China isn't creative enough to win a science Nobel

Tilsynelatende litt på siden, men egentlig noe som går helt til kjernen av det vi holder på med:

The reality is that no Nobel science winner has been a product of China’s education system. There are many reasons for China’s failure to win the prestigious award. An education system enslaved to rote learning and test scores is one. Zheng Yefu, a sociologist at Beijing’s Peking University, insists that no matter what university you study at – Oxford, Cambridge, Harvard or Yale – you have no chance of winning a Nobel Prize for science if you have spent your first 12 years in a Chinese school. An exaggeration perhaps but the premise of his argument is sound: individuality, curiosity, imagination and creativity are simply expunged by the Chinese education system.

The Conversation

Sammenfatning av MOOCutvalgets delrapport

Sammenfatning av rapporten TID FOR MOOC (Massive Open Online Courses) der utvalget beskriver utviklingen av utdanningstilbud på Internett generelt og MOOC spesielt. Utvalget kommer med sine første vurderinger av hvilke muligheter og utfordringer som følger av MOOC for norsk høyere utdanning og for kompetanseutvikling i samfunnet.

BI lanserer læringsapplikasjon

- Mobilen gir muligheter for å bytte ut ledige minutter i hverdagen med læring. Valget falt tidlig på en app fordi vi ønsker å bruke telefonens integrerte funksjoner i læringspakker. Det blir viktig når studentene lager læringspakker til hverandre, sier prosjektleder ved BI, Martin Andresen, til Finansavisen.

Hver gang et nytt oppgavesett legges ut får applikasjonsbrukeren et pushvarsel. Hvem som helst kan lage oppgavesett og delta i kurset. Felles for læringspakkene er at de tar omtrent tre minutter å løse, består av en tittelside, tre innholdssdier og opp til fem flervalgspørsmål. Hittil er det en liten krets som har testet ut appen.

Kilde: E24

God jul og godt nytt år!

Rapport om nettbasert lærerutdanning ved HiT

På oppdrag fra HiT, Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) ved Høgskolen i Telemark har NIFU gjennomført et følgeforskningsoppdrag knyttet til innføring av nettbasert grunnskolelærerutdanning for studieprogrammene GLU 1-7 og GLU 5-10.

Praksis er det svakeste ledd i nettbasert grunnskolelærerutdanning. Det henger sammen  med at studentene er geografisk spredt ut over hele landet og skal ha praksis nær eget hjemsted. Da kan ikke faglærere komme på skolebesøk, vurdering av praksis kan bli krevende og gruppebasert læring i praksis blir vanskelig å gjennomføre i tradisjonell forstand. HiT har imidlertid utviklet strukturelle grep for å imøtekomme disse utfordringene hvor ulike teknologiske løsninger er tatt i bruk. 

NIFU anbefaler likevel å utnytte teknologien ytterligere for å styrke båndene mellom praksisskoler, studenter og lærerutdanning. Da vil studentene også få større mulighet til å utvikle sin profesjonsfaglige digitale kompetanse, samtidig som praksisfeltet for egen del vil få mulighet til kompetanseheving og båndene mellom lærested og praksisfelt vil kunne styrkes. Her der det mulig å se til erfaringer og løsninger ved andre lærerutdanninger. 

• Last ned rapporten

Kilde: e@HiT

Databruken i grunnskolen går ned

87 prosent av norske sjuendeklassinger og 76 prosent av niendeklassingene bruker datamaskin mindre enn tre timer i uka i klasserommet. For alle undersøkte trinn er matematikk det faget der digitalt verktøy er minst brukt i undervisningen.

Fornøyde nettstudenter

"Nettskolestudenter - motiver, mestring og ambisjoner" er skrevet av Wenche M. Rønning ved NTNU på oppdrag for Fleksibel utdanning Norge.

1200 studenter er med i undersøkelsen, og resultatene viser at de er ambisiøse, trives med å studere på nett og er fornøyde med utdanningen.

Kilde: Norgesuniversitetet

Utvalg anbefaler høyere utdanningstilbud på nett

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fikk i dag overlevert den første rapporten fra MOOC-utvalget, som skal vurdere høyere utdanningstilbud på nett. Utvalget stiller seg positiv til MOOC og lignende tilbud og mener Norge bør utnytte det potensialet som ligger i nettbasert utdanning.

• Min oppsummering av rapporten

I rapporten TID FOR MOOC (Massive Open Online Courses) beskriver utvalget utviklingen av utdanningstilbud på Internett generelt og MOOC spesielt, både internasjonalt og nasjonalt. Utvalget kommer med sine første vurderinger av hvilke muligheter og utfordringer som følger av MOOC for norsk høyere utdanning og for kompetanseutvikling i samfunnet.

MOOC - Hva nå?

Jesper Havrevold skriver om MOOCs på UiOs "Speiderblogg", etter å ha vært på Educause og Transatlantic Science Week, og kjent litt på hav som rører seg rundt fenomenet. 

Det er naturlig at det nå kommer en avventende periode hvor institusjoner og studenter stiller seg spørsmålet: Hva nå? I tråd med the cycle of hype er det ikke uvanlig at et fenomen dysses ned (Trough of Disillusionment) før det etablerer seg, og det er lite grunnlag for at satsningen og interessen for MOOCs vil avta.

/../

Verktøyene MOOC-platformene (Coursera, Udacity, EdX) tilbyr i dag er i sin grunnleggende funksjonalitet ikke spesielt annerledes enn LMS-tilbydere vi har hatt kjennskap til i vår akademiske IT-hverdag. For at MOOCs skal tåle tidens tann er det her det må skje noe. En MOOC-opplevelse kan passe glimrende for enkelte som er driftige på egenhånd, men for andre kan opplevelsen fremstå som ensom og upersonlig. Det er et stort potensial for verktøy som personifiserer læringsopplevelsen og som tilrettelegger for samarbeid i større grad, og dette jobbes med i stor grad.
/../
I de fleste kursene undervises det med videosnutter med tilhørende flervalgsprøver, og lengre besvarelser som blir rettet av en medelev. Dette er en metodikk som fungerer til sine formål, men som ikke nødvendigvis utnytter teknologiens potensial. Men vi trenger mer varierte og enklere forutsetninger for produksjon av læringsressurser for å tilby studenter ulike former for læringsopplevelser. 

Kilde: Speiderblogg

Nyhetsbrev - desember 2013

Nyhetsbrevet for desember 2013 (PDF, 2 MB)

Tema som tas opp er:

• MOOCs
• Bruk av video i undervisningen
• Skjermopptak
• Omvendt undervisning

Vil du motta nyhetsbrevet direkte, meld deg på her Nyhetsbrev om elæring

Eksamen med tilgang til internett

Udir har pubisert en rapport om forsøk med eksamen med tilgang til Internett. Forsøket gjelder ikke høyere utdanning, men de problemstillingene en stilles ovenfor blir likevel ganske sammenlignbare.

Forsøket ble gjennomført våren 2012 i fagene reiseliv og språk og internasjonal engelsk, og våren 2013 - da utvidet med fagene rettslære 2 og medie- og informasjonskunnskap 2. Elevene hadde tilgang til Internett, men fikk ikke kommunisere med hverandre.

Litt over halvparten av elevene ved forsøksskolene synes at tilgang til Internett gir bedre muligheter til å vise hva de kan under eksamen. Dette har ikke endret seg fra 2012 til 2013. Blant lærerne finner vi derimot en betydelig endring. I 2012 var 32 prosent av lærerne ved forsøksskolene delvis eller helt enig i at eksamen med Internett var en god ordning i faget. I 2013 har denne andelen økt til 73 prosent. Lærerne er altså mer positive til ordningen etter at de har prøvd den ut.

Målstyrt ungdom

Nå skal de det absolutt være forskjell på en 8-klassing og en student i høyere utdanning, men Lars Risans betraktninger omkring læringsmål er slett ikke uten relevans for oss heller. Ikke minst med tanke på de vi utdanner til å bli lærere:

"...jeg ville finne ut hvor mye informasjon som lå på alle fagenes nettsider, for 8. klasse, for en treukers periode. Jeg kopierte og limte alle fagsidene inn i et tekstdokument, og fjernet alle bilder, bare for å få et inntrykk av hvor mye tekst det var snakk om. Dokumentet ble 30 A4-sider langt. Vi kan kalle det fronterplanen. A-planen var på fire sider, og hjemme hos oss syntes vi den var kompleks nok.

Noe av det mest slående ved den fronterplanen jeg har laget, er en lang serie «mål». Det er tre typer mål. De heter «kompetansemål», «læringsmål» og «kjennetegn på måloppnåelse». De består av korte setninger, enten satt opp som kulepunkter, eller som tabeller.  /../ Jeg teller det totale antallet «mål» i hele dokumentet. Det er til sammen 45 kompetansemål, 69 læringsmål og 182 kjennetegn på måloppnåelse. Til sammen 296 mål.
/../
Vi bør spørre oss to spørsmål: Er det ikke minst like viktig å stimulere den «pliktoppfyllende jenta» til å finne sine egne mål som det er å lære den «rampete gutten» at noen plikter må man bare møte, selv om man ikke har lyst? Og så må vi spørre oss: Er det rimelig å forvente at 13-åringer i det hele tatt, pliktoppfyllende eller ikke, virkelig skjønner setningen «teksten har god syntaks, godt formverk, god rettskrivning og nyansert tegnsetting»?

Jeg tror ikke det, med et og annet unntak. Jeg tror heller at det Engebråten skole legger opp til er en lydighet hvor de fleste elevene ikke engang skjønner de målene de blir bedt om å nå. Oppover i systemet bør man vise lydighet: eleven følger lærerens mål, læreren følger rektorens mål, rektoren følger kommunens undervisningsetat, som igjen følger Utdanningsdirektoratet, som til slutt følger PISA-undersøkelsens krav til måloppnåelse. Nedover i systemet utfører man kontroll, og da delegerer man ikke genuint ansvar, fordi det forutsetter tillit. Tillit til at den man delegerer til er i stand til å formulere sine egne mål, og å gjennomføre dem. Jeg tviler på at skolen kommer til å lykkes i å definere alle barns mål i livet, for da definerer man også deres mening med livet. Det er likevel tragisk at de prøver."

Les hele debattinnlegget i Klassekampen.no

PISA har endret det norske skolesystemet

Professor Svein Sjøberg ved Universitetet i Oslo mener det er absurd at undersøkelsen brukes som en indikator på skolenes kvaliteter. Tidligere i høst skrev han en kronikk i Aftenposten om undersøkelsen, som han mener har fulgt til store omlegginger av den norske skolen. Han mener diskursen om norsk skole ble fullstendig endret etter at OECD la frem resultatene for første gang i 2001.

Sjøberg mener man ser flere konkrete endringer i skolene som følge av undersøkelsene.

- Både Kunnskapsløftet og de nasjonale prøvene er en direkte konsekvens av PISA-undersøkelsens resultater. Vi har fått en testmani i skolen, hvor tanken er at alle kvaliteter kan telles og måles. Skolens formål og brede dannelsesmandat synes å være glemt, sier han.

Kilde: Aftenposten