Kunnskapsdepartementets planer og forventninger til UH-sektoren

Foto: Mission of Norway to the EU

Bjørn Haugstad fra Kunnskapsdepartementet snakket på UHnett Vests samling den 4. mars, om planer, forventninger og tiltak innenfor UH-sektoren.

Haugstad tok utgangspunkt i de syv punktene som Røe Isaksen lanserte 14 januar, og mange av de momentene som hantrakk fram finner vi igjen i Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens tale til Kontaktkonferansen 2014

1. Regjeringen skal oppnevne en ekspertgruppe som skal gjennomgå hele finansieringssystemet for universiteter og høyskoler.
2. Arbeidet med en stortingsmelding om struktur i høyere utdanning. Tar sikte på at stortingsmeldingen legges fram våren 2015.
3. Regjeringen legger frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning til høsten.
4. Norge skal utvikle flere verdensledende forskningsmiljø. Satse på aktuelle miljøer og institusjoner som kan bidra til gjennombruddsforskning i verdensklasse.
5. Skal sørge for at Norge lykkes i EUs nye forskningsprogram Horisont 2020.
6. Skal se på hvordan vitenskapelig ansatte ivaretas. Det inkluderer rekruttering, stillingsstruktur og karriereutvikling.
7. Legge trykk på lærerutdanningene.

Pkt 0 - Bakgrunn
Kvaliteten i norsk høyere utdanning måles på måter som ligger langt unna det som kan fortelle noe om studiekvalitet. Dette er et internasjonalt problem. Må få et bedre grep om hva vi mener med studiekvalitet.

Kvaliteten i norsk høyere utdanning og forskning er sterkt varierende. Vi har for mye som ikke holder tilstrekkelig høy kvalitet. Det verste er dersom dårlig og svak forskning kobles til undervisning.

Hvilke konsekvenser trekker vi av slike funn?
Har vi kultur for å erkjenne kvalitetssvikt og iverksette nødvedige tiltak. Dette er ofte smertefullt, fordi det også handler om personer.

Nokut påpeker at frafallet har økt med 10% siden 2001 – Min side kommentar: dette henger vel til en viss del sammen med antallet som tar høyere utdanning, og dermed fallende kvalitet på inntaket.

Universitetskriteriene (5 mastergrader og fire forskerutdanninger) trekker så mye ressurser fra institusjonene at dette går ut over kvaliteten på de kortere profesjonsutdanningene. Nokut-rapporten Oppfatninger av kvalitet i høyere utdanning viser at studenter og lærere er gjensidig kritiske til hverandres kvalitet. Alle er enige om at noe er galt, men leter etter forklaringer som ligger utenfor en selv.

Praksis for karaktersetting er ulike mellom institusjonene. Dette er problematisk i et land hvor vi har en nærmest ideologisk tiltro til et vitnemål. Denne oppfatningen har alltid stått seg dårlig i møtet med virkeligheten, men det er problematisk når avstanden blir for stor.

Studentene jobber 27 timer i snitt, men 2/3 får C eller bedre. Dvs at i gjennomsitt holder det å studere lite. Den faglige standarden på utdanningene og vurderingen er dermed der hvor lista ligger for lavt.

Innebærer disse tallene at vi tar studentene på alvor? Kan de være trygge på at det norske vitnemålet er et verdipapir med tilstrekkelig høy verdi?
Bør møte dette med en grunnleggende holdning om at vi alltid kan bli bedre. Står ovenfor noen samfunnsutfordringer som krever at vi jobber smartere. UH-sektoren er de som må gå i bresjen og utvikle stadig bedre arbeidsmåter.

Pkt 1. Finansiering
Se finansiering i sammenheng med kostnadene. Ikke alltid en sammenheng her. Finansiering handler om mer enn å allokere ressurser. Ethvert finansieringsystem har incentiver i seg. Må bruke disse for å fremme det en ønsker.

Incentivene er dosert ganske svakt i UH-sektoren, men dagens modell med regelstyrt betaling for avlagte studiepoeng har ført til en betydelig vekst i antallet studieplasser. Kunne neppe klart dette uten denne modellen.

Departementet vil utlyse et oppdrag for å få bedre kunnskap om hvordan kostnanden er fordelt ved institusjonene. Dette skal gi et bedre grunnlag for å la en ekspertgruppe se på selve finansieringsystemet. Denne gruppen settes ned i løpet av våren

Pkt 2. Struktur
Vil sikre studiekvaliteten. Dette skal være det absolutt førende. Skal ikke slå sammen i et håp om at dette bidrar til høyere kvalitet.

Vanskelig å få tak i gode indikatorer som kan knyttes til studiekvalitet. Vet at det er mye som tyder på at solide fagmiljøer henger sammen med kvalitet. “Trikketesten”: hva skjer om den ansvarlig for et studietilbud faller fra? Om en kommer til at noen institusjoner er for sårbare kan dette føre til at de slås sammen. Er samtidig klare på at en ikke ønsker en strukturmelding som legger opp til overraskende tvangssammenslåinger.

Må stille spørsmål ved om det er at alternativ å ha tett integrerte nettverk, ala UHnett Vest. Dette kan i noen grad bøte på at noen institusjoner er for små.
Diagnosen til Stjernøutvalget står seg fremdeles. Dette var det rimelig stor enighet om, men mange var imot tanken om tvangssammenslåing.
Mener at SAK var et godt tiltak, men stiller spørsmål ved om det er et tilstrekkelig virkemiddel i fortsettelsen. Viktig at institusjonene spør seg noen av de samme spørsmålene

Hvorfor har vi 19 lærerutdanninger? Finnene har samlet lærerutdanningene på 5-6 institusjoner og hevet nivået til mastergrad.

Hvor er det den enkelte institusjon kan fylle en felt som ikke er dekket av andre? Bør lete etter tydelige strategiske posisjoner. Store nisjer for høgskoler som går for å ha den beste profesjonsutdanningen.

Den viktigste forskjellen på et universitet og en høgskole er forskningen. En bevegelse mot universitet er en drift vekk fra utdanning.

Pkt 3. Langtidsplan
Vil legge fram en tiårig plan i løpet av 2014 der en ser forskning og utdanning i en sammenheng
Ambisjon om at Norge skal bli et av de mest innovative landene i Europa

Vi er et av verdens dyreste land å produsere i og høye forventninger til velferd. Vi kommer til å få knapphet på arbeidskraft, ikke minst fordi helse og omsorg har et sterkt økende behov.

Offentlig sektor er ganske resistent mot produktivitetsvekst, fordi mange av oppgavene ikke lar seg løse med tekniske hjelpemidler. UH-sektoren har en helt sentral rolle i å skaffe den kompetansen som trengs.

Langstidsplanen kommer til synliggjøre klare prioriteringer, dvs også hva en vil prioritere ned.

UH-miljøer der fremragende forskning bidrar til fremragende undervisning
Må bygge videre på mindre miljøer som allerede er godeKommer til å prioritere verdensledende forskningsmiljøer. Presetasjonene i UH-sektoren synes å bli bedre år for år. Klare metodiske utfordringer med tallgrunnlaget.

Viser til Alice – i eventyrland når hun uttrykker sin frustrasjon til den røde dronningen: «I det landet jeg kommer fra, er det slik at vi kommer til et annet sted, når vi har løpt så fort som vi har løpt nå,» sa Alice, og hev etter været. «Det må være et langsomt land!» sa Dronningen. «Her må en løpe alt en kan for å være på samme stedet. Hvis du vil til et annet sted, må du minst løpe dobbelt så fort!»

Vi må identifisere de områdene der vi kan gjøre en forskjell.

Pkt 5. Horizon 2020
“I noen grad er vi landslag, som skal hente hjem ressurser internasjonalt”

Alle bør kunne finne et satsingsområde som favner deres forskningsområde innenfor dette programmet. Masse muligheter for tematiske satsinger og muligheter for samarbeide med næringslivet. Vi må gire opp, ellers risikerer vi at vi kommer til å havne under 40% av de midlene vi betaler inn.

Kommer til å legge fram en nasjonal strategi for hvordan vi skal utnytte Horizon 2020.

Pkt 6. Rekruttering og karrière
Tror at en positiv utvikling knyttet til ledelse må følges av en tilsvarende tydelig og mer forutsigbar personalpolitikk. For mye uforsvarlig midlertidige ansettelser.

Ser at norske yngre forskere har strukturelle utfordringer når de skal søke midler 2-7 år etter phd. CVen synliggjør ikke selvstendig forskningsansvar, i samme grad som konkurrenter fra andre nordiske land. Dette går rett inn i personalpolitikken..

Pkt 7. Lærerutdanningen
Ser at vi er nødt til å legge trykk på dette. Kan nesten si akkurat det samme som for ti år siden. Utdanningen er merkelig krevende å holde på det nivået som en ønsker. Endringer i utdanningene har ikke gjort det enklere å utvikle kvalitet ved institusjonene. Må se på hvilke institusjoner det er hensiktsmessig at skal ha masterløp. Enhver høgskole bør kjenne sin besøkelsestid.

Spørsmål:

Ole Gunnar Søgenen: Universitetsambisjoner. Opptatt av at en skiller mellom den såkalte universitetsambisjonen og nødvendigheten av å få til en faglig utvikling, dels gjennom å drive mer forskning for å utvikle profesjonene. Skal høgskolene utvikle profesjonene må de kunne rekruttere på høyt nivå og kunne ha egne masterstudier.

Svar: Bergen har ikke behov for et nytt universitet. Det samme gjelder i Oslo. Et nytt universitet i Bergen eller Oslo må ha en klart annerledes profil enn det eksisterende universitetet. Må finne en tydelig profil som klart skiller seg fra det eksisterende. Gitt dette står ikke innvendingene.

Bjørn Kristian Danbolt: Det vil komme et generasjonsskifte. Hvordan skal en legge til rette for at de beste studentene ønsker å gå videre som forskere?

Svar: Generasjonsskiftet er krevende innenfor fagområder som ikke har vært politisk prioritert med phd-stillinger. Andre steder har en fått frem så mange som ikke har noe sted å gå videre innenlands. Her vil generasjonsskiftet løse et problem.

Asgjerd Moi: I mange av de profesjonelle yrkene er det en tett kobling mellom forskning og utdanning. Hva kan en gjøre for at de unge akademiske fagene, som sykepleie, skal kunne få utvikle seg. Hva er sammenhengen mellom forskning og utdanning?

Svar: Viktig spørsmål. Praksisorienterte fag må selvsagt ha sin forskning og en kobling mellom forskning og praksis er viktig. Mener ikke at verdensledende miljøer skal innebære at en dermed stripper profesjonsutdanningene for forskningsmilder.

Kari Smith: Viktig med direkte tale. Hvem skal veilede masterstudenter på lærerutdanningene. Hvordan sikrer man seg veiledere med kompetanse på et høyere nivå?

Svar: inneforstått med at det er et stort kompetanseutviklingsbehov. Er dette liv laga ved nitten institusjoner?

Anders Langset: institusjonenes krav er noe av problemet i forhold til studentenes arbeidsmengde. Hvordan få studentene til å jobbe mer og bedre? 6 av ti studenter jobber i tillegg til studiene

Svar: mener ikke at studentene har gode nok rammebetingelser. Har gjort litt med kostnadsnormen. Studentbarometeret sier at studentene jobber 8 timer utenom i snitt, i tillegg til de 27. Mer arbeid må komme som et resultatet av at institusjonene stiller strengere krav.

Satsministeren har brukt begreper som 2-3000 studentboliger i året - dette gjør en litt svette i departementet

Er UHnett Vest er reelt alternativ? Var vestlandes svar på SAK.

Svar: Finnes flere løsninger som en kan tenke seg. Sammenslåinger kan fungere godt - viser til Alta.
Vil ikke konkludere om hvorvidt et nettverkssamarbeid er tilstrekkelig, men dette er absolutt noe en bør forfølge.

Tror på å heve kvalitet gjennom samarbeid. Kan bruke kampusbasert elæring. Må ha en del adminsitrativ kompetanse for å lykkes i Horizon 2020.

Styret i UHnett Vest vil møtes oftere, neste møte i juni, ikke minst for å kunne komme med innspill til arbeidet med strukturendringer i sektoren.

Kvalitet. Viser til Griegakademiet. UiB har finansiering i kategori B mens HIB har kategori D. Ønsker samme vilkår for å kunne vurdere studentene likt

Svar: har hatt en ideologi om at alle karakterer er like mye verd. Blir etter hvert viktigere å kunne konkurrere med et vitnemål som har en verdi. Vet f eks at det er en del skoleeiere som legger stor vekt på hvor studentene kommer fra.

Må ta med seg pengespørsmålet tilbake til departementet.