29. oktober 2015

Plagiat – er det så ille?

HiBs Ole Bjørn Rekdal skriver om hvorfor vi må være så på vakt ovenfor plagiat.

Plagiat beskrives ofte som en akademisk dødssynd. Men hvorfor er det så ille? Er det ikke dette akademikere gjør hele tiden, plukker ting fra andre og setter det sammen til nye byggesteiner som vi graverer inn vårt eget navn på?

Det avgjørende skillet mellom god kunnskapsformidling og grovt plagiat koker som regel ned til et svært enkelt lite spørsmål: Er kildehenvisningen der?

Når en akademiker utelater en kildehenvisning som burde vært der, skjer flere ting på en gang.


Les hele innlegget i BT Innsikt

13. oktober 2015

«Thirty Million Words»

Ingen blir Einstein av å høre rim og regler, men altfor mange foreldre glemmer, eller vet ikke, hvor viktig språket er. Suskind er bekymret over ulikhetene mellom barn allerede før skolealder. Noen setter seg på skolebenken med betydelig intellektuell startkapital, mens andre har knapt lest en bok.

For det er en enorm, dokumentert forskjell i såkalt parent talk. Et forskerteam som gjorde lydopptak hjemme hos familier, oppdaget at det i familier med høy sosioøkonomisk status ble utvekslet 2176 ord i timen. I et arbeiderklassehjem ble det sagt 1498 ord og i et ressurssvakt hjem 974 ord. Sammenlagt har en treåring fra en ressurssterk familie hørt 30 millioner flere ord enn et «ordfattig» barn. Forskerne kalte funnet the word gap – ordkløften.

At barn som «bader i språk» kan bli fremtidens leger og advokater, har tigermødre visst lenge, men nå er smarthet og kunnskap blitt sterkere klasseskiller enn tidligere, mener Suskind. Hun skriver om oppdragelse som et nytt elitefenomen i et kompetitivt kunnskapssamfunn. Det gjorde også bladet The Economist tidligere i år: De velutdannede har ikke bare mer penger – de viderefører en arv som er «mer nyttig enn rikdom og immun mot formuesskatt: intelligens».

Kilde: DN.no