Professor ved Senter for utdanningsforskning ved Høgskolen i Bergen, Tom Are Trippestad, er ikke nådig i sin kritikk av de 140 rektorene som nylig skrev under et felles leserinnlegg til forsvar for sjefen, leder i Utdanningsetaten Astrid Søgnen.
– Jeg ser det som et generelt symptom på problemene i sektorer som preges av målstyring. Vi har sett det i Bergen i varslersaken i politiet, og i Oslo etter 22. juli hvor overordnet ledelse benekter kritikk. Vi ser selvmedlidenhet når offentlig debatt fremviser at kritikkverdige forhold kan ha med ledelse, planer og styringsverktøy å gjøre og ikke bare ansatte. Det er dette vi også ser i skolen. Det er laget et styringssystem som handler om å fremdyrke lojalitet mot overordnede mål og å gjennomføre planer effektivt, sier Trippestad.
Offentlig debatt blir noe som hindrer måloppnåelse mener han. Indre demokrati i skolen er forstyrrende. Målstyring skaper ledere med lojaliteten sin innad og oppover i systemet fremfor lojalitet utover mot førstelinjeleddet og feltets problematikker.
– Det at 140 ledere går sammen og skriver en slik kronikk er helt uvanlig. Hva er logikken? At ti tusen lemen ikke kan ta feil? Vanligvis i ledelsesteorien er flokkinstinktet noe som tilhører profesjoner og publikum og noe som ledere må overvinne med ekte lederskap. Her er det helt motsatt: Rektorene er blitt flokkdyrene og ledes til ansvar og debatt av selvstendige lektorer og foreldre.
Det har vært godt dokumentert at det er flere kritikkverdige forhold i Oslo-skolen som har med ledelse å gjøre. Hemmelige rektorkontrakter,overdrevne styringsparametre, øving til nasjonale prøver og kartleggingsprøver, påpeker Trippestad. I stedet for å ta ansvar, imøtekomme kritikken og endre praksis, flykter lederne inn i bøffelflokken og blir buffere mot at overordnet ledelse må ta ansvar.
Kilde: Radikal Portal
2. desember 2015
GitHub Education
GitHub is encouraging all the schools of the world to jump on board its coding community platform.
The new Education portal on GitHub is designed to encourage students, teachers, and educational establishments to collaborate around code. “We want to help the next generation of developers build the future,” the organization said in a blog post.
GitHub Education
The new Education portal on GitHub is designed to encourage students, teachers, and educational establishments to collaborate around code. “We want to help the next generation of developers build the future,” the organization said in a blog post.
GitHub Education
24. november 2015
Matematikklærere med enkel suksess-oppskrift
Inspirert av forskning knyttet til matematikkundervisningen i Sørøst-Asia la lærer Skage Hansen og hans kollega Gro Ludvigsen om hele undervisningsopplegget for ungdomstrinnet:
Utvalget for Fremtidens skole har også vært en viktig rettesnor for de to lærerne i utviklingen av «Engebråten-modellen» i matematikkfaget.
– Vi føler at vi har ligget litt foran hele veien og at vi er i takt med den nye utviklingen av matematikkfaget, sier Skage Hansen. Det er han som har laget alle videoene som ligger gratis på nettet.
– Det fine med å bruke filmene, er at elevene får undervisning på det nivået de er. Det gjør også ar det er mye lettere å følge opp de svakeste elevene i klassen, blant annet ved å lage egne oppgaver til dem, sier Skage Hansen, som skaper klassemiljøer med god forståelse for matematikk.
Kilde: Aftenposten
- Lærebøker og tradisjonelle lekseoppgaver ble supplert med videosnutter på Internett, der pensum blir gjennomgått og oppgaver forklart.
- Filmene og oppgavene brukes som hjemmelekse og er samlet i en stor ressursbank hvor elevene kan gå tilbake hvis de trenger det.
Utvalget for Fremtidens skole har også vært en viktig rettesnor for de to lærerne i utviklingen av «Engebråten-modellen» i matematikkfaget.
– Vi føler at vi har ligget litt foran hele veien og at vi er i takt med den nye utviklingen av matematikkfaget, sier Skage Hansen. Det er han som har laget alle videoene som ligger gratis på nettet.
– Det fine med å bruke filmene, er at elevene får undervisning på det nivået de er. Det gjør også ar det er mye lettere å følge opp de svakeste elevene i klassen, blant annet ved å lage egne oppgaver til dem, sier Skage Hansen, som skaper klassemiljøer med god forståelse for matematikk.
Kilde: Aftenposten
17. november 2015
"Skrive seg til lesing"
Auka motivasjon og fleire opningar for tilpassa opplæring med nettbrett i skulen er årsaka til at også disse førsteklassingane har skriveopplæring med nettbrett.
På Jong har førsteklassingane skriveopplæring etter STL-metoden ("Skrive seg til lesing”), med eit nettbrett mellom hendene.
– Dei knekkjer lesekoden mykje fortare enn tidlegare kull. Og dei produserer mykje meir tekst enn dei gjorde før. Da lærte førsteklassingane éin bokstav i veka. No lærer dei éin om dagen, seier rektor Frode Sømme.
Elevane lærer å skrive bokstavane på nettbrett. Og når dei trykkjer tasten for bokstaven N, så høyrer dei også uttalen.
– Dei høyrer når dei skriv feil. Særleg for framandspråklege er dette undervisningsopplegget heilt genialt, meiner Sømme – som leier ein skule med 20 prosent framandspråklege.
Kilde: IKTsenteret
På Jong har førsteklassingane skriveopplæring etter STL-metoden ("Skrive seg til lesing”), med eit nettbrett mellom hendene.
– Dei knekkjer lesekoden mykje fortare enn tidlegare kull. Og dei produserer mykje meir tekst enn dei gjorde før. Da lærte førsteklassingane éin bokstav i veka. No lærer dei éin om dagen, seier rektor Frode Sømme.
Skriveopplæring på nettbrett - Kaster blyanten og knekker lesekoden from Senter for IKT i utdanningen on Vimeo.
Elevane lærer å skrive bokstavane på nettbrett. Og når dei trykkjer tasten for bokstaven N, så høyrer dei også uttalen.
– Dei høyrer når dei skriv feil. Særleg for framandspråklege er dette undervisningsopplegget heilt genialt, meiner Sømme – som leier ein skule med 20 prosent framandspråklege.
Kilde: IKTsenteret
7. november 2015
Den norske læreren gjennom 60 år
For få tiår siden var den norske læreren enehersker i klasserommet. I dag stilles nye krav til kompetanse og samarbeid. Hverdagen er kontrollert og målt. Hva skjedde? spør Cecilie Enger i DN.no
29. oktober 2015
Plagiat – er det så ille?
HiBs Ole Bjørn Rekdal skriver om hvorfor vi må være så på vakt ovenfor plagiat.
Plagiat beskrives ofte som en akademisk dødssynd. Men hvorfor er det så ille? Er det ikke dette akademikere gjør hele tiden, plukker ting fra andre og setter det sammen til nye byggesteiner som vi graverer inn vårt eget navn på?
Det avgjørende skillet mellom god kunnskapsformidling og grovt plagiat koker som regel ned til et svært enkelt lite spørsmål: Er kildehenvisningen der?
Når en akademiker utelater en kildehenvisning som burde vært der, skjer flere ting på en gang.
Les hele innlegget i BT Innsikt
Plagiat beskrives ofte som en akademisk dødssynd. Men hvorfor er det så ille? Er det ikke dette akademikere gjør hele tiden, plukker ting fra andre og setter det sammen til nye byggesteiner som vi graverer inn vårt eget navn på?
Det avgjørende skillet mellom god kunnskapsformidling og grovt plagiat koker som regel ned til et svært enkelt lite spørsmål: Er kildehenvisningen der?
Når en akademiker utelater en kildehenvisning som burde vært der, skjer flere ting på en gang.
Les hele innlegget i BT Innsikt
13. oktober 2015
«Thirty Million Words»
Ingen blir Einstein av å høre rim og regler, men altfor mange foreldre glemmer, eller vet ikke, hvor viktig språket er. Suskind er bekymret over ulikhetene mellom barn allerede før skolealder. Noen setter seg på skolebenken med betydelig intellektuell startkapital, mens andre har knapt lest en bok.
For det er en enorm, dokumentert forskjell i såkalt parent talk. Et forskerteam som gjorde lydopptak hjemme hos familier, oppdaget at det i familier med høy sosioøkonomisk status ble utvekslet 2176 ord i timen. I et arbeiderklassehjem ble det sagt 1498 ord og i et ressurssvakt hjem 974 ord. Sammenlagt har en treåring fra en ressurssterk familie hørt 30 millioner flere ord enn et «ordfattig» barn. Forskerne kalte funnet the word gap – ordkløften.
At barn som «bader i språk» kan bli fremtidens leger og advokater, har tigermødre visst lenge, men nå er smarthet og kunnskap blitt sterkere klasseskiller enn tidligere, mener Suskind. Hun skriver om oppdragelse som et nytt elitefenomen i et kompetitivt kunnskapssamfunn. Det gjorde også bladet The Economist tidligere i år: De velutdannede har ikke bare mer penger – de viderefører en arv som er «mer nyttig enn rikdom og immun mot formuesskatt: intelligens».
Kilde: DN.no
For det er en enorm, dokumentert forskjell i såkalt parent talk. Et forskerteam som gjorde lydopptak hjemme hos familier, oppdaget at det i familier med høy sosioøkonomisk status ble utvekslet 2176 ord i timen. I et arbeiderklassehjem ble det sagt 1498 ord og i et ressurssvakt hjem 974 ord. Sammenlagt har en treåring fra en ressurssterk familie hørt 30 millioner flere ord enn et «ordfattig» barn. Forskerne kalte funnet the word gap – ordkløften.
At barn som «bader i språk» kan bli fremtidens leger og advokater, har tigermødre visst lenge, men nå er smarthet og kunnskap blitt sterkere klasseskiller enn tidligere, mener Suskind. Hun skriver om oppdragelse som et nytt elitefenomen i et kompetitivt kunnskapssamfunn. Det gjorde også bladet The Economist tidligere i år: De velutdannede har ikke bare mer penger – de viderefører en arv som er «mer nyttig enn rikdom og immun mot formuesskatt: intelligens».
Kilde: DN.no
26. august 2015
Gjennomgang av MOOC-litteraturen
Rapporten redegjør for MOOC-diskusjoner fra et bredt spekter av kilder, og presenterer ulike perspektiver og spørsmål knyttet til MOOC og kvalitet.
Via Norgesuniversitetet
Via Norgesuniversitetet
25. august 2015
Når lek blir læring
Inne på et rom på Høgskolen i Oslo og Akershus har Birger Brevik, førsteamanuensis ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning, fått ordnet et slags laboratorium for læringsverktøyet «Lego Mindstorms». Han trykker på en knapp på en legomaskin i miniatyr, og et samlebånd skyver en legokloss bortover. En sensor merker seg når legoklossen er over en viss størrelse, og dytter den ut av båndet.
– Det simulerer prosesser i det virkelig liv, og er nyttig for skoler som ikke har råd eller plass til store maskiner, sier han.
Elevene planlegger, bygger og dokumenterer konstruksjon av LEGO-maskinene, og programmerer disse på et dataprogram tilknyttet verktøyet. Brevik har nylig disputert med avhandling om elektrofaglærernes bruk av «Lego Mindstorms» som læringsverktøy på videregående skole, og fant at elektrofaglærerne syntes verktøyet var nyttig til simulering av teknologiske arbeidsprosesser.
Kilde: dagsavisen.no
– Det simulerer prosesser i det virkelig liv, og er nyttig for skoler som ikke har råd eller plass til store maskiner, sier han.
Elevene planlegger, bygger og dokumenterer konstruksjon av LEGO-maskinene, og programmerer disse på et dataprogram tilknyttet verktøyet. Brevik har nylig disputert med avhandling om elektrofaglærernes bruk av «Lego Mindstorms» som læringsverktøy på videregående skole, og fant at elektrofaglærerne syntes verktøyet var nyttig til simulering av teknologiske arbeidsprosesser.
Kilde: dagsavisen.no
7. juli 2015
BBCs micro:bit gis til britiske syvendeklassinger
I mars måned kunne Storbritannias allmenkringkaster BBC trekke sløret av planene om å bedre den oppvoksende generasjonens digitale kompetanse, som innbefattet å gi bort små datamaskiner til landets «syvendeklassinger»
Dette ble likevel ikke sett på som noe problem, i hvert fall ikke når BBC blant andre slo seg sammen med aktører som ARM, Barclays, British Computing Society, BT, Google, Microsoft, Nordic Semiconductor og Samsung, pluss Element14 som setter sammen den kjekke Raspberry Pi.
Og nå kan BBC melde om at den lille databrikken, som har endt opp med navnetmicro:bit er ferdig
Kilde: Tek.no
Dette ble likevel ikke sett på som noe problem, i hvert fall ikke når BBC blant andre slo seg sammen med aktører som ARM, Barclays, British Computing Society, BT, Google, Microsoft, Nordic Semiconductor og Samsung, pluss Element14 som setter sammen den kjekke Raspberry Pi.
Og nå kan BBC melde om at den lille databrikken, som har endt opp med navnetmicro:bit er ferdig
Kilde: Tek.no
4. juni 2015
- Programmering bør være allmennkunnskap
Økonomiprofessor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI spør i et innlegg i DN torsdag hva vi skal leve av når oljen tar slutt, og konkluderer med at obligatorisk programmering i grunnskolen kan redde oss.
Hun får støtte av informatikkprofessor ved UiO, Dag Sjøberg.
- Mange tror IKT hører hjemme på gutterommet, men det er et tungt fagområde på lik linje med matematikk og fysikk. Programmering må anerkjennes som et seriøst fag.
Sjøberg mener det kan få store konsekvenser om barn og unge ikke lærer å forstå og styre den digitale hverdagen som omgir dem. Det kan bety enda dyrere og dårligere IKT-systemer.
Kilde: DN.no
Hun får støtte av informatikkprofessor ved UiO, Dag Sjøberg.
- Mange tror IKT hører hjemme på gutterommet, men det er et tungt fagområde på lik linje med matematikk og fysikk. Programmering må anerkjennes som et seriøst fag.
Sjøberg mener det kan få store konsekvenser om barn og unge ikke lærer å forstå og styre den digitale hverdagen som omgir dem. Det kan bety enda dyrere og dårligere IKT-systemer.
Kilde: DN.no
22. mai 2015
Kvalitetsreform med null effekt
Kvalitetsreformen av høyere utdanning ble satt i verk i 2003 med styrings- og studietiltak som skulle få flere til å gjennomføre studiene, og i større grad på normert tid. Riksrevisjonen konkluderer med at gjennomføringsgraden er like lav som for ti år siden, og at reformene ikke har hatt noen effekt.
I 2011–2013 ble det årlig oppnådd 45,5 studiepoeng i gjennomsnitt per heltidsstudent, bare 1,5 poeng mer enn i 2003. Gjennomføring på normert tid krever 60 poeng per år. Dette innebærer en forsinkelse på nesten et halvår for hvert andre studieår, ifølge Riksrevisjonen.
I Norge fullfører 59 prosent studiene, mens gjennomsnittet blant de 18 landene er 68 prosent. Japan og Danmark har høyest andel som fullfører, 90 og 81 prosent.
Leder i Norges studentorganisasjon (NSO), Anders Kvernmo Langset, ønsker ordninger der studentene ikke bare oppfattes som gjester ved studiestedene, men som aktive deltagere i et fagmiljø.
- Vi ønsker en mentorordning for alle studenter, der hver student får en tildelt fagansatt som sikrer oppfølging fra studiestart. Et definert forhold der studentene vet hvem som er deres mentor som de kan få faglige tilbakemeldinger fra, sier han.
Kilde: Aftenposten
I 2011–2013 ble det årlig oppnådd 45,5 studiepoeng i gjennomsnitt per heltidsstudent, bare 1,5 poeng mer enn i 2003. Gjennomføring på normert tid krever 60 poeng per år. Dette innebærer en forsinkelse på nesten et halvår for hvert andre studieår, ifølge Riksrevisjonen.
I Norge fullfører 59 prosent studiene, mens gjennomsnittet blant de 18 landene er 68 prosent. Japan og Danmark har høyest andel som fullfører, 90 og 81 prosent.
Leder i Norges studentorganisasjon (NSO), Anders Kvernmo Langset, ønsker ordninger der studentene ikke bare oppfattes som gjester ved studiestedene, men som aktive deltagere i et fagmiljø.
- Vi ønsker en mentorordning for alle studenter, der hver student får en tildelt fagansatt som sikrer oppfølging fra studiestart. Et definert forhold der studentene vet hvem som er deres mentor som de kan få faglige tilbakemeldinger fra, sier han.
Kilde: Aftenposten
21. mai 2015
Rapport om kvalitetsmodeller for e-læring
International Council for Open and Distance Learning (ICDE ) publiserte nylig rapporten "Quality models in online and open education around the globe: State of the art and recommendations", med en oversikt over kvalitetsmodeller i nettbasert og åpen utdanning.
Rapporten inneholder flere anbefalinger om kvalitetssikring av e-læring. Viktigst er det å skape en delingskultur innen alle sektorer av utdanning og å fokusere på samarbeid både nasjonalt og internasjonalt, i stedet for at alle utvikler egne løsninger.
Last ned rapporten her (PDF)
Via Norgesuniversitetet
Rapporten inneholder flere anbefalinger om kvalitetssikring av e-læring. Viktigst er det å skape en delingskultur innen alle sektorer av utdanning og å fokusere på samarbeid både nasjonalt og internasjonalt, i stedet for at alle utvikler egne løsninger.
Last ned rapporten her (PDF)
Via Norgesuniversitetet
9. mai 2015
Datasystemet som holder elevene i flytsonen
Skoleforskeren John Hattie har nettopp vært i Norge for å fortelle om det han mener har aller størst dokumentert effekt på læring: At læreren vet hvordan elevene tenker, og velger oppgaver som utfordrer hver enkelt elev på deres nivå.
Adaptiv læring betegner datasystemer som skal gi læreren denne muligheten. Målet er at systemet skal holde alle elevene i flytsonen hele tiden. Flytsonen er den vi alle elsker å være i, der balansen mellom det for vanskelige og det for lette er akkurat tilpasset den enkeltes nivå. Det er der læringen er mest effektiv. Det er der læring er gøy. Og det er der tiden flyr.
Slik tilpasset læring kan lages for alle nivåer. Amerikanske Knewton leverer grunnlagsteknologien til Gyldendal, som til høsten lanserer det første større systemet for adaptiv læring i Norge.
Gyldendal har i vinter testet ut dette prinsippet for læring i matematikkundervisningen blant 5.- klassinger. Programmet Smart Øving skal kjøres ut til skolene til høsten – i en gratis prøveversjon som alle kan få tilgang til. Den første utgaven vil inneholde 5. klassepensumet i matte. Forlaget planlegger å legge ut hele pensum i matematikk for grunnskolen etter hvert, og senere trolig også pensum i andre fag.
Kilde: Aftenposten
Adaptiv læring betegner datasystemer som skal gi læreren denne muligheten. Målet er at systemet skal holde alle elevene i flytsonen hele tiden. Flytsonen er den vi alle elsker å være i, der balansen mellom det for vanskelige og det for lette er akkurat tilpasset den enkeltes nivå. Det er der læringen er mest effektiv. Det er der læring er gøy. Og det er der tiden flyr.
Slik tilpasset læring kan lages for alle nivåer. Amerikanske Knewton leverer grunnlagsteknologien til Gyldendal, som til høsten lanserer det første større systemet for adaptiv læring i Norge.
Gyldendal har i vinter testet ut dette prinsippet for læring i matematikkundervisningen blant 5.- klassinger. Programmet Smart Øving skal kjøres ut til skolene til høsten – i en gratis prøveversjon som alle kan få tilgang til. Den første utgaven vil inneholde 5. klassepensumet i matte. Forlaget planlegger å legge ut hele pensum i matematikk for grunnskolen etter hvert, og senere trolig også pensum i andre fag.
Kilde: Aftenposten
8. mai 2015
Veiledere digital eksamen
Nasjonalt prosjekt for digital eksamen lanserte nylig tre nye veiledere. Veilederne omhandler:
- Fysisk infrastruktur for digital eksamen
- Klienter for digital eksamen
- IKT-arkitektur for digital vurdering
22. april 2015
20. april 2015
Krav til egen PC for studenter
Kunnskapsdepartementet foreslår at universiteter og høyskoler skal kunne kreve at studentene stiller med egen PC. Forslaget sendes nå ut på høring.
I dag kan ikke universiteter og høyskoler kreve betaling av studenter utover reelle kostnader til læremidler, det vil si lærerbøker, kompendier, kopier, utskrifter, papir og lignende. Dette er lovfestet i den såkalte egenbetalingsforskriften.
Kunnskapsdepartementet mener at definisjonen av ”læremidler” i denne forskriften er foreldet, og at også PC er et læremiddel i våre dager. Derfor foreslår departementet å endre egenbetalingsforskriften, slik at institusjonene også kan kreve at studentene har egen PC.
- I vår digitale tidsalder er det naturlig å se på PC som et læremiddel. De fleste studenter vil nok kjenne seg igjen i at de bruker PC-en vel så mye som tradisjonelle bøker for å lære seg det de skal, sier statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet.
Departementet forslår at institusjonene dekker kostnadene til nødvendig programvare, men mener det bør komme klart frem i egenbetalingsforskriften at studentene kan pålegges å ha egen PC. Forslaget sendes nå ut på høring.
Høring - forslag til endring av universitets- og høyskoleloven og forslag til endring i egenbetalingsforskriften
I dag kan ikke universiteter og høyskoler kreve betaling av studenter utover reelle kostnader til læremidler, det vil si lærerbøker, kompendier, kopier, utskrifter, papir og lignende. Dette er lovfestet i den såkalte egenbetalingsforskriften.
Kunnskapsdepartementet mener at definisjonen av ”læremidler” i denne forskriften er foreldet, og at også PC er et læremiddel i våre dager. Derfor foreslår departementet å endre egenbetalingsforskriften, slik at institusjonene også kan kreve at studentene har egen PC.
- I vår digitale tidsalder er det naturlig å se på PC som et læremiddel. De fleste studenter vil nok kjenne seg igjen i at de bruker PC-en vel så mye som tradisjonelle bøker for å lære seg det de skal, sier statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet.
Departementet forslår at institusjonene dekker kostnadene til nødvendig programvare, men mener det bør komme klart frem i egenbetalingsforskriften at studentene kan pålegges å ha egen PC. Forslaget sendes nå ut på høring.
Høring - forslag til endring av universitets- og høyskoleloven og forslag til endring i egenbetalingsforskriften
17. april 2015
Samhandling og opptak
Av en eller annen grunn må du registrere deg for å få se disse videoene, men det kan være verd bryet:
UNINETT eCampus
- Erfaringer med Lync i undervisning ved Olav Skundberg, HiST
- UH-Lync og nasjonal videobru, ved Håvar Fosstveit, UNINETT
- Erfaringer med nettbasert og fleksibel utdanning vedTom Erik Holteng, UiN
- Framtidsblikk: Web-rtc og nye muligheter ved Håvar Fosstveit, UNINETT
- Diskusjon: sanntidskommunikasjon i UH-sektoren
- Diskusjon fra før pausen fortsetter
- Status tjenester: Adobe Connect, FileSender, Box
- Status: digital eksamen
- Oppstart/status UNINETT eCampus opptak ved Thorleif Hallén, UNINETT
- Relay administrasjon ved Simon Skrødal, UNINETT
- Om Schedulator ved Simon Skrødal, UNINETT
- NTNU og opptak ved Magnus Sæternes Lian, NTNU
- Om My Mediasite ved Thorleif Hallén, UNINETT
UNINETT eCampus
26. mars 2015
Nye søknadsrutiner hos Norgesuniversitetet
Norgesuniversitetet fjerner ordningen med egen utlysning for søknaders prekvalifisering. Inneværende år vil utlysning av prosjektmidler skje i slutten av april, søknadsfrist settes til 15. oktober.
Norgesuniversitetet har siden 2009 hatt en totrinns søknadsprosess med prekvalifisering om våren og søknadsfrist med behandling av endelige søknader hver høst. I år legger vi om disse rutinene, og går over til én søknadsfrist. Utlysning av prosjektmidler for 2016 vil skje i slutten av april, med søknadsfrist 15. oktober 2015.
Norgesuniversitetets Høstkonferanse med søknadsseminar vil arrangeres i Tromsø 15. og 16. september.
Kilde: Norgesuniversitetet
Norgesuniversitetet har siden 2009 hatt en totrinns søknadsprosess med prekvalifisering om våren og søknadsfrist med behandling av endelige søknader hver høst. I år legger vi om disse rutinene, og går over til én søknadsfrist. Utlysning av prosjektmidler for 2016 vil skje i slutten av april, med søknadsfrist 15. oktober 2015.
Norgesuniversitetets Høstkonferanse med søknadsseminar vil arrangeres i Tromsø 15. og 16. september.
Kilde: Norgesuniversitetet
20. mars 2015
Kurs i podcast med Office Mix
Kurset er praktisk orientert og det legges opp til at kursdeltakerne utarbeider podcaster for bruk i egen undervisning. Verktøyet vi kommer til å jobbe med heter Office Mix. Kort fortalt er dette et tillegg til PowerPoint som gjør det mulig å spille inn lyd, video, gjøre skjermopptak og bygge inn interaktive elementer i PowerPoint presentasjoner. Presentasjonene kan enkelt publiseres på nettet direkte fra PowerPoint.
Se en kort introduksjon til Office Mix som viser noen av mulighetene.
Kurset går over to halve dager:
Dag1: Fredag 10. april - Rom C225
12:00 - 13: 00
- Introduksjon til Podcast og grunnleggende innføring i Office Mix
13:00 - 15:00
- Arbeidsstue - Utvikling av podcast for egen undervisning
Dag2: Tirsdag 21. april - Rom ___ (Blir annonsert senere)
12:00 - 13:00
- Office Mix - del 2 - Utvid presentasjonene til å inneholde interaktive elementer
13:00 - 15:00
- Arbeidsstue - Utvikling av podcast for egen undervisning Det er begrenset antall plasser.
Send påmelding til morten.fahlvik@hib.no innen torsdag 26. mars.
Ta med:
Mer informasjon om Office Mix finnes på https://mix.office.com/
Se også http://www.digitalferdighet.no/presentere/microsoft-mix
Velkommen til kurs.
IKT-støttet utdanning - Høgskolen i Bergen
Se en kort introduksjon til Office Mix som viser noen av mulighetene.
Kurset går over to halve dager:
Dag1: Fredag 10. april - Rom C225
12:00 - 13: 00
- Introduksjon til Podcast og grunnleggende innføring i Office Mix
13:00 - 15:00
- Arbeidsstue - Utvikling av podcast for egen undervisning
Dag2: Tirsdag 21. april - Rom ___ (Blir annonsert senere)
12:00 - 13:00
- Office Mix - del 2 - Utvid presentasjonene til å inneholde interaktive elementer
13:00 - 15:00
- Arbeidsstue - Utvikling av podcast for egen undervisning Det er begrenset antall plasser.
Send påmelding til morten.fahlvik@hib.no innen torsdag 26. mars.
Ta med:
- Laptop med Office 2013 installert.
- Programtillegget Office Mix for Powerpoint 2013 må installeres i tillegg til Office 2013.
- Hodetelefoner med mikrofon
- Noen notater om hva din første Podcast kan handle om.
Mer informasjon om Office Mix finnes på https://mix.office.com/
Se også http://www.digitalferdighet.no/presentere/microsoft-mix
Velkommen til kurs.
IKT-støttet utdanning - Høgskolen i Bergen
17. mars 2015
Deler ut en million små datamaskiner til britiske sjuendeklassinger
Som en del av BBCs Make it Digital-initiativ skal én million britiske skolebarn, det vi si samtlige sjuendeklassinger i Storbritannia, motta en liten datamaskin til høsten. Målet er at denne maskinen, som kalles for Micro Bit, skal gjøre barna bedre i stand til på kontrollere teknologien.
Ifølge BBC vil Micro Bit, som fortsatt er under utvikling, være en liten kroppsnær enhet med et LCD-panel som kan programmeres på en rekke ulike måter. Den kan brukes uavhengig av andre enheter, men kan også kobles til og kommunisere med andre enheter, inkludert Arduino, Galileo, Kano og Raspberry Pi, men også med andre Micro Bit-enheter.
Kilde: Digi,no
Ifølge BBC vil Micro Bit, som fortsatt er under utvikling, være en liten kroppsnær enhet med et LCD-panel som kan programmeres på en rekke ulike måter. Den kan brukes uavhengig av andre enheter, men kan også kobles til og kommunisere med andre enheter, inkludert Arduino, Galileo, Kano og Raspberry Pi, men også med andre Micro Bit-enheter.
Kilde: Digi,no
4. mars 2015
UNINETT-rapport om arbeidsprosessar digital vurdering
Arbeidsgruppe digital arbeidsflyt i det nasjonale prosjektet for digital eksamen lanserte nyleg eit førsteutkast av rapporten “Arbeidsprosessar digital vurdering”.
Rapporten gir ei grundig framstilling av arbeidsflyt knytta til digitalisering av eksamen, og er basert på innspel og deltaking frå fleire lærestader.
Rapporten inneheld konkrete framstillingar av arbeidsprosessen med digital vurdering ved universitet og høgskolar. Arbeidsprosessen er delt inn i fire hovudfasar:
Les heile rapporten her (PDF)
Kilde: Norgesuniversitetet
Rapporten gir ei grundig framstilling av arbeidsflyt knytta til digitalisering av eksamen, og er basert på innspel og deltaking frå fleire lærestader.
Rapporten inneheld konkrete framstillingar av arbeidsprosessen med digital vurdering ved universitet og høgskolar. Arbeidsprosessen er delt inn i fire hovudfasar:
- Forberede
- Gjennomføre
- Sensurere
- Sluttføre
Les heile rapporten her (PDF)
Kilde: Norgesuniversitetet
26. februar 2015
«Ein stor og naiv entusiasme»
– Eg er skeptisk til alle stemningsbølgjer for ny teknologi, når folk seier: «Alle skuleelevar må få nettbrett» eller «alle barn i barnehagen må få iPad». Slike reiskapar kan vere heilt fine og nyttige, om det er ein klar tanke og eit opplegg rundt dei. Men eg er frykteleg skeptisk til slik teknologientusiasme som generell politikk, sier Torbjørn Røe Isaksen til Dag og Tid.
Teknologientusiasme kan være en skummel følgesvenn for den som ikke forholder seg kritisk til den. Slik sett kan en saktens dele noe av ministerens skepsis. Leser en det han sier er det ikke noe å være direkte uenig i. Det som imidlertid gjør meg lett bekymret av er hvordan disse utsagnene vil bli tolket.
Teknologientusiasme kan være en skummel følgesvenn for den som ikke forholder seg kritisk til den. Slik sett kan en saktens dele noe av ministerens skepsis. Leser en det han sier er det ikke noe å være direkte uenig i. Det som imidlertid gjør meg lett bekymret av er hvordan disse utsagnene vil bli tolket.
25. februar 2015
Åpent seminar: Nettbrett i lærerutdanningene
Bruk av nettbrett i undervisningen blir stadig mer aktuelt, både i grunnskolen og for våre egne studenter. Den 10. mars blir det arrangert et åpent halvdagsseminar ved HiB, i samarbeid med Senter for IKT i utdanningen. Tema er hvordan vi på forskjellige måter kan benytte nettbrett i undervisning og praksis.
Under seminaret vil både faglærere og studenter ved Høgskolen i Bergen dele erfaringer. Vi får konkrete eksempler fra prosjekter som er gjennomført i musikk og formingsfag. Det kommer også besøk fra Universitetet i Agder, som deler ferske erfaringer fra et lokalt nettbrettprosjekt i barnehagelærerutdanningen.
Under seminaret vil både faglærere og studenter ved Høgskolen i Bergen dele erfaringer. Vi får konkrete eksempler fra prosjekter som er gjennomført i musikk og formingsfag. Det kommer også besøk fra Universitetet i Agder, som deler ferske erfaringer fra et lokalt nettbrettprosjekt i barnehagelærerutdanningen.
23. februar 2015
Office Mix Tutorial
Svært interessant tillegg til MS PowerPoint, med muligheter for skjermopptak, webkamera, legge til quizer mm.
Dette virker godt egnet for omvendt undervisning:
Mix Tutorial
Dette virker godt egnet for omvendt undervisning:Mix Tutorial
19. februar 2015
Åpen sosial læring viktig trend innen utdanning
Nettverkseffekten man oppnår gjennom åpen sosial læring kan bidra til å forbedre dagens utdanningsløp, fremkommer det av Open University-rapporten “Innovating Pedagogy 2014”. Med nettverksbasert læring menes bruk av sosiale verktøy, som "liking", "å følge noen" eller å legge igjen kommentarer på noe for eksempel i et diskusjonsforum. Et annet kjennetegn på sosial læring er den desentraliserte måten undervisningsmateriell lages på; studentene kan selv ta del i det å skape og forbedre undervisningsmateriell.
- Åpen sosial læring er en stor mulighet, samtidig som det er utfordrende å skulle styre både diskusjonen og fildelingen. Læring som dette kan ikke styres bare sentralt, men må komme gjennom sosiale medier-teknikker som setter studentene i kontakt med andre som deler deres interesser, belønner de beste bidragene og tillater studentene å rapportere problemer, sier Mike Sharples, professor ved Open University og hovedforfatter av rapporten.
Kilde: Norgesuniversitetet
- Åpen sosial læring er en stor mulighet, samtidig som det er utfordrende å skulle styre både diskusjonen og fildelingen. Læring som dette kan ikke styres bare sentralt, men må komme gjennom sosiale medier-teknikker som setter studentene i kontakt med andre som deler deres interesser, belønner de beste bidragene og tillater studentene å rapportere problemer, sier Mike Sharples, professor ved Open University og hovedforfatter av rapporten.
Kilde: Norgesuniversitetet
Instagram i undervisningen
Dersom en lærer ønsker å aktivisere og engasjere studentene på en ny måte, kan han gjøre det ved å benytte de kanaler/medier studentene allerede bruker, som f.eks. Twitter, Facebook eller Instagram. Her følger et eksempel på bruk av Instagram - en bildedelingstjeneste som svært mange studenter bruker. Dette eksempelet er mer eller mindre i sin helhet lånt fra Nina Ronæs på BI som har bruker Instagram aktivt i undervisningen med stort hell.
Problemstillingen i dette eksemplet er følgende: "Er UiO et grønt universitet?". Oppgaveteksten lyder: "Bruk din smart-telefon og ta bilder av motiver du mener på en eller annen måte kan belyse denne problemstillingen, eller som kan brukes som utgangspunkt for en diskusjon om temaet. Motivene kan du finne inne eller ute - om formiddagen eller om kvelden. Bildet legges ut på Instagram med hashtaggen: #grøntuio. Om du ønsker, kan du også legge med en kommentar. Frist for innlevering er dato x.x ."
For å illustrere eksemplet har vi lagt ut noen bilder på Instagram med hashtaggen #grøntuio:
Kilde: Speiderblogg
Problemstillingen i dette eksemplet er følgende: "Er UiO et grønt universitet?". Oppgaveteksten lyder: "Bruk din smart-telefon og ta bilder av motiver du mener på en eller annen måte kan belyse denne problemstillingen, eller som kan brukes som utgangspunkt for en diskusjon om temaet. Motivene kan du finne inne eller ute - om formiddagen eller om kvelden. Bildet legges ut på Instagram med hashtaggen: #grøntuio. Om du ønsker, kan du også legge med en kommentar. Frist for innlevering er dato x.x ."
For å illustrere eksemplet har vi lagt ut noen bilder på Instagram med hashtaggen #grøntuio:
Kilde: Speiderblogg
15. februar 2015
Mattekurs som MOOC skal løfte norske lærere
MOOC-teknologien kan på den måten bli en viktig nøkkel for å nå regjeringens mål om å etter- og videreutdanne rekordmange lærere i årene fremover, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Høgskolen i Bergen er også med i arbeidet med på å utvikle et lignende tilbud. Høsten 2015 har du muligheten til å studere Matematikk 2, 5.-10. trinn som nettstudent. Lærerne skal ta nettkurset gjennom den nye skandinaviske læringsportalen for kompetanseutvikling blant profesjonelle: Lifelong Learning Web
Isaksen håper bruk av digitale verktøy som MOOC-er på sikt kan bidra til å få opp både tempoet og antallet lærere som kommer seg gjennom videre- og etterutdanningskurs. Hvis pilotforsøket, som kalles MatematikkMOOC, til høsten går bra, er tanken å utvide tilbudet til andre fag.
Kunnskapsministeren avviser at MatematikkMOOC er en kriseløsning for å kunne gjøre noe raskt med kompetansemangelen.
– Dette skal være et fullverdig tilbud med samme kvalitet som et vanlig kurs. Men vi må se på tilbakemeldingene og fraværsprosenten for å se hvordan dette kan utvikles videre, sier han.
Prosjektleder Eirik Øvernes ved Senter for IKT i utdanningen sier de er kjent med at frafall er en utfordring ved MOOC-kurs, men at de har gjort tiltak for å forsøke å forhindre dette. Lærerne deles i grupper og må blant annet møtes til jevnlige videokonferanser der de skal diskutere og evaluere hverandre. De må sende inn arbeid til gitte frister, og de vil få tilbakemelding om hvordan de ligger an.
Kilde: DN.no
Høgskolen i Bergen er også med i arbeidet med på å utvikle et lignende tilbud. Høsten 2015 har du muligheten til å studere Matematikk 2, 5.-10. trinn som nettstudent. Lærerne skal ta nettkurset gjennom den nye skandinaviske læringsportalen for kompetanseutvikling blant profesjonelle: Lifelong Learning Web
Isaksen håper bruk av digitale verktøy som MOOC-er på sikt kan bidra til å få opp både tempoet og antallet lærere som kommer seg gjennom videre- og etterutdanningskurs. Hvis pilotforsøket, som kalles MatematikkMOOC, til høsten går bra, er tanken å utvide tilbudet til andre fag.
Kunnskapsministeren avviser at MatematikkMOOC er en kriseløsning for å kunne gjøre noe raskt med kompetansemangelen.
– Dette skal være et fullverdig tilbud med samme kvalitet som et vanlig kurs. Men vi må se på tilbakemeldingene og fraværsprosenten for å se hvordan dette kan utvikles videre, sier han.
Prosjektleder Eirik Øvernes ved Senter for IKT i utdanningen sier de er kjent med at frafall er en utfordring ved MOOC-kurs, men at de har gjort tiltak for å forsøke å forhindre dette. Lærerne deles i grupper og må blant annet møtes til jevnlige videokonferanser der de skal diskutere og evaluere hverandre. De må sende inn arbeid til gitte frister, og de vil få tilbakemelding om hvordan de ligger an.
Kilde: DN.no
11. februar 2015
NMC Horizon Report > 2015 Higher Education Edition
The NMC Horizon Report > 2015 Higher Education Edition is a collaborative effort between the NMC and the EDUCAUSE Learning Initiative (ELI). This 12th edition describes annual findings from the NMC Horizon Project, an ongoing research project designed to identify and describe emerging technologies likely to have an impact on learning, teaching, and creative inquiry in education.
Six key trends, six significant challenges, and six important developments in educational technology are identified across three adoption horizons over the next one to five years, giving campus leaders and practitioners a valuable guide for strategic technology planning. The report aims to provide these leaders with more in-depth insight into how the trends and challenges are accelerating and impeding the adoption of educational technology, along with their implications for policy, leadership and practice.The New Media Consortium
Six key trends, six significant challenges, and six important developments in educational technology are identified across three adoption horizons over the next one to five years, giving campus leaders and practitioners a valuable guide for strategic technology planning. The report aims to provide these leaders with more in-depth insight into how the trends and challenges are accelerating and impeding the adoption of educational technology, along with their implications for policy, leadership and practice.The New Media Consortium
10. februar 2015
Produktivitetskommisjonens første rapport
Litt av det som sies om utdanning, i en ellers omfattende NOU:
Et stadig økende utdanningsnivå, et læringsintensivt arbeidsliv og tilgang til ny teknologi fra utlandet har muliggjort slike læringsgevinster. Figur 1.8.A viser at det spesielt har vært vekst i antall personer med høyere utdanning i Norge de siste 20 årene. Dette har skjedd parallelt med innføring av IKT som særlig hever produktiviteten til høyt utdannede. Uten vekst i utdanningsnivået ville det ikke være mulig å dra nytte av denne teknologien. IKT har helt eller delvis tatt over mange arbeidsoppgaver som tidligere ble utført av ufaglærte, slik at behovet for denne type arbeidskraft er redusert.
Svakheter i utdanningssystemet bidrar til å holde tilbake produktivitetsveksten. I Norge har det lenge vært mangel på ingeniører og fagarbeidere. Når det gjelder ingeniører er situasjonen bedret, mens mangelen på fagarbeidere ligger an til å øke. Hvis dagens trender fortsetter, vil det også bli mangel på personell til utdannings- og helsesektoren, mens det blir for mange økonomer og samfunnsvitere, ifølge Statistisk sentralbyrås framskrivinger (figur 1.8.B).
Kommisjonen er bekymret for kunnskapskapitalen i den store bredden av studentmassen. Det gjelder særlig fordi internasjonale trender i teknologi og arbeidsliv legger press på kompetanse på mellomnivå. Rutinepregede arbeidsoppgaver vil forsvinne, og dette stiller høyere krav til kandidatenes kompetanse i framtiden.
Et stadig økende utdanningsnivå, et læringsintensivt arbeidsliv og tilgang til ny teknologi fra utlandet har muliggjort slike læringsgevinster. Figur 1.8.A viser at det spesielt har vært vekst i antall personer med høyere utdanning i Norge de siste 20 årene. Dette har skjedd parallelt med innføring av IKT som særlig hever produktiviteten til høyt utdannede. Uten vekst i utdanningsnivået ville det ikke være mulig å dra nytte av denne teknologien. IKT har helt eller delvis tatt over mange arbeidsoppgaver som tidligere ble utført av ufaglærte, slik at behovet for denne type arbeidskraft er redusert.
Svakheter i utdanningssystemet bidrar til å holde tilbake produktivitetsveksten. I Norge har det lenge vært mangel på ingeniører og fagarbeidere. Når det gjelder ingeniører er situasjonen bedret, mens mangelen på fagarbeidere ligger an til å øke. Hvis dagens trender fortsetter, vil det også bli mangel på personell til utdannings- og helsesektoren, mens det blir for mange økonomer og samfunnsvitere, ifølge Statistisk sentralbyrås framskrivinger (figur 1.8.B).
Kommisjonen er bekymret for kunnskapskapitalen i den store bredden av studentmassen. Det gjelder særlig fordi internasjonale trender i teknologi og arbeidsliv legger press på kompetanse på mellomnivå. Rutinepregede arbeidsoppgaver vil forsvinne, og dette stiller høyere krav til kandidatenes kompetanse i framtiden.
Vil sikre høy utdanningskvalitet
Regjeringen vil sikre gode utdanninger av høy kvalitet i hele landet. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil derfor starte arbeidet med en egen stortingsmelding om utdanningskvalitet.
- For å sikre trygge arbeidsplasser og god velferdsordninger i fremtiden må vi ha universiteter og høyskoler i verdensklasse. Derfor har regjeringen nå startet et storstilt arbeid for å heve kvaliteten på norsk forskning og høyere utdanning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. - En egen melding om høyere utdanning vil være en viktig oppfølging av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, forsetter Røe Isaksen.
Regjeringen har tidligere varslet en stortingsmelding om strukturen i universitets- og høyskolesektoren, som blant annet vil innebære sammenslåinger i sektoren. Den meldingen vil legges frem for Stortinget i løpet av den kommende våren.
- For å sikre trygge arbeidsplasser og god velferdsordninger i fremtiden må vi ha universiteter og høyskoler i verdensklasse. Derfor har regjeringen nå startet et storstilt arbeid for å heve kvaliteten på norsk forskning og høyere utdanning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. - En egen melding om høyere utdanning vil være en viktig oppfølging av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, forsetter Røe Isaksen.
Regjeringen har tidligere varslet en stortingsmelding om strukturen i universitets- og høyskolesektoren, som blant annet vil innebære sammenslåinger i sektoren. Den meldingen vil legges frem for Stortinget i løpet av den kommende våren.
9. februar 2015
The MOOC Hype Fades
Disse funnene sammenfaller vel noenlunde med trenden i Norge vil jeg tro. Hypen har i alle fall avtatt.
- Konklusjonen er at dette ikke går av seg selv, uansett hvor mye arbeid som er lagt i å lage selve innholdet. Det må være oppmerksomhet rundt det, det må skapes kjennskap, studentene må motiveres og inspireres underveis, sier "mooc-pioner" Arne Krokan.
The MOOC hype has been flagging since mid-2013, when it started becoming clear that this particular breed of online course would not transform the economics of mainstream higher education. The conventional wisdom now is that free online courses offer a promising recruiting tool and an interesting (but not essential) research tool for colleges that can afford the upkeep, while also nudging more-conservative institutions to finally start integrating online coursework into the curriculum.
The Chronicle of Higher Education
- Konklusjonen er at dette ikke går av seg selv, uansett hvor mye arbeid som er lagt i å lage selve innholdet. Det må være oppmerksomhet rundt det, det må skapes kjennskap, studentene må motiveres og inspireres underveis, sier "mooc-pioner" Arne Krokan.
The MOOC hype has been flagging since mid-2013, when it started becoming clear that this particular breed of online course would not transform the economics of mainstream higher education. The conventional wisdom now is that free online courses offer a promising recruiting tool and an interesting (but not essential) research tool for colleges that can afford the upkeep, while also nudging more-conservative institutions to finally start integrating online coursework into the curriculum.
The Chronicle of Higher Education
5. februar 2015
Europeisk MOOC-deklarasjon
Konferansen Mapping the European MOOC Territory kom fram til en deklarasjon om MOOC-er.
- Deklarasjonen tar utgangspunkt i at MOOC-ar har potensial til å svare på ei rekke viktige utfordringar vi har i Europa, blant anna har vi eit arbeidsmarked i rask endring og dermed eit stort behov for livslang læring og samarbeid mellom høgare utdanning og arbeidsliv, sier Susanne Koch, fra Norgesuniversitetet.
Via Norgesuniversitetet
- Deklarasjonen tar utgangspunkt i at MOOC-ar har potensial til å svare på ei rekke viktige utfordringar vi har i Europa, blant anna har vi eit arbeidsmarked i rask endring og dermed eit stort behov for livslang læring og samarbeid mellom høgare utdanning og arbeidsliv, sier Susanne Koch, fra Norgesuniversitetet.
Via Norgesuniversitetet
3. februar 2015
Bett 2015 - det siste innen utdanningsteknologi
Kort oppsummering (15 minutter) av inntrykk fra utdanningsmessen BETT:
En egen dag var viet
Rapporten 2015 technology outlook scandinavian schools er selvsagt nyttig å kikke på. Dette er imidlertid en forventningsstudie, noe som bidrar til at det mest interessante på mange måter var paneldebatten. Slike debatter kan ofte ha en tendens til å bli mye tomprat, men har var det en del substans og dels noen kritiske perspektiver til rapporten som dannet rammen rundt det hele.
En egen dag var viet
Scandinavia@BETT
Rapporten 2015 technology outlook scandinavian schools er selvsagt nyttig å kikke på. Dette er imidlertid en forventningsstudie, noe som bidrar til at det mest interessante på mange måter var paneldebatten. Slike debatter kan ofte ha en tendens til å bli mye tomprat, men har var det en del substans og dels noen kritiske perspektiver til rapporten som dannet rammen rundt det hele.2. februar 2015
Filmer tilbakemeldinger
Michael Henderson og Michael Phillips ved Monash University har sluttet å gi studentene skriftlig tilbakemelding på besvarelsene. I stedet tar de fram opptaksutstyr og lager en filmsnutt på fem minutter, skreddersydd for den enkelte student. De snakker uten manus, redigerer ikke opptakene og bryr seg ikke om pauser, nøling eller setninger som stokker seg.
Sånn har de gjort det i de siste fem årene, og oppsummerer fremgangsmåten som vellykket. Til The Chronicle of Higher Education forteller de at studentene foretrekker denne formen for tilbakemelding. De oppfatter vurderingene som tydeligere, ærligere og mer autentisk.
Kilde: Universitetsavisa
Sånn har de gjort det i de siste fem årene, og oppsummerer fremgangsmåten som vellykket. Til The Chronicle of Higher Education forteller de at studentene foretrekker denne formen for tilbakemelding. De oppfatter vurderingene som tydeligere, ærligere og mer autentisk.
Kilde: Universitetsavisa
Vurderer å kvotere inn menn på universitetet
Ved det seks år lange profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO) i år er kun ti menn. Andelen på 11 prosent menn blant avgangsstudentene er den laveste på instituttet noengang.
– Jeg synes det er uforsvarlig. Faren er at når det blir så få, blir det fort null. Det underrepresenterte kjønnet vil føle seg lite tilpass med å gå seks år nærmest som alenerepresentant for det ene kjønnet. Dette er flinke folk som har andre valgalternativer, sier Kjetil Sundet, leder for Psykologisk institutt på UiO.
– Hvis det ikke blir vesentlige endringer i søkermassen, vil vi gå sammen med de andre universitetene om å få til mer strukturelle endringer. Det kan for eksempel være å innføre en kvote som sier at det skal være minst 30 prosent menn, sier han.
– Hvis vi først lager en kjønnskvote, hva da med den underrepresenterte kulturelle bakgrunnen? Legningen? Vi vil jo gjerne ha mangfold på studiet, og ber i denne omgang om å sikre tilstrekkelig mange gutter, sier Sundet.
Kilde: DN.no
– Jeg synes det er uforsvarlig. Faren er at når det blir så få, blir det fort null. Det underrepresenterte kjønnet vil føle seg lite tilpass med å gå seks år nærmest som alenerepresentant for det ene kjønnet. Dette er flinke folk som har andre valgalternativer, sier Kjetil Sundet, leder for Psykologisk institutt på UiO.
– Hvis det ikke blir vesentlige endringer i søkermassen, vil vi gå sammen med de andre universitetene om å få til mer strukturelle endringer. Det kan for eksempel være å innføre en kvote som sier at det skal være minst 30 prosent menn, sier han.
– Hvis vi først lager en kjønnskvote, hva da med den underrepresenterte kulturelle bakgrunnen? Legningen? Vi vil jo gjerne ha mangfold på studiet, og ber i denne omgang om å sikre tilstrekkelig mange gutter, sier Sundet.
Kilde: DN.no
Frykter de største taper
På den andre siden står høyskolene som er store nok til å fortsette alene, men som vil bli universitet. De må smøre seg med tålmodighet. Regjeringen bestemte i 2013 å sette en foreløpig stopper for skoler som vil rykke opp til å bli universitet.
– Høyskolene forsvinner fra kartet, det blir bare noen få igjen. Det såkalte høyskoleoppdraget vil smuldre opp, sier rektor Ole-Gunnar Søgnen ved Høgskolen i Bergen.
Han jobber for å bli godkjent som universitet, men frykter å bli stående igjen som én av få høyskoler etter denne vårens omfattende fusjonsrunder.
Kilde: DN.no
12. januar 2015
UiB vil kreve motivasjonsbrev
Nesten 40 prosent av alle som begynner på en bachelorgrad ved Universitetet i Bergen (UiB) fullfører aldri utdannelsen. Nå vil universitetet be alle som søker om å legge ved et motivasjonsbrev ved siden av karakterene de sender inn til Samordna Opptak i april. Planen er at alle søkere til universitetet må skrive rundt 200 ord for å kunne bli vurdert i opptaksprosessen. Målet er at færre faller fra.
– Vi vil i første omgang oppfordre til dette. I neste runde vil vi vurdere å gjøre det til et krav. Meningen er ikke at brevet i seg selv skal gi tilleggspoeng eller fratrekk, men sikre at søkerne tar et riktig valg. Klarer du ikke å skrive hvorfor du er motivert til et studium, er det kanskje ikke det du hverken vil eller skal studere, sier Oddrun Samdal, viserektor ved Universitetet i Bergen.
– Motivasjon er en viktig drivkraft. Vi har god erfaring med motivasjonsbrev fra flere av masterprogrammene våre, sier Samdal.
Kilde: DN.no
– Vi vil i første omgang oppfordre til dette. I neste runde vil vi vurdere å gjøre det til et krav. Meningen er ikke at brevet i seg selv skal gi tilleggspoeng eller fratrekk, men sikre at søkerne tar et riktig valg. Klarer du ikke å skrive hvorfor du er motivert til et studium, er det kanskje ikke det du hverken vil eller skal studere, sier Oddrun Samdal, viserektor ved Universitetet i Bergen.
– Motivasjon er en viktig drivkraft. Vi har god erfaring med motivasjonsbrev fra flere av masterprogrammene våre, sier Samdal.
Kilde: DN.no
2. januar 2015
Smartboard - praktiske tips og triks
Sett av et drøyt kvarter og se gjennom de fem instruksjonsvideoene:
Smartboard - praktiske tips og triks (Digitale ferdigheter)
Abonner på:
Innlegg (Atom)