"Grej of the day"
26. februar 2015
«Ein stor og naiv entusiasme»
– Eg er skeptisk til alle stemningsbølgjer for ny teknologi, når folk seier: «Alle skuleelevar må få nettbrett» eller «alle barn i barnehagen må få iPad». Slike reiskapar kan vere heilt fine og nyttige, om det er ein klar tanke og eit opplegg rundt dei. Men eg er frykteleg skeptisk til slik teknologientusiasme som generell politikk, sier Torbjørn Røe Isaksen til Dag og Tid.
Teknologientusiasme kan være en skummel følgesvenn for den som ikke forholder seg kritisk til den. Slik sett kan en saktens dele noe av ministerens skepsis. Leser en det han sier er det ikke noe å være direkte uenig i. Det som imidlertid gjør meg lett bekymret av er hvordan disse utsagnene vil bli tolket.
Teknologientusiasme kan være en skummel følgesvenn for den som ikke forholder seg kritisk til den. Slik sett kan en saktens dele noe av ministerens skepsis. Leser en det han sier er det ikke noe å være direkte uenig i. Det som imidlertid gjør meg lett bekymret av er hvordan disse utsagnene vil bli tolket.
25. februar 2015
Åpent seminar: Nettbrett i lærerutdanningene
Bruk av nettbrett i undervisningen blir stadig mer aktuelt, både i grunnskolen og for våre egne studenter. Den 10. mars blir det arrangert et åpent halvdagsseminar ved HiB, i samarbeid med Senter for IKT i utdanningen. Tema er hvordan vi på forskjellige måter kan benytte nettbrett i undervisning og praksis.
Under seminaret vil både faglærere og studenter ved Høgskolen i Bergen dele erfaringer. Vi får konkrete eksempler fra prosjekter som er gjennomført i musikk og formingsfag. Det kommer også besøk fra Universitetet i Agder, som deler ferske erfaringer fra et lokalt nettbrettprosjekt i barnehagelærerutdanningen.
Under seminaret vil både faglærere og studenter ved Høgskolen i Bergen dele erfaringer. Vi får konkrete eksempler fra prosjekter som er gjennomført i musikk og formingsfag. Det kommer også besøk fra Universitetet i Agder, som deler ferske erfaringer fra et lokalt nettbrettprosjekt i barnehagelærerutdanningen.
23. februar 2015
Office Mix Tutorial
Svært interessant tillegg til MS PowerPoint, med muligheter for skjermopptak, webkamera, legge til quizer mm.
Dette virker godt egnet for omvendt undervisning:
Mix Tutorial
Dette virker godt egnet for omvendt undervisning:Mix Tutorial
19. februar 2015
Åpen sosial læring viktig trend innen utdanning
Nettverkseffekten man oppnår gjennom åpen sosial læring kan bidra til å forbedre dagens utdanningsløp, fremkommer det av Open University-rapporten “Innovating Pedagogy 2014”. Med nettverksbasert læring menes bruk av sosiale verktøy, som "liking", "å følge noen" eller å legge igjen kommentarer på noe for eksempel i et diskusjonsforum. Et annet kjennetegn på sosial læring er den desentraliserte måten undervisningsmateriell lages på; studentene kan selv ta del i det å skape og forbedre undervisningsmateriell.
- Åpen sosial læring er en stor mulighet, samtidig som det er utfordrende å skulle styre både diskusjonen og fildelingen. Læring som dette kan ikke styres bare sentralt, men må komme gjennom sosiale medier-teknikker som setter studentene i kontakt med andre som deler deres interesser, belønner de beste bidragene og tillater studentene å rapportere problemer, sier Mike Sharples, professor ved Open University og hovedforfatter av rapporten.
Kilde: Norgesuniversitetet
- Åpen sosial læring er en stor mulighet, samtidig som det er utfordrende å skulle styre både diskusjonen og fildelingen. Læring som dette kan ikke styres bare sentralt, men må komme gjennom sosiale medier-teknikker som setter studentene i kontakt med andre som deler deres interesser, belønner de beste bidragene og tillater studentene å rapportere problemer, sier Mike Sharples, professor ved Open University og hovedforfatter av rapporten.
Kilde: Norgesuniversitetet
Instagram i undervisningen
Dersom en lærer ønsker å aktivisere og engasjere studentene på en ny måte, kan han gjøre det ved å benytte de kanaler/medier studentene allerede bruker, som f.eks. Twitter, Facebook eller Instagram. Her følger et eksempel på bruk av Instagram - en bildedelingstjeneste som svært mange studenter bruker. Dette eksempelet er mer eller mindre i sin helhet lånt fra Nina Ronæs på BI som har bruker Instagram aktivt i undervisningen med stort hell.
Problemstillingen i dette eksemplet er følgende: "Er UiO et grønt universitet?". Oppgaveteksten lyder: "Bruk din smart-telefon og ta bilder av motiver du mener på en eller annen måte kan belyse denne problemstillingen, eller som kan brukes som utgangspunkt for en diskusjon om temaet. Motivene kan du finne inne eller ute - om formiddagen eller om kvelden. Bildet legges ut på Instagram med hashtaggen: #grøntuio. Om du ønsker, kan du også legge med en kommentar. Frist for innlevering er dato x.x ."
For å illustrere eksemplet har vi lagt ut noen bilder på Instagram med hashtaggen #grøntuio:
Kilde: Speiderblogg
Problemstillingen i dette eksemplet er følgende: "Er UiO et grønt universitet?". Oppgaveteksten lyder: "Bruk din smart-telefon og ta bilder av motiver du mener på en eller annen måte kan belyse denne problemstillingen, eller som kan brukes som utgangspunkt for en diskusjon om temaet. Motivene kan du finne inne eller ute - om formiddagen eller om kvelden. Bildet legges ut på Instagram med hashtaggen: #grøntuio. Om du ønsker, kan du også legge med en kommentar. Frist for innlevering er dato x.x ."
For å illustrere eksemplet har vi lagt ut noen bilder på Instagram med hashtaggen #grøntuio:
Kilde: Speiderblogg
15. februar 2015
Mattekurs som MOOC skal løfte norske lærere
MOOC-teknologien kan på den måten bli en viktig nøkkel for å nå regjeringens mål om å etter- og videreutdanne rekordmange lærere i årene fremover, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Høgskolen i Bergen er også med i arbeidet med på å utvikle et lignende tilbud. Høsten 2015 har du muligheten til å studere Matematikk 2, 5.-10. trinn som nettstudent. Lærerne skal ta nettkurset gjennom den nye skandinaviske læringsportalen for kompetanseutvikling blant profesjonelle: Lifelong Learning Web
Isaksen håper bruk av digitale verktøy som MOOC-er på sikt kan bidra til å få opp både tempoet og antallet lærere som kommer seg gjennom videre- og etterutdanningskurs. Hvis pilotforsøket, som kalles MatematikkMOOC, til høsten går bra, er tanken å utvide tilbudet til andre fag.
Kunnskapsministeren avviser at MatematikkMOOC er en kriseløsning for å kunne gjøre noe raskt med kompetansemangelen.
– Dette skal være et fullverdig tilbud med samme kvalitet som et vanlig kurs. Men vi må se på tilbakemeldingene og fraværsprosenten for å se hvordan dette kan utvikles videre, sier han.
Prosjektleder Eirik Øvernes ved Senter for IKT i utdanningen sier de er kjent med at frafall er en utfordring ved MOOC-kurs, men at de har gjort tiltak for å forsøke å forhindre dette. Lærerne deles i grupper og må blant annet møtes til jevnlige videokonferanser der de skal diskutere og evaluere hverandre. De må sende inn arbeid til gitte frister, og de vil få tilbakemelding om hvordan de ligger an.
Kilde: DN.no
Høgskolen i Bergen er også med i arbeidet med på å utvikle et lignende tilbud. Høsten 2015 har du muligheten til å studere Matematikk 2, 5.-10. trinn som nettstudent. Lærerne skal ta nettkurset gjennom den nye skandinaviske læringsportalen for kompetanseutvikling blant profesjonelle: Lifelong Learning Web
Isaksen håper bruk av digitale verktøy som MOOC-er på sikt kan bidra til å få opp både tempoet og antallet lærere som kommer seg gjennom videre- og etterutdanningskurs. Hvis pilotforsøket, som kalles MatematikkMOOC, til høsten går bra, er tanken å utvide tilbudet til andre fag.
Kunnskapsministeren avviser at MatematikkMOOC er en kriseløsning for å kunne gjøre noe raskt med kompetansemangelen.
– Dette skal være et fullverdig tilbud med samme kvalitet som et vanlig kurs. Men vi må se på tilbakemeldingene og fraværsprosenten for å se hvordan dette kan utvikles videre, sier han.
Prosjektleder Eirik Øvernes ved Senter for IKT i utdanningen sier de er kjent med at frafall er en utfordring ved MOOC-kurs, men at de har gjort tiltak for å forsøke å forhindre dette. Lærerne deles i grupper og må blant annet møtes til jevnlige videokonferanser der de skal diskutere og evaluere hverandre. De må sende inn arbeid til gitte frister, og de vil få tilbakemelding om hvordan de ligger an.
Kilde: DN.no
11. februar 2015
NMC Horizon Report > 2015 Higher Education Edition
The NMC Horizon Report > 2015 Higher Education Edition is a collaborative effort between the NMC and the EDUCAUSE Learning Initiative (ELI). This 12th edition describes annual findings from the NMC Horizon Project, an ongoing research project designed to identify and describe emerging technologies likely to have an impact on learning, teaching, and creative inquiry in education.
Six key trends, six significant challenges, and six important developments in educational technology are identified across three adoption horizons over the next one to five years, giving campus leaders and practitioners a valuable guide for strategic technology planning. The report aims to provide these leaders with more in-depth insight into how the trends and challenges are accelerating and impeding the adoption of educational technology, along with their implications for policy, leadership and practice.The New Media Consortium
Six key trends, six significant challenges, and six important developments in educational technology are identified across three adoption horizons over the next one to five years, giving campus leaders and practitioners a valuable guide for strategic technology planning. The report aims to provide these leaders with more in-depth insight into how the trends and challenges are accelerating and impeding the adoption of educational technology, along with their implications for policy, leadership and practice.The New Media Consortium
10. februar 2015
Produktivitetskommisjonens første rapport
Litt av det som sies om utdanning, i en ellers omfattende NOU:
Et stadig økende utdanningsnivå, et læringsintensivt arbeidsliv og tilgang til ny teknologi fra utlandet har muliggjort slike læringsgevinster. Figur 1.8.A viser at det spesielt har vært vekst i antall personer med høyere utdanning i Norge de siste 20 årene. Dette har skjedd parallelt med innføring av IKT som særlig hever produktiviteten til høyt utdannede. Uten vekst i utdanningsnivået ville det ikke være mulig å dra nytte av denne teknologien. IKT har helt eller delvis tatt over mange arbeidsoppgaver som tidligere ble utført av ufaglærte, slik at behovet for denne type arbeidskraft er redusert.
Svakheter i utdanningssystemet bidrar til å holde tilbake produktivitetsveksten. I Norge har det lenge vært mangel på ingeniører og fagarbeidere. Når det gjelder ingeniører er situasjonen bedret, mens mangelen på fagarbeidere ligger an til å øke. Hvis dagens trender fortsetter, vil det også bli mangel på personell til utdannings- og helsesektoren, mens det blir for mange økonomer og samfunnsvitere, ifølge Statistisk sentralbyrås framskrivinger (figur 1.8.B).
Kommisjonen er bekymret for kunnskapskapitalen i den store bredden av studentmassen. Det gjelder særlig fordi internasjonale trender i teknologi og arbeidsliv legger press på kompetanse på mellomnivå. Rutinepregede arbeidsoppgaver vil forsvinne, og dette stiller høyere krav til kandidatenes kompetanse i framtiden.
Et stadig økende utdanningsnivå, et læringsintensivt arbeidsliv og tilgang til ny teknologi fra utlandet har muliggjort slike læringsgevinster. Figur 1.8.A viser at det spesielt har vært vekst i antall personer med høyere utdanning i Norge de siste 20 årene. Dette har skjedd parallelt med innføring av IKT som særlig hever produktiviteten til høyt utdannede. Uten vekst i utdanningsnivået ville det ikke være mulig å dra nytte av denne teknologien. IKT har helt eller delvis tatt over mange arbeidsoppgaver som tidligere ble utført av ufaglærte, slik at behovet for denne type arbeidskraft er redusert.
Svakheter i utdanningssystemet bidrar til å holde tilbake produktivitetsveksten. I Norge har det lenge vært mangel på ingeniører og fagarbeidere. Når det gjelder ingeniører er situasjonen bedret, mens mangelen på fagarbeidere ligger an til å øke. Hvis dagens trender fortsetter, vil det også bli mangel på personell til utdannings- og helsesektoren, mens det blir for mange økonomer og samfunnsvitere, ifølge Statistisk sentralbyrås framskrivinger (figur 1.8.B).
Kommisjonen er bekymret for kunnskapskapitalen i den store bredden av studentmassen. Det gjelder særlig fordi internasjonale trender i teknologi og arbeidsliv legger press på kompetanse på mellomnivå. Rutinepregede arbeidsoppgaver vil forsvinne, og dette stiller høyere krav til kandidatenes kompetanse i framtiden.
Vil sikre høy utdanningskvalitet
Regjeringen vil sikre gode utdanninger av høy kvalitet i hele landet. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil derfor starte arbeidet med en egen stortingsmelding om utdanningskvalitet.
- For å sikre trygge arbeidsplasser og god velferdsordninger i fremtiden må vi ha universiteter og høyskoler i verdensklasse. Derfor har regjeringen nå startet et storstilt arbeid for å heve kvaliteten på norsk forskning og høyere utdanning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. - En egen melding om høyere utdanning vil være en viktig oppfølging av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, forsetter Røe Isaksen.
Regjeringen har tidligere varslet en stortingsmelding om strukturen i universitets- og høyskolesektoren, som blant annet vil innebære sammenslåinger i sektoren. Den meldingen vil legges frem for Stortinget i løpet av den kommende våren.
- For å sikre trygge arbeidsplasser og god velferdsordninger i fremtiden må vi ha universiteter og høyskoler i verdensklasse. Derfor har regjeringen nå startet et storstilt arbeid for å heve kvaliteten på norsk forskning og høyere utdanning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. - En egen melding om høyere utdanning vil være en viktig oppfølging av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, forsetter Røe Isaksen.
Regjeringen har tidligere varslet en stortingsmelding om strukturen i universitets- og høyskolesektoren, som blant annet vil innebære sammenslåinger i sektoren. Den meldingen vil legges frem for Stortinget i løpet av den kommende våren.
9. februar 2015
The MOOC Hype Fades
Disse funnene sammenfaller vel noenlunde med trenden i Norge vil jeg tro. Hypen har i alle fall avtatt.
- Konklusjonen er at dette ikke går av seg selv, uansett hvor mye arbeid som er lagt i å lage selve innholdet. Det må være oppmerksomhet rundt det, det må skapes kjennskap, studentene må motiveres og inspireres underveis, sier "mooc-pioner" Arne Krokan.
The MOOC hype has been flagging since mid-2013, when it started becoming clear that this particular breed of online course would not transform the economics of mainstream higher education. The conventional wisdom now is that free online courses offer a promising recruiting tool and an interesting (but not essential) research tool for colleges that can afford the upkeep, while also nudging more-conservative institutions to finally start integrating online coursework into the curriculum.
The Chronicle of Higher Education
- Konklusjonen er at dette ikke går av seg selv, uansett hvor mye arbeid som er lagt i å lage selve innholdet. Det må være oppmerksomhet rundt det, det må skapes kjennskap, studentene må motiveres og inspireres underveis, sier "mooc-pioner" Arne Krokan.
The MOOC hype has been flagging since mid-2013, when it started becoming clear that this particular breed of online course would not transform the economics of mainstream higher education. The conventional wisdom now is that free online courses offer a promising recruiting tool and an interesting (but not essential) research tool for colleges that can afford the upkeep, while also nudging more-conservative institutions to finally start integrating online coursework into the curriculum.
The Chronicle of Higher Education
5. februar 2015
Europeisk MOOC-deklarasjon
Konferansen Mapping the European MOOC Territory kom fram til en deklarasjon om MOOC-er.
- Deklarasjonen tar utgangspunkt i at MOOC-ar har potensial til å svare på ei rekke viktige utfordringar vi har i Europa, blant anna har vi eit arbeidsmarked i rask endring og dermed eit stort behov for livslang læring og samarbeid mellom høgare utdanning og arbeidsliv, sier Susanne Koch, fra Norgesuniversitetet.
Via Norgesuniversitetet
- Deklarasjonen tar utgangspunkt i at MOOC-ar har potensial til å svare på ei rekke viktige utfordringar vi har i Europa, blant anna har vi eit arbeidsmarked i rask endring og dermed eit stort behov for livslang læring og samarbeid mellom høgare utdanning og arbeidsliv, sier Susanne Koch, fra Norgesuniversitetet.
Via Norgesuniversitetet
3. februar 2015
Bett 2015 - det siste innen utdanningsteknologi
Kort oppsummering (15 minutter) av inntrykk fra utdanningsmessen BETT:
En egen dag var viet
Rapporten 2015 technology outlook scandinavian schools er selvsagt nyttig å kikke på. Dette er imidlertid en forventningsstudie, noe som bidrar til at det mest interessante på mange måter var paneldebatten. Slike debatter kan ofte ha en tendens til å bli mye tomprat, men har var det en del substans og dels noen kritiske perspektiver til rapporten som dannet rammen rundt det hele.
En egen dag var viet
Scandinavia@BETT
Rapporten 2015 technology outlook scandinavian schools er selvsagt nyttig å kikke på. Dette er imidlertid en forventningsstudie, noe som bidrar til at det mest interessante på mange måter var paneldebatten. Slike debatter kan ofte ha en tendens til å bli mye tomprat, men har var det en del substans og dels noen kritiske perspektiver til rapporten som dannet rammen rundt det hele.2. februar 2015
Filmer tilbakemeldinger
Michael Henderson og Michael Phillips ved Monash University har sluttet å gi studentene skriftlig tilbakemelding på besvarelsene. I stedet tar de fram opptaksutstyr og lager en filmsnutt på fem minutter, skreddersydd for den enkelte student. De snakker uten manus, redigerer ikke opptakene og bryr seg ikke om pauser, nøling eller setninger som stokker seg.
Sånn har de gjort det i de siste fem årene, og oppsummerer fremgangsmåten som vellykket. Til The Chronicle of Higher Education forteller de at studentene foretrekker denne formen for tilbakemelding. De oppfatter vurderingene som tydeligere, ærligere og mer autentisk.
Kilde: Universitetsavisa
Sånn har de gjort det i de siste fem årene, og oppsummerer fremgangsmåten som vellykket. Til The Chronicle of Higher Education forteller de at studentene foretrekker denne formen for tilbakemelding. De oppfatter vurderingene som tydeligere, ærligere og mer autentisk.
Kilde: Universitetsavisa
Vurderer å kvotere inn menn på universitetet
Ved det seks år lange profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO) i år er kun ti menn. Andelen på 11 prosent menn blant avgangsstudentene er den laveste på instituttet noengang.
– Jeg synes det er uforsvarlig. Faren er at når det blir så få, blir det fort null. Det underrepresenterte kjønnet vil føle seg lite tilpass med å gå seks år nærmest som alenerepresentant for det ene kjønnet. Dette er flinke folk som har andre valgalternativer, sier Kjetil Sundet, leder for Psykologisk institutt på UiO.
– Hvis det ikke blir vesentlige endringer i søkermassen, vil vi gå sammen med de andre universitetene om å få til mer strukturelle endringer. Det kan for eksempel være å innføre en kvote som sier at det skal være minst 30 prosent menn, sier han.
– Hvis vi først lager en kjønnskvote, hva da med den underrepresenterte kulturelle bakgrunnen? Legningen? Vi vil jo gjerne ha mangfold på studiet, og ber i denne omgang om å sikre tilstrekkelig mange gutter, sier Sundet.
Kilde: DN.no
– Jeg synes det er uforsvarlig. Faren er at når det blir så få, blir det fort null. Det underrepresenterte kjønnet vil føle seg lite tilpass med å gå seks år nærmest som alenerepresentant for det ene kjønnet. Dette er flinke folk som har andre valgalternativer, sier Kjetil Sundet, leder for Psykologisk institutt på UiO.
– Hvis det ikke blir vesentlige endringer i søkermassen, vil vi gå sammen med de andre universitetene om å få til mer strukturelle endringer. Det kan for eksempel være å innføre en kvote som sier at det skal være minst 30 prosent menn, sier han.
– Hvis vi først lager en kjønnskvote, hva da med den underrepresenterte kulturelle bakgrunnen? Legningen? Vi vil jo gjerne ha mangfold på studiet, og ber i denne omgang om å sikre tilstrekkelig mange gutter, sier Sundet.
Kilde: DN.no
Frykter de største taper
På den andre siden står høyskolene som er store nok til å fortsette alene, men som vil bli universitet. De må smøre seg med tålmodighet. Regjeringen bestemte i 2013 å sette en foreløpig stopper for skoler som vil rykke opp til å bli universitet.
– Høyskolene forsvinner fra kartet, det blir bare noen få igjen. Det såkalte høyskoleoppdraget vil smuldre opp, sier rektor Ole-Gunnar Søgnen ved Høgskolen i Bergen.
Han jobber for å bli godkjent som universitet, men frykter å bli stående igjen som én av få høyskoler etter denne vårens omfattende fusjonsrunder.
Kilde: DN.no
Abonner på:
Innlegg (Atom)