Responssystemer - høgskolepedagigisk forum

Samlingen, i regi av Tjalve Madsen, var viet studentresponssystemer. Erfaringer (fra HiST, se nedenfor)) tilsier at en bør lage oppgaver som gir 30-70% riktig svar, noe som gir et godt grunnlag for gruppediskusjon. Gi gjerne et drøyt halvminutt til summing, mer om oppgaven er kompleks. Ved jevn fordeling mellom riktige og gale svar kan en i stedet gå for klassediskusjon. Erfaringene tilsier at systemet skaper kultur for å stille spørsmål, og en kan dermed redusere bruken av systemet etter hvert.

Studenter vil ha læringsteknologi som støtter samarbeid

Kristian Collin Berge ved UiO har gjennomført en serie studentintervjuer som ga innsikt i studentenes hverdag.

• Hvilke studieaktiviteter gir mest læring og hvilke gir mest frustrasjon?
• Læreaktiviteten som gir mest læring og mest frustrasjon er den samme: Gruppearbeid 
  Dette var det hyppigste og mest konsistente funnet fra intervjuene.
  Frustrasjonene i aktiviteten var tredelt: Først at det oppstår sosiale problemer i gruppen når studentene har ulik motivasjon, kunnskap og forståelse for emnet. Deretter en rekke praktiske problemer med organisering og fordeling av arbeidet. Og til sist at gruppen blir gitt en felles karakter for innleveringen, noe enkelte studenter opplever som en urettferdig vurdering av deres bidrag.
• Hvilke digitale verktøy bruker de i studiesituasjon?
• De har én FB gruppe for hvert studiekull. Og én FB gruppe per studiegruppe per kurs (opp til fire kurs per semester). I følge studentene fungerer FB gruppene godt til å dele innhold og raskt komme i kontakt med hverandre. Men frustrasjonene er mange.
• Hver studentgruppe deler en Google drive mappe hvor de laster opp felles filer og jobber med felles dokumenter. Google dokumentene fungerer godt til samskriving fordi alle kan jobbe i samme dokument, kommentere direkte i teksten og chatte sammen inne i dokumentet.
   
• Hvilke nye læringsverktøy ønsker de seg?
  Når studentene ble spurt om hvilke læringsverktøy de ønsker seg, var det tre krav som gikk igjen blant svarene:
• Brukervennlighet, brukervennlighet, brukervennlighet, først og fremst. Studentene er vant med online verktøy som er enkle å bruke (som Facebook og Google) og forventer at læringsverktøyene er like brukervennlige.
• Integrering. Studentene må i dag kombinere flere ulike verktøy for å dekke sine behov i studiesituasjonen. De ønsker ikke enda flere parallelle verktøy, men en løsning som integrerer verktøyene og funksjonaliteten de vil ha til en felles plattform.
• Samlæring og samarbeid. Studentene vil at læringsverktøyene skal være sosiale og legge til rette for samlæring og samarbeid. Og at de skal bidra til å løse noen av frustrasjonene forbundet med gruppearbeid.

Kilde: Speiderblogg

Norgesuniversitetets høstseminar 2014

Norgesuniversitetets høstseminar 2014, oppsunnert:

• Fleksibel bachelorutdanning i kirkelig undervisning
• Spillutvikling
• Produksjon for sal og scene
• En modell for MOOC-utvikling
• Prosjektbad - et dypdykk i de tre prosjektenes erfaringer
• Fra ildsjeler til organisasjonsendring
• Fleksibel utdanning - Teknologiske fag
• eStudent - grenseløs overgang mellom campus og nettbasert undervisning
• Fleksibel mastergrad i "IKT og læring" - MIL-nettverket
• Flexphil
   
• Søknadsveiledning
• Kunnskapsdeling
• Samarbeid
• Evaluering
• Budsjett
• Vurderingskriteriene

Modell for MOOC-utvikling

Geir Maribu, Høgskolen i Sør-Trøndelag, under Norgesuniversitetets høstkonferanse 2014
Presentasjonen på Slidehare

Mye av dette kom inn i NOUen, "MOOC til Norge", i kapittelet om kvalitet.

Utvikle en modell for hvordan norske aktører kan utvikle MOOCs av høy faglig og pedagogisk kvalitet, med en tilhørende bærekraftig forrretningsmodell. Mye av arbeidet har gått med til å få opp MOOCen IKT og læring.

Vil la lærestedene konkurrere om studieplasser

Det kan bli aktuelt å la utdanningsinstitusjonene konkurrere om studieplasser. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen stiller seg positiv til dette forslaget fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).

Utdanningskvalitet bør komme mer i sentrum enn det har gjort til nå. Det  i spissen. NOKUT-direktør Terje Mørlandlister opp flere viktige tiltak som kan settes i verk for å få dette til. Alle forslagene stammer fra «Satsing på utdanningskvalitet – fra vilje til handling?» av NOKUTs rådgivere Stein Erik Lie og Kim Kantardjiev.

Ett av forslagene er å prioritere dokumenterte sterke utdanningsmiljø ved tildeling av nye studieplasser.

– Dessuten må senter for fremragende utdanning og andre satsinger på kvalitet og nyskaping i utdanning premierast med strategiske midler eller bli lagt endå større vekt på i den resultatbaserte finansieringskomponenten, sa Terje Mørland.

Kilde: Uniforum

Digg UiB?

Rektoratet meiner at UiB skal bli best i klassen på e-læring. Det ligg eit godt stykke arbeid før målet er nådd.

DigUiB er programmet som innfører digitale hjelpemiddel og støttesystem i undervisninga ved UiB. Programmet har blitt omorganisert av det nye rektoratet. Det er no delt i fem underprosjekt:

1. Digital undervisning og utvikling av digitale læringsressursar.
2. DigUiB læringslab skal gi læringsrom som er betre tilpassa digital undervisning.
3. Læringsplattform. Ei ny løysing skal erstatte Mi side.
4. Digital vurdering, som skal gi digitale skuleeksamenar og andre digitale vurderingsformer. Digital retting og andre funksjonar er og aktuelt.
5. Juridiske problemstillingar, mellom anna opphavsrett.

På Høyden

Hjemmerobotene kommer

JIBO er et prosjekt backet av Cynthia Breazeal, hvilket vel betyr at det er flere fra MIT Media Lab involvert. Minner jo om ting vi har sett før - som f eks Karotz - men løsningene blir stadig bedre og mer anvendelige. På mange områder kan det være grunn til å ønske slik teknologi velkommen.

Potensialet innenfor helse og omsorg synes åpenbart. Se for eksempel for deg en lettere dement pasient, som kan bo lengre hjemme dersom en robot passer på. Læringspotensialet ligger her, ikke minst som en caoch, som passer på at vi ikke bruker for mye tid på Facebook, oa.



JIBO via Arkitektur & Miljøteknologi

OECD: Må få norske ungdommer til å velge rett utdanning

Rapporten med navnet «OECD Skills Strategy Action Report Norway» bruker mye plass på hvordan norske myndigheter kan stimulere unge til å til å velge utdannelser samfunnet har bruk for og som i større grad kan bidra til mer økonomisk vekst.

Norge har et skrikende behov for kompetanse innen naturvitenskap, teknologi, ingeniørkunst og matematiske fag, men for få unge velger seg disse utdanningene.

Ifølge en undersøkelse svarer kun 34 prosent av norske 15-åringer at de kunne tenke seg en naturvitenskapelig karriere.

Myndighetene må også tenke nytt for å få flere til å velge yrker der mangelen på arbeidskraft er stor, som i helsesektoren og innen eldreomsorgen, påpeker OECD.

Kilde: Bergens Tidende

Hva slags skole trenger vi i fremtiden?

Utvalget for fremtidens skole ble nedsatt 21. juni 2013, for å vurdere om norsk skole dekker den kompetansen elevene vil trenge i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. 3. september 2014 overleverte Ludvigsen-utvalget sin delutredning NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole.

Youtube i klasserommet økte motivasjonen

– Youtube og andre sosiale medier kan ha et negativt stempel, men de kan med hell brukes på skolen. Det er medier som mange elever er fortrolige med, og kan i mange tilfeller være et godt alternativ til læreboka, sier Halvdan Haugsbakken, stipendiat i sosiologi ved NTNU.

I et skoleår fulgte han yrkesfagelever i byggfag ved Charlottenlund videregående skole.

– Det viste seg at mange av elevene hadde et svært tett forhold til Youtube. De brukte Youtube til å lære seg å spille gitar, og til å lære seg nye strategiske trekk i spill som World of Warcraft. De kunne bruke mye tid på å se på videoer av hvordan andre løste utfordringer i spillet. De publiserte også videoer selv. Youtube ble brukt aktivt til læring utenfor skolen, sier Haugsbakken.

I samtalene Haugsbakken hadde med elevene kom det frem at da elevene fikk bruke Youtube i engelsktimene, ble de mer motivert til å bli bedre i engelsk.

Kilde: Gemini.no