Know How 2016

Konferansen Know How 2016 ble arrangert ved UiS den 10. februar

Heltene er rektorene som ikke skrev under til støtte for sjefen

Professor ved Senter for utdanningsforskning ved Høgskolen i Bergen, Tom Are Trippestad, er ikke nådig i sin kritikk av de 140 rektorene som nylig skrev under et felles leserinnlegg til forsvar for sjefen, leder i Utdanningsetaten Astrid Søgnen.

– Jeg ser det som et generelt symptom på problemene i sektorer som preges av målstyring. Vi har sett det i Bergen i varslersaken i politiet, og i Oslo etter 22. juli hvor overordnet ledelse benekter kritikk. Vi ser selvmedlidenhet når offentlig debatt fremviser at kritikkverdige forhold kan ha med ledelse, planer og styringsverktøy å gjøre og ikke bare ansatte. Det er dette vi også ser i skolen. Det er laget et styringssystem som handler om å fremdyrke lojalitet mot overordnede mål og å gjennomføre planer effektivt, sier Trippestad.

Offentlig debatt blir noe som hindrer måloppnåelse mener han. Indre demokrati i skolen er forstyrrende. Målstyring skaper ledere med lojaliteten sin innad og oppover i systemet fremfor lojalitet utover mot førstelinjeleddet og feltets problematikker.

– Det at 140 ledere går sammen og skriver en slik kronikk er helt uvanlig. Hva er logikken? At ti tusen lemen ikke kan ta feil? Vanligvis i ledelsesteorien er flokkinstinktet noe som tilhører profesjoner og publikum og noe som ledere må overvinne med ekte lederskap. Her er det helt motsatt: Rektorene er blitt flokkdyrene og ledes til ansvar og debatt av selvstendige lektorer og foreldre.

Det har vært godt dokumentert at det er flere kritikkverdige forhold i Oslo-skolen som har med ledelse å gjøre. Hemmelige rektorkontrakter,overdrevne styringsparametre, øving til nasjonale prøver og kartleggingsprøver, påpeker Trippestad. I stedet for å ta ansvar, imøtekomme kritikken og endre praksis, flykter lederne inn i bøffelflokken og blir buffere mot at overordnet ledelse må ta ansvar.

Kilde: Radikal Portal

GitHub Education

GitHub is encouraging all the schools of the world to jump on board its coding community platform.

The new Education portal on GitHub is designed to encourage students, teachers, and educational establishments to collaborate around code. “We want to help the next generation of developers build the future,” the organization said in a blog post.

GitHub Education

Matematikklærere med enkel suksess-oppskrift

Inspirert av forskning knyttet til matematikkundervisningen i Sørøst-Asia la lærer Skage Hansen og hans kollega Gro Ludvigsen om hele undervisningsopplegget for ungdomstrinnet:

• Lærebøker og tradisjonelle lekseoppgaver ble supplert med videosnutter på Internett, der pensum blir gjennomgått og oppgaver forklart.
• Filmene og oppgavene brukes som hjemmelekse og er samlet i en stor ressursbank hvor elevene kan gå tilbake hvis de trenger det.

Utvalget for Fremtidens skole har også vært en viktig rettesnor for de to lærerne i utviklingen av «Engebråten-modellen» i matematikkfaget.

– Vi føler at vi har ligget litt foran hele veien og at vi er i takt med den nye utviklingen av matematikkfaget, sier Skage Hansen. Det er han som har laget alle videoene som ligger gratis på nettet.

– Det fine med å bruke filmene, er at elevene får undervisning på det nivået de er. Det gjør også ar det er mye lettere å følge opp de svakeste elevene i klassen, blant annet ved å lage egne oppgaver til dem, sier Skage Hansen, som skaper klassemiljøer med god forståelse for matematikk.

Kilde: Aftenposten

"Skrive seg til lesing"

Auka motivasjon og fleire opningar for tilpassa opplæring med nettbrett i skulen er årsaka til at også disse førsteklassingane har skriveopplæring med nettbrett.

På Jong har førsteklassingane skriveopplæring etter STL-metoden ("Skrive seg til lesing”), med eit nettbrett mellom hendene.

– Dei knekkjer lesekoden mykje fortare enn tidlegare kull. Og dei produserer mykje meir tekst enn dei gjorde før. Da lærte førsteklassingane éin bokstav i veka. No lærer dei éin om dagen, seier rektor Frode Sømme.

Skriveopplæring på nettbrett - Kaster blyanten og knekker lesekoden from Senter for IKT i utdanningen on Vimeo.

Elevane lærer å skrive bokstavane på nettbrett. Og når dei trykkjer tasten for bokstaven N, så høyrer dei også uttalen.

– Dei høyrer når dei skriv feil. Særleg for framandspråklege er dette undervisningsopplegget heilt genialt, meiner Sømme – som leier ein skule med 20 prosent framandspråklege.



Kilde: IKTsenteret

Den norske læreren gjennom 60 år

For få tiår siden var den norske læreren enehersker i klasserommet. I dag stilles nye krav til kompetanse og samarbeid. Hverdagen er kontrollert og målt. Hva skjedde? spør Cecilie Enger i DN.no

Plagiat – er det så ille?

HiBs Ole Bjørn Rekdal skriver om hvorfor vi må være så på vakt ovenfor plagiat.

Plagiat beskrives ofte som en akademisk dødssynd. Men hvorfor er det så ille? Er det ikke dette akademikere gjør hele tiden, plukker ting fra andre og setter det sammen til nye byggesteiner som vi graverer inn vårt eget navn på?

Det avgjørende skillet mellom god kunnskapsformidling og grovt plagiat koker som regel ned til et svært enkelt lite spørsmål: Er kildehenvisningen der?

Når en akademiker utelater en kildehenvisning som burde vært der, skjer flere ting på en gang.

Les hele innlegget i BT Innsikt

«Thirty Million Words»

Ingen blir Einstein av å høre rim og regler, men altfor mange foreldre glemmer, eller vet ikke, hvor viktig språket er. Suskind er bekymret over ulikhetene mellom barn allerede før skolealder. Noen setter seg på skolebenken med betydelig intellektuell startkapital, mens andre har knapt lest en bok.

For det er en enorm, dokumentert forskjell i såkalt parent talk. Et forskerteam som gjorde lydopptak hjemme hos familier, oppdaget at det i familier med høy sosioøkonomisk status ble utvekslet 2176 ord i timen. I et arbeiderklassehjem ble det sagt 1498 ord og i et ressurssvakt hjem 974 ord. Sammenlagt har en treåring fra en ressurssterk familie hørt 30 millioner flere ord enn et «ordfattig» barn. Forskerne kalte funnet the word gap – ordkløften.

At barn som «bader i språk» kan bli fremtidens leger og advokater, har tigermødre visst lenge, men nå er smarthet og kunnskap blitt sterkere klasseskiller enn tidligere, mener Suskind. Hun skriver om oppdragelse som et nytt elitefenomen i et kompetitivt kunnskapssamfunn. Det gjorde også bladet The Economist tidligere i år: De velutdannede har ikke bare mer penger – de viderefører en arv som er «mer nyttig enn rikdom og immun mot formuesskatt: intelligens».

Kilde: DN.no

Gjennomgang av MOOC-litteraturen

The Quality Assurance Agency for Higher Education (QAA) i Storbritannia publiserte nylig rapporten "MOOCs and Quality: A Review of the Recent Literature".

 Rapporten redegjør for MOOC-diskusjoner fra et bredt spekter av kilder, og presenterer ulike perspektiver og spørsmål knyttet til MOOC og kvalitet.

• Les rapporten i sin helhet (PDF)

Via Norgesuniversitetet

Når lek blir læring

Inne på et rom på Høgskolen i Oslo og Akershus har Birger Brevik, førsteamanuensis ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning, fått ordnet et slags laboratorium for læringsverktøyet «Lego Mindstorms». Han trykker på en knapp på en legomaskin i miniatyr, og et samlebånd skyver en legokloss bortover. En sensor merker seg når legoklossen er over en viss størrelse, og dytter den ut av båndet.

– Det simulerer prosesser i det virkelig liv, og er nyttig for skoler som ikke har råd eller plass til store maskiner, sier han.

Elevene planlegger, bygger og dokumenterer konstruksjon av LEGO-maskinene, og programmerer disse på et dataprogram tilknyttet verktøyet. Brevik har nylig disputert med avhandling om elektrofaglærernes bruk av «Lego Mindstorms» som læringsverktøy på videregående skole, og fant at elektrofaglærerne syntes verktøyet var nyttig til simulering av teknologiske arbeidsprosesser.

Kilde: dagsavisen.no

BBCs micro:bit gis til britiske syvendeklassinger

I mars måned kunne Storbritannias allmenkringkaster BBC trekke sløret av planene om å bedre den oppvoksende generasjonens digitale kompetanse, som innbefattet å gi bort små datamaskiner til landets «syvendeklassinger»

Dette ble likevel ikke sett på som noe problem, i hvert fall ikke når BBC blant andre slo seg sammen med aktører som ARM, Barclays, British Computing Society, BT, Google, Microsoft, Nordic Semiconductor og Samsung, pluss Element14 som setter sammen den kjekke Raspberry Pi.

Og nå kan BBC melde om at den lille databrikken, som har endt opp med navnetmicro:bit er ferdig



Kilde: Tek.no

- Programmering bør være allmennkunnskap

Økonomiprofessor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI spør i et innlegg i DN torsdag hva vi skal leve av når oljen tar slutt, og konkluderer med at obligatorisk programmering i grunnskolen kan redde oss.

Hun får støtte av informatikkprofessor ved UiO, Dag Sjøberg.

- Mange tror IKT hører hjemme på gutterommet, men det er et tungt fagområde på lik linje med matematikk og fysikk. Programmering må anerkjennes som et seriøst fag.

Sjøberg mener det kan få store konsekvenser om barn og unge ikke lærer å forstå og styre den digitale hverdagen som omgir dem. Det kan bety enda dyrere og dårligere IKT-systemer.

Kilde: DN.no

Kvalitetsreform med null effekt

Kvalitetsreformen av høyere utdanning ble satt i verk i 2003 med styrings- og studietiltak som skulle få flere til å gjennomføre studiene, og i større grad på normert tid. Riksrevisjonen konkluderer med at gjennomføringsgraden er like lav som for ti år siden, og at reformene ikke har hatt noen effekt.

I 2011–2013 ble det årlig oppnådd 45,5 studiepoeng i gjennomsnitt per heltidsstudent, bare 1,5 poeng mer enn i 2003. Gjennomføring på normert tid krever 60 poeng per år. Dette innebærer en forsinkelse på nesten et halvår for hvert andre studieår, ifølge Riksrevisjonen.

I Norge fullfører 59 prosent studiene, mens gjennomsnittet blant de 18 landene er 68 prosent. Japan og Danmark har høyest andel som fullfører, 90 og 81 prosent.

Leder i Norges studentorganisasjon (NSO), Anders Kvernmo Langset, ønsker ordninger der studentene ikke bare oppfattes som gjester ved studiestedene, men som aktive deltagere i et fagmiljø.

- Vi ønsker en mentorordning for alle studenter, der hver student får en tildelt fagansatt som sikrer oppfølging fra studiestart. Et definert forhold der studentene vet hvem som er deres mentor som de kan få faglige tilbakemeldinger fra, sier han.

Kilde: Aftenposten

Rapport om kvalitetsmodeller for e-læring

International Council for Open and Distance Learning (ICDE ) publiserte nylig rapporten "Quality models in online and open education around the globe: State of the art and recommendations", med en oversikt over kvalitetsmodeller i nettbasert og åpen utdanning.

Rapporten inneholder flere anbefalinger om kvalitetssikring av e-læring. Viktigst er det å skape en delingskultur innen alle sektorer av utdanning og å fokusere på samarbeid både nasjonalt og internasjonalt, i stedet for at alle utvikler egne løsninger.

Last ned rapporten her (PDF)


Via Norgesuniversitetet

Datasystemet som holder elevene i flytsonen

Skoleforskeren John Hattie har nettopp vært i Norge for å fortelle om det han mener har aller størst dokumentert effekt på læring: At læreren vet hvordan elevene tenker, og velger oppgaver som utfordrer hver enkelt elev på deres nivå.

Adaptiv læring betegner datasystemer som skal gi læreren denne muligheten. Målet er at systemet skal holde alle elevene i flytsonen hele tiden. Flytsonen er den vi alle elsker å være i, der balansen mellom det for vanskelige og det for lette er akkurat tilpasset den enkeltes nivå. Det er der læringen er mest effektiv. Det er der læring er gøy. Og det er der tiden flyr.

Slik tilpasset læring kan lages for alle nivåer. Amerikanske Knewton leverer grunnlagsteknologien til Gyldendal, som til høsten lanserer det første større systemet for adaptiv læring i Norge.

Gyldendal har i vinter testet ut dette prinsippet for læring i matematikkundervisningen blant 5.- klassinger. Programmet Smart Øving skal kjøres ut til skolene til høsten – i en gratis prøveversjon som alle kan få tilgang til. Den første utgaven vil inneholde 5. klassepensumet i matte. Forlaget planlegger å legge ut hele pensum i matematikk for grunnskolen etter hvert, og senere trolig også pensum i andre fag.

Kilde: Aftenposten

Veiledere digital eksamen

Nasjonalt prosjekt for digital eksamen lanserte nylig tre nye veiledere. Veilederne omhandler:

• Fysisk infrastruktur for digital eksamen
• Klienter for digital eksamen
• IKT-arkitektur for digital vurdering

Tall fra samordna opptak

SO-statistikk

Krav til egen PC for studenter

Kunnskapsdepartementet foreslår at universiteter og høyskoler skal kunne kreve at studentene stiller med egen PC. Forslaget sendes nå ut på høring.

I dag kan ikke universiteter og høyskoler kreve betaling av studenter utover reelle kostnader til læremidler, det vil si lærerbøker, kompendier, kopier, utskrifter, papir og lignende. Dette er lovfestet i den såkalte egenbetalingsforskriften.

Kunnskapsdepartementet mener at definisjonen av ”læremidler” i denne forskriften er foreldet, og at også PC er et læremiddel i våre dager. Derfor foreslår departementet å endre egenbetalingsforskriften, slik at institusjonene også kan kreve at studentene har egen PC.

- I vår digitale tidsalder er det naturlig å se på PC som et læremiddel. De fleste studenter vil nok kjenne seg igjen i at de bruker PC-en vel så mye som tradisjonelle bøker for å lære seg det de skal, sier statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet.

Departementet forslår at institusjonene dekker kostnadene til nødvendig programvare, men mener det bør komme klart frem i egenbetalingsforskriften at studentene kan pålegges å ha egen PC. Forslaget sendes nå ut på høring.

Høring - forslag til endring av universitets- og høyskoleloven og forslag til endring i egenbetalingsforskriften

Samhandling og opptak

Av en eller annen grunn må du registrere deg for å få se disse videoene, men det kan være verd bryet:

• Erfaringer med Lync i undervisning ved Olav Skundberg, HiST
• UH-Lync og nasjonal videobru, ved Håvar Fosstveit, UNINETT
• Erfaringer med nettbasert og fleksibel utdanning vedTom Erik Holteng, UiN
• Framtidsblikk: Web-rtc og nye muligheter ved Håvar Fosstveit, UNINETT
• Diskusjon: sanntidskommunikasjon i UH-sektoren
• Diskusjon fra før pausen fortsetter
• Status tjenester: Adobe Connect, FileSender, Box
• Status: digital eksamen
• Oppstart/status UNINETT eCampus opptak ved Thorleif Hallén, UNINETT
• Relay administrasjon ved Simon Skrødal, UNINETT
• Om Schedulator ved Simon Skrødal, UNINETT
• NTNU og opptak ved Magnus Sæternes Lian, NTNU
• Om My Mediasite ved Thorleif Hallén, UNINETT

UNINETT eCampus

Nye søknadsrutiner hos Norgesuniversitetet

Norgesuniversitetet fjerner ordningen med egen utlysning for søknaders prekvalifisering. Inneværende år vil utlysning av prosjektmidler skje i slutten av april, søknadsfrist settes til 15. oktober.

Norgesuniversitetet har siden 2009 hatt en totrinns søknadsprosess med prekvalifisering om våren og søknadsfrist med behandling av endelige søknader hver høst. I år legger vi om disse rutinene, og går over til én søknadsfrist. Utlysning av prosjektmidler for 2016 vil skje i slutten av april, med søknadsfrist 15. oktober 2015.

Norgesuniversitetets Høstkonferanse med søknadsseminar vil arrangeres i Tromsø 15. og 16. september.

Kilde: Norgesuniversitetet