Fremtiden er Open Access

Onsdag den 25. september og torsdag 26. september 2013 inviterer Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole, Høgskolen i Bergen og CRIStin til et seminar om Open Access.

Digital eksamen - seminar i Bergen

Seminar ved Universitetet i Bergen den 13. og 14. november.

Seminaret vil ha fokus på gode eksempler, nye muligheter, erfaringsdeling og klargjøring av felles utfordringer, og er knyttet til en ekspertgruppe, opprettet av Norgesuniversitetet og UHR, som skal jobbe med en gjennomgang av teknologiske, pedagogiske, organisatoriske og juridiske ufordringer knyttet til gjennomføringen av digitale vurderinger og eksamener.

Content vs. service in media & education

We think of media and news and content businesses. Education, too, runs as a content enterprise.

But shouldn’t both be seen as services?

“Now we can provide students with a course that mirrors our classroom experience,” the provost of Washington University, Edward S. Macias, said last week as 10 universities announced yet another consortium to provide online education. What struck me when I read that was how much it sounded like the early days of newspaper editors facing the web. They tried to replicate what they used to do, treating the net as merely a new means of distribution for their content.
/../
Clay Shirky hopes it learns from the disruption of music. For much of his post, Clay sees online education the way various of these enterprises do and the way I did when in What Would Google Do?

BuzzMachine

Legge inn interaktive tillegg til video

Åpent innhold har et potensiale som studentene allerede er i ferd med å utnytte. Gode videoer, som forklare konkrete problemstillinger, sprer seg raskt. Ofte er disse laget av ansatte ved utenlandske institusjoner. Dette er bra i seg selv, men blir ekstra spennende og nyttig dersom vi utnytter disse videoene mer aktivt, dvs setter dem inn i vår egen undervisning. En måte å gjøre dette på er gjennom interaktive elementer som legges på toppen av en eksisterende video - f eks med Mozilla Popcorn, slik som dette:

Norges første MOOC?

NTNU er først ute i Norge med MOOCs (Massive Open Online Courses) ifølge Universitetsavisa, DN.no m fl. Arne Krokan er mannen bak studiet, som lanseres for alvor den 2. september. Krokan viser til at åpne nettbaserte kurs begynte å ta av da MIT for ti år siden gjorde en rekke kurs tilgjengelig for alle (Open courseware). Han viser videre til George Siemens, som i 2008 utviklet det som ble forløperen til mange av de nettbaserte kursene som særlig amerikanske universiteter tilbyr i dag.

Wikipedia har en god artikkel om MOOCs og du kan sjekke ut denne videoen, som tar oss gjennom noe av historien på en ok måte.

Scandinavia Google in Education Summit

'Google Apps for Education Scandinavia Summit', København 24. og 25. august 2013.

Omdrejningspunktet er at hjælpe dig med at udnytte mulighederne i Google Apps for Education i førskole, grundskole, gymnasium og videre.

About - Scandinavia Google in Education Summit

The Year of the MOOC?

The book – the old-fashioned paper book – was the original MOOC app. Then again, no. A book is not a course. A library is not a university. And so a library of online learning resources is not an online university. MOOC’s are going to help people who are self-motivated and already know how to learn. They will help those who can already help themselves.

I realize these MOOC’s are trying to semi-interactive. They aren’t just old-fashioned courseware – not just a database of webcast lectures you can download as mp3s. Obviously this means that MOOC’s have to be the new frontier of social networking. Some kind of peer-to-peer bootstrapping, with lots of students helping each other help themselves, because there’s no way one instructor (or just a few) can individually help every student, once you scale up past a certain point. But this still requires the students to be mature and self-motivated, as learners, to start with.

Just how will MOOCs evolve?

Phil Hill poses an interesting question about how higher education will adapt to the landscape of a rapidly evolving MOOC infrastructure. His post is discussing the four barriers that MOOCs will have to overcome for a common acceptance of self-sustainment.

Instead, let us take a short look at what needs to happen with MOOCs? In short, an API (application programming interface). MOOC services like Coursera could benefit greatly from a well-defined, secure, and appropriate API.

Why? The short answer is that MOOCs must act as the gate-keepers. iOS’ Application Store is chock full of useless and awful applications that are painfully designed, unmaintained, or just useless. MOOCs should act as a licenser, a la Nintendo. Applications should be checked for usefulness, usability, security, and a host of other factors to limit a MOOC “app store” or repository from being filled with junk.

Given the history of LMS and internet-based learning technologies, following the current trends seems to be a consistent way of predicting future services and applications. Where Web 2.0 goes, e-Learning 2.0will follow.

Eric Sembrat

Erfaringsseminar elæring - den 17. september

17. september. Kl 11-14 i Carl Berners sal, Nygård.

Seminaret er oppsummert her

Program:

11.00 -11.15 Velkommen
Ved Bjørg Kristin Selvik, Sonja Irene Dyrkorn, Jon Hoem

11.15 - 11.45 Elæring (ved HiB) - mulige koblinger på tvers
Prosjektleder Jon Hoem gir en kort introduksjon til hva som skjer på elæringsfeltet, nasjonalt og internasjonalt, og knytter dette til de prosjektene som har mottatt elæringsmidler i 2012 og 2013.

11.45 - 12.15 Lunsj

12.15 - 13.15 Prosjektpresentasjoner

• Videreutdanning i kunnskapsbasert praksis (AHS)
• Wikimaler for Storyline (AL)
• Kildebruk og plagiering (AHS)
• Det døgnåpne laboratorium (AI)

13.15 - 13.30 Kaffe og beinstrekk

13.30 - 14.00 Oppsummering og veier videre
Hva vi kan gjøre for dere fra sentralt hold?
Diskusjon om hvordan vi tar elæringsprosjektene videre. 

Seminaret er for alle som har fått tildelt midler til elæringsprosjekter, alle som har pågående prosjekt, uten tildelte midler, eller har ideer til prosjekt og/eller bruk av elæring. Og ikke minst de som har lyst til å lære og få ideer fra andres erfaring.

Meld dere på via dette skjemaet innen 13. september:

Fem kriterier for nettbasert utdanning

Høgskolen i Lillehammer har gjennom prosjektet "Hvordan fremme refleksiv praksis" funnet fram til kriterier for hvordan 100 prosent nettbaserte videreutdanningstilbud for profesjonsutøvere som lærere, kan tilrettelegges med lavt arbeidsfravær og mer handlingskompetanse.

De kom fram til at studier og kurs må:

1. Tilrettelegge og forplikte til refleksjonsaktiviteter i korte og lange tidsspenn
2. Stimulere studentenes metarefleksjon knyttet til egen utvikling
3. Ha fagressurser som innbyr til kobling mellom teori og praksis, samt refleksjon rundt disse
4. Stimulere læringsfellesskap mellom studenter - studenter og fagpersoner - studenter
5. Ha teknologiske læringsarenaer som tilrettelegger for læringsfellesskap, fagressurser, refleksjon og utvikling

De fire første kriteriene er allmenne og kan kobles like mye opp mot samlingsbaserte kurs og studier som nettkurs/studier.

Metoden de brukte var å foreta spørreundersøkelser blant studenter etter at kriteriene var utformet i fellesskap. På den måten kunne de gjøre justeringer av kriteriene, samt supplere med underpunkter.

Kilde: Norgesuniversitetet

Presentasjon for dekanmøtet 21.08.13

Prosjektleder Jon Hoem gikk kort gjennom en oppsummering av aktuelle oppgaver i prosjektet.

Vi fikk selvsagt ikke diskutert alle forhold, men følgende momenter trukket frem:

Presentasjon av prosjektet

Presentasjon som video:



Presentasjon (PDF):

Skolesystemene i Sverige, Finland og Norge

Kristin Clemet spør:

Hvor går så veien videre for Norge?

Etter min mening må vi videreføre Kunnskapsløftet, men forsterke og justere det der det er nødvendig. Vi trenger dessuten fortsatt et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, slik at vi ikke nok en gang skal få et «PISA-sjokk», fordi det kommer noen utenfra og forteller oss hvordan det egentlig står til i norsk skole. Vi må også ta på alvor at små kommuner kan være en utfordring når det å drive skole er blitt så komplekst.

Men det aller viktigste er å satse på læreren og på gode skoleledere.

Gode, kompetente og ambisiøse lærere kan gjøre underverker i møte med eleven. Derfor bør lærerutdanningen bli femåring, opptakskravene til lærerutdanningen bør skjerpes ytterligere, og tilbudet om etter- og videreutdanning til lærere som allerede er i skolen, må bli bedre. I tillegg bør det etableres god karriereveier i ? og ikke bare ut av ? klasserommet for lærere som vil styrke sin kompetanse og få et utvidet ansvar ? i bytte mot økt lønn.
Kristin Clemets blogg

SimCity Learning Tools

It is easier than you might think for kids to make their own video games. Gamestar Mechanic is a great web based place for younger children to start. Kodu, Gamemaker, and Scratch all offer simple interfaces for more experienced kids. When kids design their own video games, they are engaged in “learning-by-making.” Project based learning is a constructive experience. It is active rather than passive. It involves creation rather than consumption.

SimCityEDU | Create & Share SimCity Learning Tools

80 studenter klare for å «mooce»

- Det handler ikke om å filme forelesninger i auditorium, men om å brekke det opp slik ta du kan se undervisningen på vei til trening eller på bussen til jobb, forteller professor Arne Krokan. Han er foreleser og drivkraft bak kurset «Teknologiendring og samfunnsutvikling» som er det første kurset som «mooces» fra NTNU.

Såkalte Massive Open Online Courses (mooc) har særlig slått gjennom i USA , og går ut på at undervisning legges ut tilgjengelig for alle på nettet.

- Det er mange utfordringer ved en mooc, for det første bør mange studenter komme seg hjemmefra og inn på en campus sammen med andre. En mooc krever en annen type disiplin, det er ingen faste tider med forelesninger. Men det er usedvanlig mange flere fordeler enn ulemper, sier Krokan.

Du velger selv om du vil delta i digitale gruppediskusjoner eller lese på egenhånd. Du kan også betale studieavgift, løse oppgaver på nett og avlegge eksamen til jul. Faget gir 7,5 studiepoeng.

Kilde: DN.no

Communicating Science to Nonscientists

Dr. Jean-luc Doumont of Principiae spoke at Stanford's Clark Center on April 12, 2012. He explained why scientists are often perceived as living in their own impenetrable world, discussed the challenges of communicating with a lay audience, and suggested strategies for overcoming them.

"When people like you [scientists & PhD students] talk about their research, half of the time even your peers don't understand what the hell you are talking about, and when they do understand they find it boring. That's the sad truth."

"You see the problem here. We are learning to communicate by explaining things to people [professors] who all ready know [the material]. What kind of learning experience is that? It's the wrong approach…..on top of that the purpose is being graded, which means we have to prove to those people grading us how clever we are."

The book is excellent, but you can also find this 16-page and free pdf document quite useful.
Communicating Science to Nonscientists