Kaizena lar deg legge inn lydkommentarer i Google-dokumenter. særdeles nyttig ved tilbakemelding på studentarbeider.
28. mai 2014
27. mai 2014
Kjønnsrollene slår gjennom i utdanningsvalg
Statistikk fra SSB viser at menn og kvinner fremdeles velger tradisjonelt i høyere utdanning. Kvinner stod for rundt 60 prosent av alle fullførte utdannelser på høyere nivå ifjor, men menn var likevel i klart overtall på retninger som sorterer under naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag.
Når det gjelder teknologifag har andelen kvinner i høyere utdanning steget med 10 prosentpoeng siden 1993, mens det har gått noe ned i teknologiutdanningene på lavere nivå.
Andelen kvinner har også økt i pedagogiske fag og helsefag på høyere nivå.
Kilde: DN.no
Helt i orden å begrense adgang til Internett i undervisningen
Vi må ha mer "Fornuftig IKT-bruk" i skolen, slik at det fremmer læring og ikke blir en distraksjon, skriver kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i Aftenposten
Derfor er jeg veldig glad for debatten som Dorthe Hebnes Høybakk og Randaberg skole har dratt opp. Jeg er helt enig i at det er en dårlig utvikling hvis elever bruker tiden på sosiale medier i stedet for å følge med i timen. Skoler burde kunne skru av nettet dersom de ønsker det.
/../
Det blir vanskelig å lage nasjonale pålegg om nøyaktig hvordan IKT-bruken skal være på den enkelte skole. Vi må selvfølgelig ha klare regler som sier at nettet kan slås av, at læreren kan si at PC-en må legges bort, eller at skolen kan ha nettfiltre. Men det er store forskjeller mellom skolene, og en løsning hvor vi påla ved lov at alle skoler skulle ha et bestemt nettfilter, ville slått veldig galt ut.
/../
Og la det være helt klart: Det er lov for skolen å stenge Internett i perioder. Det er også lov å filtrere adgangen. I mange tilfeller tror jeg det kan være svært fornuftig!
15. mai 2014
Ønsker Pisa-pause
I et åpent brev tar mer enn 80 forskere og lærere fra tolv land nå et oppgjør med politikernes Pisa-fokus.
Brevet er trykket i den britiske avisen The Guardian denne uken, og er adressert til Andreas Schleicher, sjef for Pisa i OECD. Problemene brevskriverne trekker frem, er de samme som dem skolemannen Ole Briseid nylig påpekte overfor Morgenbladet: Pisa overser fag som er vanskelig å måle kvantitativt, og vrir skolenes fokus mot kortsiktige løsninger og økonomisk vekst. Forskerne er dessuten kritiske til at OECD ikke styres demokratisk.
– Pisa er ingen dårlig test. Men resultatene misbrukes av politikere som ikke forstår hvor komplekse dataene er, sier Elaine Wilson, forsker ved Cambridge-universitetet i Storbritannia og en av de 83 som har undertegnet brevet, til Morgenbladet
Brevet er trykket i den britiske avisen The Guardian denne uken, og er adressert til Andreas Schleicher, sjef for Pisa i OECD. Problemene brevskriverne trekker frem, er de samme som dem skolemannen Ole Briseid nylig påpekte overfor Morgenbladet: Pisa overser fag som er vanskelig å måle kvantitativt, og vrir skolenes fokus mot kortsiktige løsninger og økonomisk vekst. Forskerne er dessuten kritiske til at OECD ikke styres demokratisk.
– Pisa er ingen dårlig test. Men resultatene misbrukes av politikere som ikke forstår hvor komplekse dataene er, sier Elaine Wilson, forsker ved Cambridge-universitetet i Storbritannia og en av de 83 som har undertegnet brevet, til Morgenbladet
Kunnskapskonferansen 2014
Kunnskapskonferansen ble arrangert 14. mai 2014 på Høgskolen i Oslo og Akershus.
Spørsmål som ble tatt opp på konferansen:
HiOA - Kunnskapskonferansen 2014
Spørsmål som ble tatt opp på konferansen:
- Hvilke kompetansebehov står Norge overfor på områder som velferd og verdiskaping?
- Hvilken struktur vil være best for å fremme kvalitet i høyere utdanning?
- Hvilke finansieringssystemer vil bidra til å skape kvalitet og verdier?
HiOA - Kunnskapskonferansen 2014
Bekymret for store mørketall for uskikka studenter
26 ulike utdanninger står på listen over studier som har krav på seg til å vurdere om studentene er skikket eller ikke til det yrket de utdanner seg til. På lista står det utdanninger innen helse- og sosialfag, barnehage- og lærerutdanning, samt politiutdanning.
Manglende skikkethet kan bl.a. handle om at man viser manglende evne til empati/omsorg, har rusproblemer, psykiske problemer, manglende engasjement/interesse i studiet og manglende evne til å kommunisere og samarbeide. Sjikane i sosiale medier kan også være utslagsgivende.
I 2013 var det totalt rapportert inn 85 tvilsmeldinger om skikkethet ved alle landets høgskoler og universitet viser ferske tall i Database for statistikk om høgre utdanning.
Khrono har satt sammen tallene fra de ulike institusjonene og tabellen finner du her.
Kilde: Khrono
Manglende skikkethet kan bl.a. handle om at man viser manglende evne til empati/omsorg, har rusproblemer, psykiske problemer, manglende engasjement/interesse i studiet og manglende evne til å kommunisere og samarbeide. Sjikane i sosiale medier kan også være utslagsgivende.
I 2013 var det totalt rapportert inn 85 tvilsmeldinger om skikkethet ved alle landets høgskoler og universitet viser ferske tall i Database for statistikk om høgre utdanning.
Khrono har satt sammen tallene fra de ulike institusjonene og tabellen finner du her.
Kilde: Khrono
13. mai 2014
Advarer mot å øve på kartleggingsprøver
De statlige kartleggingsprøvene gjennomføres i hele landet for å identifisere de aller svakeste, slik at skolen kan hjelpe dem. Kartleggingsprøvene skiller seg fra de nasjonale prøvene ved at de er helt like fem år på rad. I tillegg er hensikten kun å sile ut elever som er svake. Prøvene skiller ikke mellom elever som ikke havner under bekymringsgrensen.
Universitetslektor Sture Nome hevder skoler i Oslo øver på prøvene - og advarer mot konsekvensene.
- Du får en svært uheldig feilkilde ved at elever øver gjennom å bruke den samme prøven som skal teste ferdighetene deres. Elever klarer å memorere riktige svar i stavingsoppgaver og drilles i å skille mellom ord. En slik praksis kan være katastrofal for de svakeste elevene.
- Kartleggingsprøvene er en del av styringsverktøyet og blir sett på som et kvalitetstegn ved leseopplæringen, men for mange skoler er veldig gode resultater kun et resultat av at skolene har ødelagt prøven ved å øve på den i forkant. Dette er ikke skolenes, men Utdanningsetatens feil.
Nome påpeker at man kan se svært store variasjoner på samme skole fra år til år. Og skoler som har dårlige resultater på nasjonale prøver har av og til svært få elever på kritisk nivå i kartleggingsprøvene. Dette kan være en indikator på at man øver, mener Nome.
Kilde: osloby
Universitetslektor Sture Nome hevder skoler i Oslo øver på prøvene - og advarer mot konsekvensene.
- Du får en svært uheldig feilkilde ved at elever øver gjennom å bruke den samme prøven som skal teste ferdighetene deres. Elever klarer å memorere riktige svar i stavingsoppgaver og drilles i å skille mellom ord. En slik praksis kan være katastrofal for de svakeste elevene.
- Kartleggingsprøvene er en del av styringsverktøyet og blir sett på som et kvalitetstegn ved leseopplæringen, men for mange skoler er veldig gode resultater kun et resultat av at skolene har ødelagt prøven ved å øve på den i forkant. Dette er ikke skolenes, men Utdanningsetatens feil.
Nome påpeker at man kan se svært store variasjoner på samme skole fra år til år. Og skoler som har dårlige resultater på nasjonale prøver har av og til svært få elever på kritisk nivå i kartleggingsprøvene. Dette kan være en indikator på at man øver, mener Nome.
Kilde: osloby
Turn Your iPad Into A Digital Whiteboard
- Doceri
Price: Free to try, $4.99 for full version - Educreations Interactive Whiteboard
Price: Free - ShowMe Interactive Whiteboard
Price: Free - Whiteboard HD
Price $4.99 - Syncspace
Price: $8.49 - Jot!
Price: Free - BaiBoard
Price: Free - Groupboard
Price: Free for 5 students; class sizes available at subscription prices
12. mai 2014
Plusser på 50 millioner til lærerløft
I revidert nasjonalbudsjett onsdag vil regjeringen legge til 50 millioner kroner ekstra i potten til videreutdanning av lærere, etter det NTB erfarer. Pengene kommer på toppen av de 300 millioner kronene som ble bevilget til formålet i statsbudsjettet for 2014.
Med onsdagens påplussing vil antallet som får tilbus om å ta videreutdanning øke til 3500
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) brukte mye av taletiden sin på lærerløftet, da han snakket til delegatene på Høyres landsmøte. Han understreket hvor viktig læreren er for å få til sosial mobilitet og muligheter for alle.
Kilde: Aftenposten
Med onsdagens påplussing vil antallet som får tilbus om å ta videreutdanning øke til 3500
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) brukte mye av taletiden sin på lærerløftet, da han snakket til delegatene på Høyres landsmøte. Han understreket hvor viktig læreren er for å få til sosial mobilitet og muligheter for alle.
Kilde: Aftenposten
5. mai 2014
Workshop: video i undervisningen
Hvordan kan vi bruke video for å forbedre undervisningen? Hva er mulighetene? Og ikke minst: Hvilke behov finnes i fagmiljøene?
Vi klarer kanskje ikke å svare på alle disse spørsmålene i full bredde, men begynner med en workshop: førstkommende torsdag, den 8. mai, kl 13. på rom A-526 i Nygårdsgaten 112. Påmelding er ikke påkrevd, men send gjerne en epost til joh@hib.no, om du vet du vil komme. Kom gjerne med innspill til hva du ønsker vi kan ta opp.
Workshopen vil absolutt være åpen for inspill underveis, men vi vil begynne med å diskuetere og eksemplifisere hvordan video kan brukes til:
Jeg tenker at målet skal være å dokumentere hva deltakerne tenker, sammen omkring pubnktene ovenfor. Vi "fyller ut" presentasjonen nedenfor. jeg åpner ikek for fri redigereing, men presentasjonen er åpen for anonym kommentering via denne linken:
Vi klarer kanskje ikke å svare på alle disse spørsmålene i full bredde, men begynner med en workshop: førstkommende torsdag, den 8. mai, kl 13. på rom A-526 i Nygårdsgaten 112. Påmelding er ikke påkrevd, men send gjerne en epost til joh@hib.no, om du vet du vil komme. Kom gjerne med innspill til hva du ønsker vi kan ta opp.
Workshopen vil absolutt være åpen for inspill underveis, men vi vil begynne med å diskuetere og eksemplifisere hvordan video kan brukes til:
- Foreberedelser
Hvordan bruke video for å få studentene til å stilel bedre forberedt til det som skjer i klasserommet - Stikkord: omvendt undervisning og skjermforelesninger
- Læringsaktiviter
Hva er video best egnet til?
Opptak i klasserommet?
Hvilke muligheter ligger i "interaktiv video"
- Etterarbeid
Kan studentene levere besvarelser i form av video. Hvordan håndtere dette?
- Tilbakemeling
Bli mer effektiv ved tilbakemelding med skjermvideo.
Jeg tenker at målet skal være å dokumentere hva deltakerne tenker, sammen omkring pubnktene ovenfor. Vi "fyller ut" presentasjonen nedenfor. jeg åpner ikek for fri redigereing, men presentasjonen er åpen for anonym kommentering via denne linken:
Praktisk-pedagogisk ulykke
PPU framstår fremdeles som et tåkelagt landskap hvor teori og praksis er to komponenter som ofte nevnes, men sjelden forenes. Det spørs om ikke målet er for ambisiøst. Et av livets store mysterier er jo nettopp å skulle forene disse to fundamentalt forskjellige størrelsene. Nesten som å blande svart og hvitt og tro at man får rosa bare man rører litt ekstra hardt med penselen i paletten, bytte ut et par artikler på pensumlista, eller kalle den teoretiske seminarundervisningen for «prakticum» for å late som om det er noe praktisk vi driver med.
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) kom i fjor med rapporten «PPUs relevans for undervisning i skolen» på oppfordring fra Kunnskapsdepartementet. Rapporten er en kartlegging av nyutdannede og aktive studenters oppfatning av PPU. Der kom det fram at den pedagogiske teorien var vanskelig å bruke i det praktiske liv, og mange tidligere studenter opplevde et såkalt «praksissjokk». For å si det enkelt: Det er langt mellom liv og lære. Man lærer ikke å mekke bil av å lese ei bok, og man blir ikke lærer av å fôres med pedagogiske tåketeorier.
Kilde: Klassekampen.no
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) kom i fjor med rapporten «PPUs relevans for undervisning i skolen» på oppfordring fra Kunnskapsdepartementet. Rapporten er en kartlegging av nyutdannede og aktive studenters oppfatning av PPU. Der kom det fram at den pedagogiske teorien var vanskelig å bruke i det praktiske liv, og mange tidligere studenter opplevde et såkalt «praksissjokk». For å si det enkelt: Det er langt mellom liv og lære. Man lærer ikke å mekke bil av å lese ei bok, og man blir ikke lærer av å fôres med pedagogiske tåketeorier.
Kilde: Klassekampen.no
1. mai 2014
Et svik mot ungdommen
Per Thorvaldsen instituttleder for elektrofag, Høgskolen i Bergen , og Harald Åge Sæthre rådgiver ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen, sriver i BT om frafallet i høyere utdanning
Det er en klar sammenheng mellom forutsetninger og gjennomføring, men det betyr ikke at alle med gode forutsetninger fullfører. Faktisk viser flere undersøkelser at et stort flertall av dem som slutter har vist at de faglig strekker til. Å ta opp mange studenter og tro man sitter igjen med de beste etter et semester eller to når mange er sluttet, er en utbredt misforståelse. Tvert imot mister man mange dyktige studenter på denne måten.
/../
Ansvar for egen læring har ridd det norske utdanningssystemet som en mare, og er vår kollektive ansvarsfraskrivelse og svik mot ungdommen. Konsekvensen er blitt at deler av studentmassen er tilnærmet tabula rasa ved studiestart og dermed må utdanningsinstitusjonene vise dem veien inn i akademiene før de kan slippes løs på egen hånd. Vi vet at barn av foreldre med høyere utdannelse i langt større grad velger og fullfører høyere utdannelse.
/../
Er det håp? Absolutt, men da må myter utfordres av kunnskap, noe som krever et større fokus og deling av erfaringer og innsikt. De som eventuelt velger å gjøre noe med frafallsproblematikken forsøker ofte «å finne opp kruttet på nytt», og sitter ofte temmelig alene med utfordringene.
Vi vil foreslå at lærestedene i Bergen tar initiativet til en nasjonal deling av kunnskap på feltet, basert på en helhetlig og systematisk arbeidsmetodikk for å sikre studenters suksess i høyere utdanning.
Les hele debatt innlegget i Bergens Tidende
Det er en klar sammenheng mellom forutsetninger og gjennomføring, men det betyr ikke at alle med gode forutsetninger fullfører. Faktisk viser flere undersøkelser at et stort flertall av dem som slutter har vist at de faglig strekker til. Å ta opp mange studenter og tro man sitter igjen med de beste etter et semester eller to når mange er sluttet, er en utbredt misforståelse. Tvert imot mister man mange dyktige studenter på denne måten.
/../
Ansvar for egen læring har ridd det norske utdanningssystemet som en mare, og er vår kollektive ansvarsfraskrivelse og svik mot ungdommen. Konsekvensen er blitt at deler av studentmassen er tilnærmet tabula rasa ved studiestart og dermed må utdanningsinstitusjonene vise dem veien inn i akademiene før de kan slippes løs på egen hånd. Vi vet at barn av foreldre med høyere utdannelse i langt større grad velger og fullfører høyere utdannelse.
/../
Er det håp? Absolutt, men da må myter utfordres av kunnskap, noe som krever et større fokus og deling av erfaringer og innsikt. De som eventuelt velger å gjøre noe med frafallsproblematikken forsøker ofte «å finne opp kruttet på nytt», og sitter ofte temmelig alene med utfordringene.
Vi vil foreslå at lærestedene i Bergen tar initiativet til en nasjonal deling av kunnskap på feltet, basert på en helhetlig og systematisk arbeidsmetodikk for å sikre studenters suksess i høyere utdanning.
Les hele debatt innlegget i Bergens Tidende
Abonner på:
Innlegg (Atom)