Dårlige IT-systemer skaper frustrasjon

Svensken Jonas Söderström har skrevet en bok som setter ord på det mange av oss daglig klager over når vi sitter foran pc-en på jobb. Adresseavisen, laget en liste over hvilke typer systemer som irriterer han mest i arbeidshverdagen:

Åpne dokumentformater

På AHS sin fagdag sist fredag kom problemstillingen rundt åpne dokumentformater opp, men vi fikk ikke snakket om dette i særlig detalj. Denne artikkelen er derfor ment å forklare litt om hva dette dreier seg om:

• Hvorfor åpne formater er viktig
• Hvordan vi forholder oss til problemstillingen i praksis
  Kortversjonen er: 
• Bruk PDF, dersom mottakeren ikke skal redigere de dokumentene dere deler
• Bruk HTML, altså nettsider, for beskjeder mm - f eks ved å bruke teksteditoren i its-L

Elæring handler om å gjøre informasjon tilgjengelig på en rekke ulike måter, via datamaskinen. Åpne formater er derfor viktig i denne sammenhengen.

Hvordan påvirker IKT læring i høyere utdanning

IKT og læring i høyere utdanning: Kvalitativ undersøkelse om hvordan IKT påvirker læring i høyere utdanning er en studie som belyser hvordan IKT påvirker læring i høyere utdanning og om pedagogisk bruk av IKT bidrar til studiekvalitet.

Åtte læresteder innenfor høyere utdanning inngår i undersøkelsen, hvor man har intervjuet fagansatte og studenter på ulike studieprogram. Målet har vært å finne ut mer om hvordan de vurderer IKT som læringsressurs og om deres erfaringer med hvordan IKT virker inn på undervisning, læring, kommunikasjon og organisasjon.

Funnene fra studien vil danne grunnlag for utvikling av spørsmål til Norgesuniversitetets neste kartlegging av digital tilstand innenfor høyere utdanning.

Se også NIFU-rapport 20-2013 - "IKT i lærerutdanningen: På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse?". Formålet med denne rapporten er å belyse hvilke forutsetninger og rammebetingelser lærerutdanningen gir for utvikling av studentenes profesjonsfaglige digitale kompetanse. Med profesjonsfaglig digital kompetanse har vi særlig vektlagt pedagogisk praksis ved hjelp av Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og digital kompetanse som læringsmål i selve lærerutdanningen. Prosjektet er finansiert av Senter for IKT i utdanningen.

NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

Fagdag på AHS

Mye som sto på programmet denne dagen, men inntil videre får jeg holde meg til de tre presentasjonene jeg hadde ansvaret for.

I forbindelse med et annet innlegg kom vi inn på problemstillingen med åpne dokumentformater. "Ikke legg ut tekster i Word" var min umiddelbare reaksjon, som her utdypes med hvorfor og hva vi kan gjøre i stedet.

Først snakket jeg om "E-læring i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv". Her forsøkte jeg å trekke noen av de store linjene, med utgangspunkt i at teknologiutviklinge er vanskelig å forutset, og at et grunnleggende premiss må være at bruken av ny teknologi alltid skal tilføre undervisningen noe positivt. Har vi ikke troen på det kan vi like gjerne la være.

MOOCs and Digital Diploma Mills: Forgetting Our History

When David Noble first published his groundbreaking critique of online education in 1998, Digital Diploma Mills: The Automation of Higher Education, I thought to myself “he couldn’t be more wrong.” As it turns out he might not have been wrong – maybe Noble was simply so miraculously prescient that I couldn’t see what he saw. Fifteen – count them, fifteen – years later, Digital Diploma Mills reads as if it were researched and written about the current phenomenon called “MOOCs.” Entire paragraphs from the essay can be read unaltered and applied precisely to the state of things today:

In his classic 1959 study of diploma mills for the American Council on Education, Robert Reid described the typical diploma mill as having the following characteristics: “no classrooms,” “faculties are often untrained or nonexistent,” and “the officers are unethical self–seekers whose qualifications are no better than their offerings.” It is an apt description of the digital diploma mills now in the making. Quality higher education will not disappear entirely, but it will soon become the exclusive preserve of the privileged, available only to children of the rich and the powerful. For the rest of us a dismal new era of higher education has dawned. In ten years, we will look upon the wired remains of our once great democratic higher education system and wonder how we let it happen. That is, unless we decide now not to let it happen.

Via Opencontent

Vil øke digital kompetanse i skolen

Europakommisjonen la i forrige uke frem meddelelsen «Opening Up Education», hvor det blir foreslått konkrete tiltak og initiativer for å øke innovasjon og digital kompetanse i skolen og på universiteter. Utdanningsråd Harald Nybølet rapporterer.

Kommisjonen har samtidig lansert et nytt nettsted, «Open Education Europa», som vil gi institusjoner, studenter, lærere og andre brukere muligheten å dele fritt det som på norsk blir kalt åpne læringsressurser (Open Educational Resources).

Hovedpunkter i meddelsen:

• IKT er overalt i samfunnet – men ikke godt nok integrert i skolen;
• 50 til 80 prosent av elevene i EU-land bruker aldri digitale verktøy i klasserommet;
• Behov for å legge til rette for at utdanningsinstitusjoner, lærere, elever og studenter tar i bruk moderne og innovative undervisnings- og læringsmetoder ved hjelp av IKT;
• 90 prosent av morgendagens jobber vil kreve digitale ferdigheter;
• Åpne læringsressurser (OER) – ikke bare «nice to have», men «need to have»;
• Bør støtte tiltak for å gi skoler og klasserom bredbåndstilgang og støtte IKT-infrastruktur for utdanning og opplæring
• Utviklingen av on-line forelesninger (MOOCs) skjer raskt – tar vi utfordringen?
• Kan Norges MOOCs-utvalg bidra med kunnskap og erfaringer i EUs arbeid på området?

Oversetter Khan Academy til norsk

Det globale digitale utdanningsnettstedet Khan Academy blir nå oversatt til norsk. Dermed kan norske skoleelever og lærere få nytte av tusenvis av gratis videoforelesninger som ligger ute på nettstedet.

Khan Academy er et gratis nettsted der hensikten er å gjøre læring enklere og mer interaktivt for alle. Nettstedet har siden oppstarten i 2006 samlet mer enn 4000 korte forelesninger på engelsk laget i form av små filmsnutter på Youtube. Læringen foregår blant annet ved hjelp av instruksjonsvideoer og øvelser.

- I første omgang går vi i gang med å tekste 800 mattevideoer på norsk. Målet vårt er at Khan Academy skal kunne fungere best mulig i norsk skole og da er oversettelse av videoene en god start, sier daglig leder Øivind Høines i NDLA.

Kilde: DN.no

Avkrefter myter om MOOCs

Universitetslektor Katja Hakel skriver i Universitetsavisa:

Hun viser til den pågående hypen av MOOCs og spør "hvor er den kritiske sansen?"

I denne artiklen vil jeg gjerne avkrefte tre myter som ser ut til å gå rundt i MOOC miljøet. Som universitetspedagog er det en uhyre vanskelig balansegang – på den ene siden er jeg veldig glad for at forelesere tørr å satse på å prøve ut nye undervisningsformer, og Arne Krokan er uten tvil en pionér som har satt i gang et utrolig stort maskineri, til og med et nasjonalt utvalg om MOOC. Men på den andre siden klarer jeg bare ikke å være ukritisk med på "MOOC-hypen", akkurat fordi det er en så viktig utvikling i høyere utdanning. Og akkurat fordi det er NTNU som tilbyr Norges første MOOC og må stå for dens - etter min mening, pedagogisk ganske lav - kvalitet. 

La meg altså avkrefte de tre mytene:

Kilde: Universitetsavisa

23 britiske universiteter sammen om MOOC

Britiske universiteter samler sine MOOC-ressurser (Massive Open Online Courses) under en fane – FutureLearn. Prosjektet  er heleid av The Open University, med 40 års erfaring med å tilby høyere fjernutdanning.

David Willetts, britisk minister for universitetene, mener dette har potensial til å revolusjonere konvensjonelle modeller for å tilby høyere utdanning. - Gang på gang har vi sett hvordan nettet har snudd opp ned på flere bransjer. Det er ingen tvil om at internett vil gjøre det samme med utdanning, mener en representant for The Open University, referert av The Guardian..

Kilde: Universitetsavisa

Stor variasjon i karaktersettingspraksis

Forskningsrapporten tar for seg karakterpraksis i universitets- og høyskolesektoren og å undersøke om karakteropplysninger kan brukes til å gi troverdige anslag på institusjonens bidrag til studentenes læring.

Ifølge forskerne varierer karaktersettingspraksisen så mye mellom institusjoner og fagfelt at karakter i seg selv gir begrenset informasjon om studentenes ferdigheter når disse skal sammenlignes på tvers av institusjoner.

Institusjonene med de høyeste inntakskarakterene har også den strengeste karakterpraksisen. Det ser ut til å være aller vanskeligst å få gode karakterer ved NTNU, men også UiO, UiB og NHH setter strengere karakterer enn gjennomsnittet.

- Resultatene er en viktig utfordring for Universitets- og høgskolerådet (UHR) som har ansvaret for å forvalte bruken av karakterskalaen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Rapporten er, ifølge statsråden, et interessant innspill til arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. Departementet be UHR om å vurdere rapporten og redegjøre for hvordan dette kan følges opp i framtida. Det er institusjonen selv som har ansvaret for karakterpraksisen, og som nå må ta tak i utfordringene rapporten setter søkelys på.

Forskerne har forsøkt å beregne institusjonenes bidrag til studentenes læring, justert for ulik karakterpraksis, men understreker at anslagene her er usikre. De mener derfor det er et behov for en mer detaljert analyse før disse beregningene kan brukes til å trekke endelige slutninger om institusjonenes utdanningskvalitet.

Les rapporten her

Frykter opphavsrett bremser digitalisering

Studvest skriver at "Forelesere på HiB er skeptiske til å filme forelesninger og legge dem ut på nett. Alle som underviser kan nekte, med henvisning til opphavsretten."

Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen har i den forbindelse bedt Kunnskapsdepartementet oppklare om digitale forelesninger er offentlig eiendom eller ikke. Her surrer det seg litt i starten, siden eiendomsrett og opphavsrett nok kan ligne litt på hverandre, men det er langt fra to sider av samme sak.

Det forholdet til side. Problemstillingene som ligger i bunn er viktige å diksutere. Studentene ønsker avfilming av forelesninger, for dermed å kunne repetere og/eller få med seg en forelesning dersom de ikke har anledning til å stille.  Her mener jeg de kommer med et ønske som ikke er særlig fremtidsrettet. Avfilming av forelesninger løser riktignok et problem knyttet til de som ikke kan møte, men det kan virke direkte konserverende på den måten vi driver klasseromsundervisning.

Målet, fra den som underviser sitt ståsted, er å legge til rette for at studentene kan komme godt forberedt, og at tiden i klasserommet kan brukes til aktiviteter som spisser de grunnleggende kunnskapene. Dette skjer gjennom spørsmål og svar, utprøving og noen ganger feiling. Dette er prosesser som det ikke er formålstjenlig å gjengi i sin helhet. 

Skulle en begynne å filme av diskusjoner vil forelesere trolig begynne å "safe". Nå er det lenge siden jeg var student på ulike grunnutdanninger, men noe av det som irriterte meg var forelesere som gjenga boka. Nyttig noen få ganger, men mest kjedelig og lite motiverende. Givende læringssituasjoner oppstår når underviseren tør å utfordre og studentene kommer i en posisjon der de evner og tør å stille faglig utforderende spørsmål. Det forutsetter at de som deltar tør å bevege seg med en viss fallhøyde. Avfilming er den sikreste måten for å fjerne eventuelle kimer til nyskapende undervisning. Her har vi ved HiB helt klart et potensiale, som vi deler med de fleste andre, men det skjer også spennende ting – noe vi fikk se flere eksempler på under gårsdagens seminar ved høgskolen.

Så kan en kanskje argumentere med at avfilming av forelesninger er "lavthengende frukt" – det er lett å gjennomføre, og kostnadene er lave. Problemet er bare at det vil konservere forelesningen som form: den som foreleser ramser opp det vedkommende er sikker på og det blir kanskje med det.

Studevestartikkelen viser videre til professor i markedsføring ved Handelshøyskolen BI, Tor W. Andreassen. Han mener at "internettbasert undervisning vil endre hele forelesningsmodellen i høyere utdanning /../ I et leserinnlegg advarer han mot at etablerte universiteter kan bli utkonkurrert av internettbasert undervisning."

Men det Andreassen snakker om er MOOCs (les min oppsummmering av konferansen "MOOCs til Norge"). Dette handler om helt andre ting enn avfilming av forelesninger. Tvert imot brukes video heller til å lage korte snutter, som går inn i konkrete problemstillinger og forklarer disse. Slike videoer kan erstatte noe av det vi gjør i klasserommet, og frigjøre tid til den type aktiviteter som jeg skisserer ovenfor. Det er en mer fruktbar tilnærming, men dette perspektivet kommer ikke fram i Studvest sin artikkel.

"– Det lureste er nok å være proaktiv, og sette i gang med prøving og feiling /../ Forelesere skal jo dele kunnskapen sin, ikke sitte og tviholde på den", sier Andreassen. Her er jeg i utgangspunktet helt på linje, men å angripe opphavsretten, som gir forelesere og andre kontroll med hvordan deres formidling spres, er feil vei. Skal vi få med folk i bredden må de gis kontroll og opplevd trygghet. Det er mange måter en kan spre vesentlige deler av det innholdet som en skal formidle, uten at det behøver å bety at en skal eksponeres med "trynet sitt" på video.

Forbildet for MOOC-bevegelsen er Kahn Academy. det er verd å merke seg at det ikke er mye avfilmet forelesning her, men langt kortere skjermvideoer supplert med andre læringsmetoder. F eks denne, som forklarer Newtons første lov: "Et legeme som ikke utsettes for ytre krefter forblir i ro eller i en rettlinjet bevegelse med konstant fart." – en tilstand utdanningsystemet selvsagt må unngå :)