Om MOOCs under Biblioteksmøtet 2014

Innlegg under bibliotekmøtet 2014 i Trondheim.

• Hva er MOOCs?
• Hvordan brukes de?
• Hva kan de føre til?

Last ned handout (PDF - 32 M)

Crossing Borders - bruk av IKT på tvers av landegrenser

Margunn Rommetveit og Olbjørg Skutle er ansvarlige for prosjektet Crossing Borders. Dette er en internasjonal modul tilknyttet vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen. 3. -års vernepleierstudenter ved HiB samarbeider med bachelorstudenter fra Inholland University, the Netherlands og Mittweida University, Saxony, Germany og med masterstudenter fra University of Maine at Matchias, USA.

I første del foregår samarbeidet i de lokale gruppene fra respektive deltakerland. Andre del av Crossing Borders, Ways to Improve Participation ( 10ECTS) består av i alt 6 gruppebaserte videokonferanser, der gruppene er satt sammen på tvers av landegrenser. Studentene må forhandle seg fram til felles målgruppe og problemstilling og skriver en artikkel basert på innhenting av data i hvert hjemland.

Videokonferansene ledes delvis av lærerne og av studentene selv. Tema og fokus i videokonferansene bestemmes ut fra studentenes læringsbehov og den fase deres arbeidsprosess befinner seg i. I slutten av denne delen er det en uke hvor en møtes fysisk i et av deltakerlandene hvor en jobber intensivt i gruppe med artikkelen. Lærere som er involvert i emnet fra de ulike land er til stede hele uken og gir veiledning.

I tillegg til videokonferanser ble det benyttet Skype, Google Docs og Facebook til å kommunisere med hverandre og drive prosessen framover.

Les mer om prosjektet: Elæringsprosjekter ved HiB: Bruk av IKT på tvers av landegrenser

Millionpremie til utdanningskvalitet

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, Nokut, lyser ut Utdanningskvalitetsprisen 2014. 1 million kroner går til et universitet eller en høyskole som har anstrengt seg ekstra for å bedre utdanningskvaliteten.

Alle fagmiljøer ved universiteter og høgskoler kan søke. Kriteriet er at man kan vise til innovative tiltak som kan dokumentere resultater for studiekvaliteten. Studenter og fagpersonale må samarbeide i alle faser av prosjektet. Søknadene vil bli vurdert av en komité av tre tilsatte ved universitet/høyskole og en studentrepresentant.

Fristen for å søke går ut 2. juni.

• Les hele utlysningen
• Les statuttene
• Mer om prisen og vinnerprosjektene

MOOCs handler for om penger - det også...

En europeisk MOOC-rapport, utgitt av European University Association (EUA), advarer om at inntjening kan stå i veien for kvalitet og behov for utdanning. Rapporten konkluderer blant annet med at MOOCs (Massive Open, Online Courses) har et betydelig økonomisk potensial, men at utviklingen domineres av noen få tilbydere av digitale plattformer for kursene.

Kilde: Norgesuniversitetet

For slapp karaktersetting

DN Talent skrev i forrige uke om det flere kaller en inflasjon av toppkarakterer på masteroppgaver. C («god») er i praksis blitt dårligste karakter. Ser man på alle karakterer gitt på alle nivåer er fordelingen noe jevnere. Men av mer enn 860.000 registrerte karakterer i 2013, er like fullt to tredjedeler i den øverste delen av skalaen.

Det er for raust, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Han ser det nemlig i kombinasjon med at norske studenter på bachelor- og masternivå i snitt oppgir å bruke 29 timer på studier i uken, noe han mener er altfor lite.

– Det burde være et mål at norske studenter skal bruke en normal arbeidsuke på studiene sine, men da må jo selvfølgelig kravet fra institusjonene være sånn at det er verdt å bruke mer tid på studiene. Det er hele poenget. Det vil være fristende for noen å si at dette viser at norske studenter er late eller giddalause. Det mener jeg er feil. Dette peker i stedet peker på at forventningene til studentene er for lave, sier Røe Isaksen.

Arkitektstudentene bruker nesten dobbelt så mye tid på studiene som pedagogikkstudentene. Likevel får 80 prosent av både pedagogene som arkitektene som får A, B eller C på eksamen.

Kilde: DN.no

«Connected Learners»

Elever ved Sandvika videregående skole begeistrer lærere over hele verden med sin digitale lærebok «Connected Learners: A Step-by-Step Guide to Creating a Global Classroom» - en guide som skal koble klasserom, lærere og elever over landegrensene.


Les også:

• PC-bruk i timene: Facebook, spill, blogger, chat, nettaviser og litt fag
• Lite hjelpende hjelpemidler
• Læreren som digital rollemodell
• Ny rapport: Lærerstudenter får for dårlig dataopplæring

Kilde: Aftenposten

Learner Experiences with MOOCs

Chapter 1: How do learners experience open online learning?
George Veletsianos, PhD

Chapter 2: Searching for Extraterrestrials, One Video Lecture at a Time
Jennifer Ramirez

Chapter 3: MOOCs: Falling Short of What Online Learning Could Be
Michael Ota

Chapter 4: Culinary Creations from the Online Chef
Mary Bisheh

Chapter 5: MOOCs made me see the potential of online learning
Hui-chieh Chen

Chapter 6: Free, but monotonous and frustrating?
Afriannoor Miradinata

Chapter 7: Tales of a MOOC Dropout
Cindy Londeore

Chapter 8: What I Learned From And About MOOCs
Bahaa G. Ghobrial

Chapter 9: Learning about MOOCs by being in one
Mihyun Lim

Chapter 10: How I Learned to Stop Struggling and Translate the Web
Anne Valauri

Chapter 11: Becoming a DJ: Learning How to Mix Electronic Music via the Open Web
Michael Mendoza

Contributors
Acknowledgments¨


Learner Experiences with MOOCs and Open Online Learning

Produktivitet og høyere utdanning

Dagens finansiering av høyere utdanning belønner dem som utdanner flest studenter. Nå skal den nye Produktivitetskommisjonen, vurdere om dette går på bekostning av kvaliteten.

- Det er allmenn bekymring for de sterke insentivene til kvantitet i høyere utdanning, og for at kvaliteten i det fragmenterte utdanningssystemet ikke er god nok, sier utvalgets leder, Jørn Rattsø, til Universitetsavisa.

- Danskene har gjort interessante analyser av høyere utdanning og har funnet at høyere utdanning ikke produserer den kompetansen landet trenger for å bedre produktivitetsutviklingen, sier Rattsø.

Da kommisjonsleder Sørensen ble intervjuet i den danske Universitetsavisen i februar, slo han fast at humanistene har hatt vesentlig høyere arbeidsledighet enn gjennomsnittet av akademikerne. Den danske kommisjonen anbefaler at bevilgningene styres ut fra hvordan det går med studentene på arbeidsmarkedet. Anbefalingene fra kommisjonen har ført til at åtte danske universiteter nå lover å utarbeide statistikk over jobbmulighetene for de enkelte utdanningene.

Rattsø mener dette kan være interessant for Norge også:

- Det må selvfølgelig alltid være en balanse mellom utdanningssystemets kapasitet og arbeidslivets behov for de mange typer kompetanse. Det kan være verdt å se på hvordan denne mekanismen fungerer nå.

Den første rapporten fra Produktivitetskommisjonen er ventet om ett år.

Kilde: Universitetsavisa

Søk prosjektmidler fra Norgesuniversitetet

Norgesuniversitetet lyser hvert år ut midler til prosjekter innenfor utvikling og bruk av teknologi for læring og fleksible studietilbud i høyere utdanning, samt til utdanningssamarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv gjennom bruk av læringsteknologi.

Søknadsfrist er 15. mai for prekvalifisering og 1. november for endelig søknad.

Husk at evo-kontoret må få beskjed, slik at de kan koordinerer og budsjetterer søknadene. Det skal bl.a oversendes et samlet brev med alle søknadene HiB sender.
Tidligere har det vært en forutsetning at prosjektene skal utvikle fleksible studietilbud og/eller i samarbeid med arbeidslivet. Fra i år er det også mulig å få støtte til blant annet:

• Utvikling og bruk av nye læringsteknologier og digitale læringsressurser for studietilbud i høyere utdanning generelt. 
• Forprosjekt, pilot og innovasjonsprosjekt der målet er å prøve ut en læringsteknologi, organisasjonsform eller samarbeidsform, som f.eks utvikling av MOOC. 
• Tiltak for heving av digital kompetanse hos studenter og ansatte ved institusjonene. 

Les mer om føringene for prosjektmidler fra Norgesuniversitetet

Kilde: Norgesuniversitetet

Utdanningskonferansen ved HiB

Høgskolen arrangerer Utdanningskonferansen 1. april. Målgruppen for konferansen er studenter og ansatte ved høgskolen. Det er ingen konferanseavgift.

– Hensikten med Utdanningskonferansen er å løfte området internt på høgskolen. Her kan fagfolk møte hverandre og hente inspirasjon fra hverandre, i tillegg til at vi får impulser utenfra, sier prorektor Bjørg Kristin Selvik.

Programmet byr både på foredrag fra vinneren av NOKUTs utdanningskvalitetspris, og gode eksempler fra høgskolen. To priser deles også ut på konferansen: Læringsmiljøprisen og en nyopprettet pris for fremragende undervisning.

Tid: Tirsdag 1. april kl. 9–15
Sted: Grand Hotel Terminus

Påmelding:  Meld deg på konferansen innen 26. mars

• Program og mer informasjon om konferansen

The MOOC of One

Keynote presentation delivered to INTED 2014, Valencia.

In this talk Stephen Downes examine the transition from the idea of the massive open online course - MOOC - to the idea of the personal learning environment.

The MOOC of One from Stephen Downes

Stephen's Web

MOOCs in the changing Educational Landscape

The place for MOOCs in the changing Educational Landscape v/ Hugh Davis, University of Southampton

Påvirker MOOC-trenden høyere utdanning?

Se også Oppsummering av nasjonal konferanse om MOOC, høsten 2013.

Berit Kjeldstad, prorektor NTNU, snakker om Påvirker MOOC-trenden høyere utdanning? under Bibsyskonferansen 2014.



Kjeldstad leder MOOC-utvalget, som er det eneste utvalget av denne typen, i alle fall i en europeisk sammenheng. Myndighetene har med andre ord vært i forkant på dette området.

Viser til utvalgets Facebookside og den foreløpige rapporten. Ber alle om å melde inn forhold som de ikke finner i denne rapporten. Mandatet går ut på å sammenstille kunnskap. Kan være krevende å sette dette inni en kontekst som er knyttet til høyere utdanning. Kommer en endelig rapport i juni 2014.

Ikke sløs med nanosekundene!

Som en rimelig uvitende databruker skjønner jeg ikke mye av hva som foregår inne i datamaskinen. Jeg lar meg imponere av hvor raskt alt går, men har liten kunnskap om hva, hvorfor og hvordan. Som en hyllest, i anledning dagen, til kvinnelige pionerer og generelt til folk som vet å forklare ting slik at folk forstår det: Ta deg tid til å se på at Grace Hopper (1906–1992) forklarer betydningen av nanosekunder:

Hopper begynte med programmering allerede under andre verdenskrig, og hun var med på å arbeidet med ENIAC og UNIVAC I. I etterkant av dette arbeidet laget hun verdens første kompilator, A. Hopper regnes også som hoveddesigner av programmeringsspråket COBOL. Hennes utgangspunkt var at dataprogrammer burde skrives på et språk som ligner på engelsk, et konsept som i dag er nærmest enerådende. En slik måte å programmere på forutsetter imidleritd en kompilator - dvs en rutine som oversetter programmeringsspråket til maskinkode.

Betty Jean Jennings og Fran Bilas med ENIAC

ved Moore School of Electrical Engineering.

Via Digi.no

Nettbrettstafett i regi av Senter for IKT i utdanningen

Underviser du lærerstudenter eller barnehagelærerstudenter? Er du nysgjerrig på hva ny teknologi kan tilføre av pedagogisk verdi? Bli med på nettbrettstafett!

Senter for IKT i utdanningen ønsker å styrke fagmiljøer og studenters digitale kompetanse gjennom å utforske det pedagogiske potensialet i nye digitale verktøy og medier. Nettbrett skiller seg ut med funksjonalitet som kamera, berøringsskjerm og et mylder av applikasjoner, og er dessuten enkelt å ta med seg. Hvilke bidrag kan denne teknologien gi til lærerstudentenes og barnas læring?

Kilde:  Senter for IKT i utdanningen

Refleksjoner rundt hva vi ønsker å bruke MOOCs til

«Refleksjoner rundt hva vi ønsker å bruke MOOC og MOOCs plass i DigUiB-satsningen». Ved professor Oddrun Samdal, viserektor for Utdanning ved UiB. Her gjengitt litt mer stikkordsmessig.

Kunnskapsdepartementets planer og forventninger til UH-sektoren

Foto: Mission of Norway to the EU

Bjørn Haugstad fra Kunnskapsdepartementet snakket på UHnett Vests samling den 4. mars, om planer, forventninger og tiltak innenfor UH-sektoren.

Haugstad tok utgangspunkt i de syv punktene som Røe Isaksen lanserte 14 januar, og mange av de momentene som hantrakk fram finner vi igjen i Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens tale til Kontaktkonferansen 2014

1. Regjeringen skal oppnevne en ekspertgruppe som skal gjennomgå hele finansieringssystemet for universiteter og høyskoler.
2. Arbeidet med en stortingsmelding om struktur i høyere utdanning. Tar sikte på at stortingsmeldingen legges fram våren 2015.
3. Regjeringen legger frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning til høsten.
4. Norge skal utvikle flere verdensledende forskningsmiljø. Satse på aktuelle miljøer og institusjoner som kan bidra til gjennombruddsforskning i verdensklasse.
5. Skal sørge for at Norge lykkes i EUs nye forskningsprogram Horisont 2020.
6. Skal se på hvordan vitenskapelig ansatte ivaretas. Det inkluderer rekruttering, stillingsstruktur og karriereutvikling.
7. Legge trykk på lærerutdanningene.