden oppstarten i 2006 samlet mer enn 4000 korte forelesninger på engelsk laget i form av små filmsnutter på Youtube. Læringen foregår blant annet ved hjelp av instruksjonsvideoer og øvelser.

- I første omgang går vi i gang med å tekste 800 mattevideoer på norsk. Målet vårt er at Khan Academy skal kunne fungere best mulig i norsk skole og da er oversettelse av videoene en god start, sier daglig leder Øivind Høines i NDLA.

Kilde: DN.no