26. august 2015

Gjennomgang av MOOC-litteraturen

The Quality Assurance Agency for Higher Education (QAA) i Storbritannia publiserte nylig rapporten "MOOCs and Quality: A Review of the Recent Literature".

 Rapporten redegjør for MOOC-diskusjoner fra et bredt spekter av kilder, og presenterer ulike perspektiver og spørsmål knyttet til MOOC og kvalitet.
Via Norgesuniversitetet

25. august 2015

Når lek blir læring

Inne på et rom på Høgskolen i Oslo og Akershus har Birger Brevik, førsteamanuensis ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning, fått ordnet et slags laboratorium for læringsverktøyet «Lego Mindstorms». Han trykker på en knapp på en legomaskin i miniatyr, og et samlebånd skyver en legokloss bortover. En sensor merker seg når legoklossen er over en viss størrelse, og dytter den ut av båndet.

– Det simulerer prosesser i det virkelig liv, og er nyttig for skoler som ikke har råd eller plass til store maskiner, sier han.

Elevene planlegger, bygger og dokumenterer konstruksjon av LEGO-maskinene, og programmerer disse på et dataprogram tilknyttet verktøyet. Brevik har nylig disputert med avhandling om elektrofaglærernes bruk av «Lego Mindstorms» som læringsverktøy på videregående skole, og fant at elektrofaglærerne syntes verktøyet var nyttig til simulering av teknologiske arbeidsprosesser.

Kilde: dagsavisen.no

7. juli 2015

BBCs micro:bit gis til britiske syvendeklassinger

I mars måned kunne Storbritannias allmenkringkaster BBC trekke sløret av planene om å bedre den oppvoksende generasjonens digitale kompetanse, som innbefattet å gi bort små datamaskiner til landets «syvendeklassinger»

Dette ble likevel ikke sett på som noe problem, i hvert fall ikke når BBC blant andre slo seg sammen med aktører som ARM, Barclays, British Computing Society, BT, Google, Microsoft, Nordic Semiconductor og Samsung, pluss Element14 som setter sammen den kjekke Raspberry Pi.

Og nå kan BBC melde om at den lille databrikken, som har endt opp med navnetmicro:bit er ferdig



Kilde: Tek.no

4. juni 2015

- Programmering bør være allmennkunnskap

Økonomiprofessor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI spør i et innlegg i DN torsdag hva vi skal leve av når oljen tar slutt, og konkluderer med at obligatorisk programmering i grunnskolen kan redde oss.

Hun får støtte av informatikkprofessor ved UiO, Dag Sjøberg.

- Mange tror IKT hører hjemme på gutterommet, men det er et tungt fagområde på lik linje med matematikk og fysikk. Programmering må anerkjennes som et seriøst fag.

Sjøberg mener det kan få store konsekvenser om barn og unge ikke lærer å forstå og styre den digitale hverdagen som omgir dem. Det kan bety enda dyrere og dårligere IKT-systemer.

Kilde: DN.no

22. mai 2015

Kvalitetsreform med null effekt

Kvalitetsreformen av høyere utdanning ble satt i verk i 2003 med styrings- og studietiltak som skulle få flere til å gjennomføre studiene, og i større grad på normert tid. Riksrevisjonen konkluderer med at gjennomføringsgraden er like lav som for ti år siden, og at reformene ikke har hatt noen effekt.

I 2011–2013 ble det årlig oppnådd 45,5 studiepoeng i gjennomsnitt per heltidsstudent, bare 1,5 poeng mer enn i 2003. Gjennomføring på normert tid krever 60 poeng per år. Dette innebærer en forsinkelse på nesten et halvår for hvert andre studieår, ifølge Riksrevisjonen.

I Norge fullfører 59 prosent studiene, mens gjennomsnittet blant de 18 landene er 68 prosent. Japan og Danmark har høyest andel som fullfører, 90 og 81 prosent.

Leder i Norges studentorganisasjon (NSO), Anders Kvernmo Langset, ønsker ordninger der studentene ikke bare oppfattes som gjester ved studiestedene, men som aktive deltagere i et fagmiljø.

- Vi ønsker en mentorordning for alle studenter, der hver student får en tildelt fagansatt som sikrer oppfølging fra studiestart. Et definert forhold der studentene vet hvem som er deres mentor som de kan få faglige tilbakemeldinger fra, sier han.

Kilde: Aftenposten

21. mai 2015

Rapport om kvalitetsmodeller for e-læring

International Council for Open and Distance Learning (ICDE ) publiserte nylig rapporten "Quality models in online and open education around the globe: State of the art and recommendations", med en oversikt over kvalitetsmodeller i nettbasert og åpen utdanning.

Rapporten inneholder flere anbefalinger om kvalitetssikring av e-læring. Viktigst er det å skape en delingskultur innen alle sektorer av utdanning og å fokusere på samarbeid både nasjonalt og internasjonalt, i stedet for at alle utvikler egne løsninger.

Last ned rapporten her (PDF)


Via Norgesuniversitetet

9. mai 2015

Datasystemet som holder elevene i flytsonen

Skoleforskeren John Hattie har nettopp vært i Norge for å fortelle om det han mener har aller størst dokumentert effekt på læring: At læreren vet hvordan elevene tenker, og velger oppgaver som utfordrer hver enkelt elev på deres nivå.

Adaptiv læring betegner datasystemer som skal gi læreren denne muligheten. Målet er at systemet skal holde alle elevene i flytsonen hele tiden. Flytsonen er den vi alle elsker å være i, der balansen mellom det for vanskelige og det for lette er akkurat tilpasset den enkeltes nivå. Det er der læringen er mest effektiv. Det er der læring er gøy. Og det er der tiden flyr.

Slik tilpasset læring kan lages for alle nivåer. Amerikanske Knewton leverer grunnlagsteknologien til Gyldendal, som til høsten lanserer det første større systemet for adaptiv læring i Norge.

Gyldendal har i vinter testet ut dette prinsippet for læring i matematikkundervisningen blant 5.- klassinger. Programmet Smart Øving skal kjøres ut til skolene til høsten – i en gratis prøveversjon som alle kan få tilgang til. Den første utgaven vil inneholde 5. klassepensumet i matte. Forlaget planlegger å legge ut hele pensum i matematikk for grunnskolen etter hvert, og senere trolig også pensum i andre fag.

Kilde: Aftenposten

8. mai 2015

Veiledere digital eksamen

Nasjonalt prosjekt for digital eksamen lanserte nylig tre nye veiledere. Veilederne omhandler:
  • Fysisk infrastruktur for digital eksamen
  • Klienter for digital eksamen
  • IKT-arkitektur for digital vurdering

20. april 2015

Krav til egen PC for studenter

Kunnskapsdepartementet foreslår at universiteter og høyskoler skal kunne kreve at studentene stiller med egen PC. Forslaget sendes nå ut på høring.

I dag kan ikke universiteter og høyskoler kreve betaling av studenter utover reelle kostnader til læremidler, det vil si lærerbøker, kompendier, kopier, utskrifter, papir og lignende. Dette er lovfestet i den såkalte egenbetalingsforskriften.

Kunnskapsdepartementet mener at definisjonen av ”læremidler” i denne forskriften er foreldet, og at også PC er et læremiddel i våre dager. Derfor foreslår departementet å endre egenbetalingsforskriften, slik at institusjonene også kan kreve at studentene har egen PC.

- I vår digitale tidsalder er det naturlig å se på PC som et læremiddel. De fleste studenter vil nok kjenne seg igjen i at de bruker PC-en vel så mye som tradisjonelle bøker for å lære seg det de skal, sier statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet.

Departementet forslår at institusjonene dekker kostnadene til nødvendig programvare, men mener det bør komme klart frem i egenbetalingsforskriften at studentene kan pålegges å ha egen PC. Forslaget sendes nå ut på høring.

Høring - forslag til endring av universitets- og høyskoleloven og forslag til endring i egenbetalingsforskriften