Mye ryktemakeri i akademiske tidsskrifter

Vitenskapelige publikasjoner er i ferd med å oversvømmes av dårlig akademisk kildebruk, mener Ole Bjørn Rekdal.

– Dette er en katastrofal utvikling for akademia, mener han.


De siste årene har førsteamanuensisen ved Høgskolen i Bergen studert hvordan akademikere bruker kilder. Han har funnet mange stygge eksempler på at vitenskapelige publikasjoner har blitt en boltreplass for vandrehistorier.

I sommer publiserte Rekdal to artikler om ulike typer dårlig akademisk kildebruk.

Den ene av dem, med tittelen Academic urban legends, utløste massevis av blogginnlegg, delinger på Twitter og flere henvendelser fra internasjonal presse.

I denne artikkelen har han med noen eksempler på hvordan akademikere i flere tiår har formidlet, forvrengt, plagiert og videreformidlet myter gjennom vitenskapelige publikasjoner.

Kilde: forskning.no

Beveg

Kjøssing i biblioteket:



Performance i dansesalen:

3. og 4. november presenteres resultatene fra Digital tilstand 2014. På bakgrunn av disse resultatene ser vi nærmere på hvilke utfordringer UH-sektoren står overfor og hvilken rolle Norgesuniversitetet kan spille i fremtiden.

På konferansens første dag blir fokus på resultatene fra Digital tilstand. Ledere i UH-sektoren, fagansatte og studenter vil kommentere. På dag to får vi en diskusjon om Norgesuniversitetets rolle i UH-sektoren. Det blir innlegg og paneldebatter. KD, NOKUT, UHR, NSO og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene deltar.

Kilde: Norgesuniversitetet

Åpning av studieåret

Høgskolen i Bergen ønsket nye studenter velkommen, utenfor nybygget på Kronstad.

Google Classroom kan erstatte itslearning

Google annonserte i mai at de hadde laget et nytt program som skulle hjelpe lærere med å organisere elevenes skolearbeid. Etter noen måneders testing er de nå klare til å rulle ut Classroom, melder Engadget.

Via Googles nye løsning kan lærerne gi elvene oppgaver som kan leveres inn digitalt for retting – i et enkelt grensesnitt. Filer fra blant annet Google Docs, Word, Keynote, Google Slides, Excel, Google Sheets kan inkluderes som vedlegg.

For elevenes del skal det bli enkelt å sjekke innleveringsfrister, samt at de har muligheten til å spørre læreren eller medelever hvis det er noe de lurer på utenfor skoletid.


Løsningen inneholder ikke reklame, og er gratis å bruke for skoler. Skolen og elvene trenger imidlertid en Apps for Education-konto for å bruke Classroom.

• Les mer om Google Classroom her

Kilde: Teknofil.no

Ingen ­«mastersyke»

Problemet er ikke de mange som tar høyere utdanning, men at altfor få fullfører videregående, skriver NHH-professor Kjell G. Salvanes.

Det er høy avkastning på å ta utdanning samtidig med at flere og flere tar høyere utdannelse. Årsaken er at det har funnet sted en omstilling i næringslivet, særlig ved økt grad av teknologisk endring og en overgang til nye høykompetanse tjenesteytende næringer. Bedrifter tar i bruk ny teknologi som krever høyere utdannelse, og andre varer og tjenester som er intense i bruk av høyere utdannet arbeidskraft produseres. Disse teknologiene er med andre ord komplementære med universitets- og høy­skoleutdannede.

UHnett Vest - midler til forskningssamarbeid

For 2014 er det satt av 1 000 000 til å styrke forskningssamarbeidet over UH-nett Vest sitt
eget budsjett. Midlene skal i hovedsak gå til prosjekter som allerede har eksternfinansiering,
hvor nye midler skal føre til samarbeid med en eller flere institusjoner i UH-nett Vest.

Når det gjelder søknader fra prosjekter som allerede har ekstern finansiering, er det ingen betingelser knyttet til området for forskningen, men minst en annen institusjon i UH-nett Vest skal trekkes med i prosjektet.

Det kan også søkes om midler til enkeltprosjekter, da må minst tre av institusjonene i UH-nett Vest stå bak søknaden.

For 2014 kan det søkes om midler til:

5 prosjekter fra HiB videre til endelig søknadsrunde - Norgesuniversitetet

Totalt kom det inn 141 søknader, hvorav 65 gikk videre til neste runde. Fem av disse har hovedsøker ved Høgskolen i Bergen. Alle avdelinger er representert, og nå blir utfordrinen å få alle disse prosjektene gjennom det endelige nåløyet i norvember.

• Akademisk kildebruk
• Elektronisk læringsnettverk Canada-Norge i sykepleievitenskapens filosofi og begreper
• ePraksis
• Game-based guitar learning
• Spillbaserte case som hypertekstfortelling

 Norgesuniversitetet

Barn forstår digital teknologi bedre enn de fleste voksne

En studie viser at 6-7 åringer skårer høyere på digital teknologiforståelse enn aldergruppen 45-49 år og eldre aldersgrupper, skriver The Guardian. Det er Ofcom i Storbritannia, en myndighet som kan tilsvare Medietilsynet eller Post- og teletilsynet her hjemme, som står bak studien som omfatter nær 2000 voksne og 800 barn.

Ofcom har laget en forenklet test (på engelsk), hvor du kan finne ut hvor god din forståelse av digital teknologi er. Klikk på denne lenken: http://ofcom.in/Dqtest

Les hele rapporten her, eller les et sammendrag.

Kilde: Aftenposten

Først ute med strømming av ebøker

Cappelen Damm vil  i august lansere Norges første strømmetjeneste for bøker, i samarbeid med svenske Storytel. Strømming innebærer at brukerne bare har tilgang til bøkene så lenge de betaler månedsavgift, og dette blir første gang e-bøker og lydbøker samkjøres i én strømmetjeneste i Norge. Storytel fikk sitt gjennombrudd i Sverige i 2013 etter flere tunge år. I fjor ble omsetningen nesten doblet til 67 millioner svenske kroner, og 65 000 tegnet seg som abonnenter.

Den nye tjenesten vil inneholde totalt 20 000 e-bøker og lydbøker, både norske, svenske og engelske. Leseren kan svitsje mellom å lese og lytte til samme bok, på mobiltelefon, nettbrett eller datamaskin. Presset på digitale bokløsninger ble forsterket da den amerikanske nettgiganten Amazon nylig lanserte Kindle Unlimited, hvor lesere kan strømme 600 000 boktitler for 9,99 dollar i måneden.

Terje Colbjørnsen, stipendiat ved Universitetet i Oslo. har nylig levert en doktorgradsavhandling hvor han studerte fem digitale boktjenester som ble lansert mellom 2007 og 2012. Colbjørnsen sier at tjenesten bør ha et veldig stort utvalg som også gir mening for bokleseren. Enten et universaltilbud som Spotify, hvor brukerne kan finne nesten hva de måtte ønske, eller en Netflix-aktig modell med en massiv backlist, altså bøker som ikke er nyutgitt, men som fortsatt er i salg.

I dagens bokmarked har forfattere en viss kontroll over inntektene gjennom kollektivt forhandlede avtaler og normalkontrakter. Forfatterforeningen og Forleggerforeningen ble i fjor enige om en avtale for e-bøker i abonnementstjenester, men det er likevel et stort spørsmål hvordan strømmetjenester kan sikre forfatterne inntekter, ifølge Tore Slaatta, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Han mener nye avtaler må fremforhandles på grunn av strømmetjenestene, og sier strømming kan redusere summene i fondene som forfatterforeningene forvalter.

Kilde: Morgenbladet via Nettbrett & ebøker