The NMC Horizon Report > 2015 Higher Education Edition is a collaborative effort between the NMC and the EDUCAUSE Learning Initiative (ELI). This 12th edition describes annual findings from the NMC Horizon Project, an ongoing research project designed to identify and describe emerging technologies likely to have an impact on learning, teaching, and creative inquiry in education.
Six key trends, six significant challenges, and six important developments in educational technology are identified across three adoption horizons over the next one to five years, giving campus leaders and practitioners a valuable guide for strategic technology planning. The report aims to provide these leaders with more in-depth insight into how the trends and challenges are accelerating and impeding the adoption of educational technology, along with their implications for policy, leadership and practice.The New Media Consortium
11. februar 2015
10. februar 2015
Produktivitetskommisjonens første rapport
Litt av det som sies om utdanning, i en ellers omfattende NOU:
Et stadig økende utdanningsnivå, et læringsintensivt arbeidsliv og tilgang til ny teknologi fra utlandet har muliggjort slike læringsgevinster. Figur 1.8.A viser at det spesielt har vært vekst i antall personer med høyere utdanning i Norge de siste 20 årene. Dette har skjedd parallelt med innføring av IKT som særlig hever produktiviteten til høyt utdannede. Uten vekst i utdanningsnivået ville det ikke være mulig å dra nytte av denne teknologien. IKT har helt eller delvis tatt over mange arbeidsoppgaver som tidligere ble utført av ufaglærte, slik at behovet for denne type arbeidskraft er redusert.
Svakheter i utdanningssystemet bidrar til å holde tilbake produktivitetsveksten. I Norge har det lenge vært mangel på ingeniører og fagarbeidere. Når det gjelder ingeniører er situasjonen bedret, mens mangelen på fagarbeidere ligger an til å øke. Hvis dagens trender fortsetter, vil det også bli mangel på personell til utdannings- og helsesektoren, mens det blir for mange økonomer og samfunnsvitere, ifølge Statistisk sentralbyrås framskrivinger (figur 1.8.B).
Kommisjonen er bekymret for kunnskapskapitalen i den store bredden av studentmassen. Det gjelder særlig fordi internasjonale trender i teknologi og arbeidsliv legger press på kompetanse på mellomnivå. Rutinepregede arbeidsoppgaver vil forsvinne, og dette stiller høyere krav til kandidatenes kompetanse i framtiden.
Et stadig økende utdanningsnivå, et læringsintensivt arbeidsliv og tilgang til ny teknologi fra utlandet har muliggjort slike læringsgevinster. Figur 1.8.A viser at det spesielt har vært vekst i antall personer med høyere utdanning i Norge de siste 20 årene. Dette har skjedd parallelt med innføring av IKT som særlig hever produktiviteten til høyt utdannede. Uten vekst i utdanningsnivået ville det ikke være mulig å dra nytte av denne teknologien. IKT har helt eller delvis tatt over mange arbeidsoppgaver som tidligere ble utført av ufaglærte, slik at behovet for denne type arbeidskraft er redusert.
Svakheter i utdanningssystemet bidrar til å holde tilbake produktivitetsveksten. I Norge har det lenge vært mangel på ingeniører og fagarbeidere. Når det gjelder ingeniører er situasjonen bedret, mens mangelen på fagarbeidere ligger an til å øke. Hvis dagens trender fortsetter, vil det også bli mangel på personell til utdannings- og helsesektoren, mens det blir for mange økonomer og samfunnsvitere, ifølge Statistisk sentralbyrås framskrivinger (figur 1.8.B).
Kommisjonen er bekymret for kunnskapskapitalen i den store bredden av studentmassen. Det gjelder særlig fordi internasjonale trender i teknologi og arbeidsliv legger press på kompetanse på mellomnivå. Rutinepregede arbeidsoppgaver vil forsvinne, og dette stiller høyere krav til kandidatenes kompetanse i framtiden.
Vil sikre høy utdanningskvalitet
Regjeringen vil sikre gode utdanninger av høy kvalitet i hele landet. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil derfor starte arbeidet med en egen stortingsmelding om utdanningskvalitet.
- For å sikre trygge arbeidsplasser og god velferdsordninger i fremtiden må vi ha universiteter og høyskoler i verdensklasse. Derfor har regjeringen nå startet et storstilt arbeid for å heve kvaliteten på norsk forskning og høyere utdanning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. - En egen melding om høyere utdanning vil være en viktig oppfølging av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, forsetter Røe Isaksen.
Regjeringen har tidligere varslet en stortingsmelding om strukturen i universitets- og høyskolesektoren, som blant annet vil innebære sammenslåinger i sektoren. Den meldingen vil legges frem for Stortinget i løpet av den kommende våren.
- For å sikre trygge arbeidsplasser og god velferdsordninger i fremtiden må vi ha universiteter og høyskoler i verdensklasse. Derfor har regjeringen nå startet et storstilt arbeid for å heve kvaliteten på norsk forskning og høyere utdanning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. - En egen melding om høyere utdanning vil være en viktig oppfølging av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, forsetter Røe Isaksen.
Regjeringen har tidligere varslet en stortingsmelding om strukturen i universitets- og høyskolesektoren, som blant annet vil innebære sammenslåinger i sektoren. Den meldingen vil legges frem for Stortinget i løpet av den kommende våren.
9. februar 2015
The MOOC Hype Fades
Disse funnene sammenfaller vel noenlunde med trenden i Norge vil jeg tro. Hypen har i alle fall avtatt.
- Konklusjonen er at dette ikke går av seg selv, uansett hvor mye arbeid som er lagt i å lage selve innholdet. Det må være oppmerksomhet rundt det, det må skapes kjennskap, studentene må motiveres og inspireres underveis, sier "mooc-pioner" Arne Krokan.
The MOOC hype has been flagging since mid-2013, when it started becoming clear that this particular breed of online course would not transform the economics of mainstream higher education. The conventional wisdom now is that free online courses offer a promising recruiting tool and an interesting (but not essential) research tool for colleges that can afford the upkeep, while also nudging more-conservative institutions to finally start integrating online coursework into the curriculum.
The Chronicle of Higher Education
- Konklusjonen er at dette ikke går av seg selv, uansett hvor mye arbeid som er lagt i å lage selve innholdet. Det må være oppmerksomhet rundt det, det må skapes kjennskap, studentene må motiveres og inspireres underveis, sier "mooc-pioner" Arne Krokan.
The MOOC hype has been flagging since mid-2013, when it started becoming clear that this particular breed of online course would not transform the economics of mainstream higher education. The conventional wisdom now is that free online courses offer a promising recruiting tool and an interesting (but not essential) research tool for colleges that can afford the upkeep, while also nudging more-conservative institutions to finally start integrating online coursework into the curriculum.
The Chronicle of Higher Education
5. februar 2015
Europeisk MOOC-deklarasjon
Konferansen Mapping the European MOOC Territory kom fram til en deklarasjon om MOOC-er.
- Deklarasjonen tar utgangspunkt i at MOOC-ar har potensial til å svare på ei rekke viktige utfordringar vi har i Europa, blant anna har vi eit arbeidsmarked i rask endring og dermed eit stort behov for livslang læring og samarbeid mellom høgare utdanning og arbeidsliv, sier Susanne Koch, fra Norgesuniversitetet.
Via Norgesuniversitetet
- Deklarasjonen tar utgangspunkt i at MOOC-ar har potensial til å svare på ei rekke viktige utfordringar vi har i Europa, blant anna har vi eit arbeidsmarked i rask endring og dermed eit stort behov for livslang læring og samarbeid mellom høgare utdanning og arbeidsliv, sier Susanne Koch, fra Norgesuniversitetet.
Via Norgesuniversitetet
3. februar 2015
Bett 2015 - det siste innen utdanningsteknologi
Kort oppsummering (15 minutter) av inntrykk fra utdanningsmessen BETT:
En egen dag var viet
Rapporten 2015 technology outlook scandinavian schools er selvsagt nyttig å kikke på. Dette er imidlertid en forventningsstudie, noe som bidrar til at det mest interessante på mange måter var paneldebatten. Slike debatter kan ofte ha en tendens til å bli mye tomprat, men har var det en del substans og dels noen kritiske perspektiver til rapporten som dannet rammen rundt det hele.
En egen dag var viet
Scandinavia@BETT
Rapporten 2015 technology outlook scandinavian schools er selvsagt nyttig å kikke på. Dette er imidlertid en forventningsstudie, noe som bidrar til at det mest interessante på mange måter var paneldebatten. Slike debatter kan ofte ha en tendens til å bli mye tomprat, men har var det en del substans og dels noen kritiske perspektiver til rapporten som dannet rammen rundt det hele.2. februar 2015
Filmer tilbakemeldinger
Michael Henderson og Michael Phillips ved Monash University har sluttet å gi studentene skriftlig tilbakemelding på besvarelsene. I stedet tar de fram opptaksutstyr og lager en filmsnutt på fem minutter, skreddersydd for den enkelte student. De snakker uten manus, redigerer ikke opptakene og bryr seg ikke om pauser, nøling eller setninger som stokker seg.
Sånn har de gjort det i de siste fem årene, og oppsummerer fremgangsmåten som vellykket. Til The Chronicle of Higher Education forteller de at studentene foretrekker denne formen for tilbakemelding. De oppfatter vurderingene som tydeligere, ærligere og mer autentisk.
Kilde: Universitetsavisa
Sånn har de gjort det i de siste fem årene, og oppsummerer fremgangsmåten som vellykket. Til The Chronicle of Higher Education forteller de at studentene foretrekker denne formen for tilbakemelding. De oppfatter vurderingene som tydeligere, ærligere og mer autentisk.
Kilde: Universitetsavisa
Vurderer å kvotere inn menn på universitetet
Ved det seks år lange profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO) i år er kun ti menn. Andelen på 11 prosent menn blant avgangsstudentene er den laveste på instituttet noengang.
– Jeg synes det er uforsvarlig. Faren er at når det blir så få, blir det fort null. Det underrepresenterte kjønnet vil føle seg lite tilpass med å gå seks år nærmest som alenerepresentant for det ene kjønnet. Dette er flinke folk som har andre valgalternativer, sier Kjetil Sundet, leder for Psykologisk institutt på UiO.
– Hvis det ikke blir vesentlige endringer i søkermassen, vil vi gå sammen med de andre universitetene om å få til mer strukturelle endringer. Det kan for eksempel være å innføre en kvote som sier at det skal være minst 30 prosent menn, sier han.
– Hvis vi først lager en kjønnskvote, hva da med den underrepresenterte kulturelle bakgrunnen? Legningen? Vi vil jo gjerne ha mangfold på studiet, og ber i denne omgang om å sikre tilstrekkelig mange gutter, sier Sundet.
Kilde: DN.no
– Jeg synes det er uforsvarlig. Faren er at når det blir så få, blir det fort null. Det underrepresenterte kjønnet vil føle seg lite tilpass med å gå seks år nærmest som alenerepresentant for det ene kjønnet. Dette er flinke folk som har andre valgalternativer, sier Kjetil Sundet, leder for Psykologisk institutt på UiO.
– Hvis det ikke blir vesentlige endringer i søkermassen, vil vi gå sammen med de andre universitetene om å få til mer strukturelle endringer. Det kan for eksempel være å innføre en kvote som sier at det skal være minst 30 prosent menn, sier han.
– Hvis vi først lager en kjønnskvote, hva da med den underrepresenterte kulturelle bakgrunnen? Legningen? Vi vil jo gjerne ha mangfold på studiet, og ber i denne omgang om å sikre tilstrekkelig mange gutter, sier Sundet.
Kilde: DN.no
Frykter de største taper
På den andre siden står høyskolene som er store nok til å fortsette alene, men som vil bli universitet. De må smøre seg med tålmodighet. Regjeringen bestemte i 2013 å sette en foreløpig stopper for skoler som vil rykke opp til å bli universitet.
– Høyskolene forsvinner fra kartet, det blir bare noen få igjen. Det såkalte høyskoleoppdraget vil smuldre opp, sier rektor Ole-Gunnar Søgnen ved Høgskolen i Bergen.
Han jobber for å bli godkjent som universitet, men frykter å bli stående igjen som én av få høyskoler etter denne vårens omfattende fusjonsrunder.
Kilde: DN.no
12. januar 2015
UiB vil kreve motivasjonsbrev
Nesten 40 prosent av alle som begynner på en bachelorgrad ved Universitetet i Bergen (UiB) fullfører aldri utdannelsen. Nå vil universitetet be alle som søker om å legge ved et motivasjonsbrev ved siden av karakterene de sender inn til Samordna Opptak i april. Planen er at alle søkere til universitetet må skrive rundt 200 ord for å kunne bli vurdert i opptaksprosessen. Målet er at færre faller fra.
– Vi vil i første omgang oppfordre til dette. I neste runde vil vi vurdere å gjøre det til et krav. Meningen er ikke at brevet i seg selv skal gi tilleggspoeng eller fratrekk, men sikre at søkerne tar et riktig valg. Klarer du ikke å skrive hvorfor du er motivert til et studium, er det kanskje ikke det du hverken vil eller skal studere, sier Oddrun Samdal, viserektor ved Universitetet i Bergen.
– Motivasjon er en viktig drivkraft. Vi har god erfaring med motivasjonsbrev fra flere av masterprogrammene våre, sier Samdal.
Kilde: DN.no
– Vi vil i første omgang oppfordre til dette. I neste runde vil vi vurdere å gjøre det til et krav. Meningen er ikke at brevet i seg selv skal gi tilleggspoeng eller fratrekk, men sikre at søkerne tar et riktig valg. Klarer du ikke å skrive hvorfor du er motivert til et studium, er det kanskje ikke det du hverken vil eller skal studere, sier Oddrun Samdal, viserektor ved Universitetet i Bergen.
– Motivasjon er en viktig drivkraft. Vi har god erfaring med motivasjonsbrev fra flere av masterprogrammene våre, sier Samdal.
Kilde: DN.no
2. januar 2015
Smartboard - praktiske tips og triks
Sett av et drøyt kvarter og se gjennom de fem instruksjonsvideoene:
Smartboard - praktiske tips og triks (Digitale ferdigheter)
Abonner på:
Innlegg (Atom)