MOOCs in the changing Educational Landscape

The place for MOOCs in the changing Educational Landscape v/ Hugh Davis, University of Southampton




Davis er involvert i initiativet Futurelearn.



Nevner innledningsvis skillet mellom XMOOCsog CMOOCs. Sistnevnte er basert på ideen om connectivism - dvs kunnskap finnes i nettverket, mellom mennesker - og at kommunikasjonen finner ulike veier gjennom nettverket, etter behov. Her snakker vi om nettverk i sosial forstand, og mindre grad (dog støttet av ) de tekniske siden ved kommunikasjonsnettverk.

De fleste MOOCs baserer seg på korte videosnutter. Davis begrunner dette med at de fleste brukerne ikke holder på oppmerksomheten særlig lenge. Kan heller ikke distribuere artikler fra biblioteket, da disse som regel er begrenset av rettigheter, slik at de ikke kan distribueres fritt.

Når det gjelder vurdering og tilbakemelding må dette finne nye former enn hva vi er vant til ved tradisjonell undervisning. Peer-reviewing har en del spennende sider ved seg, og er nærmest en forutsetning for å gjennomføre MOOCs i stor skala.

Nevner kulturimperialisme som en kritikk av MOOCS. Brukerne kommer fra hele verden, men leverandørene av kursene er vestlige.

Viser til gjennomføring i MOOCs fra Universitetet i Edinburgh:


Mange gjennomfører ikke kurset, dels fordi de begynte kun for å sjekke ut hva kurset handelt om. De faller fra rett og slett fordi kurset ikke inneholdt det de var ute etter.

Avalanche Report,  skrevet av Institute for Public Policy, på oppdrag fra Pearson.

Her tas disruptive teknologier opp, med MOOCs som et eksempel på denne typen fremvoksende teknologi. Dette er hva “alle” frykter for tiden. Alt er vel å bra i den nære fremtid, men i konkurannseutsatte utdanningsmarkeder ioppfattes dette som en reell trussel på mellomlang sikt.



Hvordan tjener bransjen penger. Tror at en modell som vil vokse fram er betalte veiledere, som hjelper studenter gjennom studiene. Disse vil kunne tilby sine tjenester, helt eller delvis i regi av de som tilbyr selve kurset.



Svært mye av pengene som går til MOOCs kommer fra universitetenes markedsføringsbudsjetter, ikke fra undervisningsbudsjettene.

Til slutt nevnes en “open education”

Dette er en modell som allerede fungerer godt ved Univerity of Southampton:



Gorgia Tech benytter Udacity, sponset av ATT. Selskap som ATT gjør dette som ren markedsføring.

Kritikk
Pedagogikken i MOOCs er forløpig temmelig tradisjonell - Davis stiller spørsmål ved dette. Han mener at MOOCs neppe er avanserte i så måte enn den tradisjonelle forelesningen. Kan tvert imot utnytte ulike kommunikasjonskanaler for å skape nye måter å delta på online. Disse trenger på ingen måte innebære mindre aktivitet enn tradisjonell undervising..
Ingen individuell feedback
Mange slutter - men dette er neppe en kritisk kritikk, gitt at mange sjekker ut en MOOC i stedet for å se på TV eller andre fritidsaktiviteter. De har i utgangspunktet ingen intensjon om å delta som aktive studenter.
Ingen studiepoeng - medmindre man betaler for det, men her kan det være endringer på gang.
Vil neppe være drepen for universiteter generelt, men noen vil respondere bedre på utfordringene enn andre.



MOOCS har i høy grad bidartt til å sette nettbasert utdanning på kartet. Folk er nå oppmerksomme og interesserte.