Kvalitetsreform med null effekt

Kvalitetsreformen av høyere utdanning ble satt i verk i 2003 med styrings- og studietiltak som skulle få flere til å gjennomføre studiene, og i større grad på normert tid. Riksrevisjonen konkluderer med at gjennomføringsgraden er like lav som for ti år siden, og at reformene ikke har hatt noen effekt.

I 2011–2013 ble det årlig oppnådd 45,5 studiepoeng i gjennomsnitt per heltidsstudent, bare 1,5 poeng mer enn i 2003. Gjennomføring på normert tid krever 60 poeng per år. Dette innebærer en forsinkelse på nesten et halvår for hvert andre studieår, ifølge Riksrevisjonen.

I Norge fullfører 59 prosent studiene, mens gjennomsnittet blant de 18 landene er 68 prosent. Japan og Danmark har høyest andel som fullfører, 90 og 81 prosent.

Leder i Norges studentorganisasjon (NSO), Anders Kvernmo Langset, ønsker ordninger der studentene ikke bare oppfattes som gjester ved studiestedene, men som aktive deltagere i et fagmiljø.

- Vi ønsker en mentorordning for alle studenter, der hver student får en tildelt fagansatt som sikrer oppfølging fra studiestart. Et definert forhold der studentene vet hvem som er deres mentor som de kan få faglige tilbakemeldinger fra, sier han.

Kilde: Aftenposten

Rapport om kvalitetsmodeller for e-læring

International Council for Open and Distance Learning (ICDE ) publiserte nylig rapporten "Quality models in online and open education around the globe: State of the art and recommendations", med en oversikt over kvalitetsmodeller i nettbasert og åpen utdanning.

Rapporten inneholder flere anbefalinger om kvalitetssikring av e-læring. Viktigst er det å skape en delingskultur innen alle sektorer av utdanning og å fokusere på samarbeid både nasjonalt og internasjonalt, i stedet for at alle utvikler egne løsninger.

Last ned rapporten her (PDF)


Via Norgesuniversitetet

Datasystemet som holder elevene i flytsonen

Skoleforskeren John Hattie har nettopp vært i Norge for å fortelle om det han mener har aller størst dokumentert effekt på læring: At læreren vet hvordan elevene tenker, og velger oppgaver som utfordrer hver enkelt elev på deres nivå.

Adaptiv læring betegner datasystemer som skal gi læreren denne muligheten. Målet er at systemet skal holde alle elevene i flytsonen hele tiden. Flytsonen er den vi alle elsker å være i, der balansen mellom det for vanskelige og det for lette er akkurat tilpasset den enkeltes nivå. Det er der læringen er mest effektiv. Det er der læring er gøy. Og det er der tiden flyr.

Slik tilpasset læring kan lages for alle nivåer. Amerikanske Knewton leverer grunnlagsteknologien til Gyldendal, som til høsten lanserer det første større systemet for adaptiv læring i Norge.

Gyldendal har i vinter testet ut dette prinsippet for læring i matematikkundervisningen blant 5.- klassinger. Programmet Smart Øving skal kjøres ut til skolene til høsten – i en gratis prøveversjon som alle kan få tilgang til. Den første utgaven vil inneholde 5. klassepensumet i matte. Forlaget planlegger å legge ut hele pensum i matematikk for grunnskolen etter hvert, og senere trolig også pensum i andre fag.

Kilde: Aftenposten

Veiledere digital eksamen

Nasjonalt prosjekt for digital eksamen lanserte nylig tre nye veiledere. Veilederne omhandler:

• Fysisk infrastruktur for digital eksamen
• Klienter for digital eksamen
• IKT-arkitektur for digital vurdering