Konferansen Know How 2016 ble arrangert ved UiS den 10. februar
15. februar 2016
4. desember 2015
Heltene er rektorene som ikke skrev under til støtte for sjefen
Professor ved Senter for utdanningsforskning ved Høgskolen i Bergen, Tom Are Trippestad, er ikke nådig i sin kritikk av de 140 rektorene som nylig skrev under et felles leserinnlegg til forsvar for sjefen, leder i Utdanningsetaten Astrid Søgnen.
– Jeg ser det som et generelt symptom på problemene i sektorer som preges av målstyring. Vi har sett det i Bergen i varslersaken i politiet, og i Oslo etter 22. juli hvor overordnet ledelse benekter kritikk. Vi ser selvmedlidenhet når offentlig debatt fremviser at kritikkverdige forhold kan ha med ledelse, planer og styringsverktøy å gjøre og ikke bare ansatte. Det er dette vi også ser i skolen. Det er laget et styringssystem som handler om å fremdyrke lojalitet mot overordnede mål og å gjennomføre planer effektivt, sier Trippestad.
Offentlig debatt blir noe som hindrer måloppnåelse mener han. Indre demokrati i skolen er forstyrrende. Målstyring skaper ledere med lojaliteten sin innad og oppover i systemet fremfor lojalitet utover mot førstelinjeleddet og feltets problematikker.
– Det at 140 ledere går sammen og skriver en slik kronikk er helt uvanlig. Hva er logikken? At ti tusen lemen ikke kan ta feil? Vanligvis i ledelsesteorien er flokkinstinktet noe som tilhører profesjoner og publikum og noe som ledere må overvinne med ekte lederskap. Her er det helt motsatt: Rektorene er blitt flokkdyrene og ledes til ansvar og debatt av selvstendige lektorer og foreldre.
Det har vært godt dokumentert at det er flere kritikkverdige forhold i Oslo-skolen som har med ledelse å gjøre. Hemmelige rektorkontrakter,overdrevne styringsparametre, øving til nasjonale prøver og kartleggingsprøver, påpeker Trippestad. I stedet for å ta ansvar, imøtekomme kritikken og endre praksis, flykter lederne inn i bøffelflokken og blir buffere mot at overordnet ledelse må ta ansvar.
Kilde: Radikal Portal
– Jeg ser det som et generelt symptom på problemene i sektorer som preges av målstyring. Vi har sett det i Bergen i varslersaken i politiet, og i Oslo etter 22. juli hvor overordnet ledelse benekter kritikk. Vi ser selvmedlidenhet når offentlig debatt fremviser at kritikkverdige forhold kan ha med ledelse, planer og styringsverktøy å gjøre og ikke bare ansatte. Det er dette vi også ser i skolen. Det er laget et styringssystem som handler om å fremdyrke lojalitet mot overordnede mål og å gjennomføre planer effektivt, sier Trippestad.
Offentlig debatt blir noe som hindrer måloppnåelse mener han. Indre demokrati i skolen er forstyrrende. Målstyring skaper ledere med lojaliteten sin innad og oppover i systemet fremfor lojalitet utover mot førstelinjeleddet og feltets problematikker.
– Det at 140 ledere går sammen og skriver en slik kronikk er helt uvanlig. Hva er logikken? At ti tusen lemen ikke kan ta feil? Vanligvis i ledelsesteorien er flokkinstinktet noe som tilhører profesjoner og publikum og noe som ledere må overvinne med ekte lederskap. Her er det helt motsatt: Rektorene er blitt flokkdyrene og ledes til ansvar og debatt av selvstendige lektorer og foreldre.
Det har vært godt dokumentert at det er flere kritikkverdige forhold i Oslo-skolen som har med ledelse å gjøre. Hemmelige rektorkontrakter,overdrevne styringsparametre, øving til nasjonale prøver og kartleggingsprøver, påpeker Trippestad. I stedet for å ta ansvar, imøtekomme kritikken og endre praksis, flykter lederne inn i bøffelflokken og blir buffere mot at overordnet ledelse må ta ansvar.
Kilde: Radikal Portal
2. desember 2015
GitHub Education
GitHub is encouraging all the schools of the world to jump on board its coding community platform.
The new Education portal on GitHub is designed to encourage students, teachers, and educational establishments to collaborate around code. “We want to help the next generation of developers build the future,” the organization said in a blog post.
GitHub Education
The new Education portal on GitHub is designed to encourage students, teachers, and educational establishments to collaborate around code. “We want to help the next generation of developers build the future,” the organization said in a blog post.
GitHub Education
24. november 2015
Matematikklærere med enkel suksess-oppskrift
Inspirert av forskning knyttet til matematikkundervisningen i Sørøst-Asia la lærer Skage Hansen og hans kollega Gro Ludvigsen om hele undervisningsopplegget for ungdomstrinnet:
Utvalget for Fremtidens skole har også vært en viktig rettesnor for de to lærerne i utviklingen av «Engebråten-modellen» i matematikkfaget.
– Vi føler at vi har ligget litt foran hele veien og at vi er i takt med den nye utviklingen av matematikkfaget, sier Skage Hansen. Det er han som har laget alle videoene som ligger gratis på nettet.
– Det fine med å bruke filmene, er at elevene får undervisning på det nivået de er. Det gjør også ar det er mye lettere å følge opp de svakeste elevene i klassen, blant annet ved å lage egne oppgaver til dem, sier Skage Hansen, som skaper klassemiljøer med god forståelse for matematikk.
Kilde: Aftenposten
- Lærebøker og tradisjonelle lekseoppgaver ble supplert med videosnutter på Internett, der pensum blir gjennomgått og oppgaver forklart.
- Filmene og oppgavene brukes som hjemmelekse og er samlet i en stor ressursbank hvor elevene kan gå tilbake hvis de trenger det.
Utvalget for Fremtidens skole har også vært en viktig rettesnor for de to lærerne i utviklingen av «Engebråten-modellen» i matematikkfaget.
– Vi føler at vi har ligget litt foran hele veien og at vi er i takt med den nye utviklingen av matematikkfaget, sier Skage Hansen. Det er han som har laget alle videoene som ligger gratis på nettet.
– Det fine med å bruke filmene, er at elevene får undervisning på det nivået de er. Det gjør også ar det er mye lettere å følge opp de svakeste elevene i klassen, blant annet ved å lage egne oppgaver til dem, sier Skage Hansen, som skaper klassemiljøer med god forståelse for matematikk.
Kilde: Aftenposten
17. november 2015
"Skrive seg til lesing"
Auka motivasjon og fleire opningar for tilpassa opplæring med nettbrett i skulen er årsaka til at også disse førsteklassingane har skriveopplæring med nettbrett.
På Jong har førsteklassingane skriveopplæring etter STL-metoden ("Skrive seg til lesing”), med eit nettbrett mellom hendene.
– Dei knekkjer lesekoden mykje fortare enn tidlegare kull. Og dei produserer mykje meir tekst enn dei gjorde før. Da lærte førsteklassingane éin bokstav i veka. No lærer dei éin om dagen, seier rektor Frode Sømme.
Elevane lærer å skrive bokstavane på nettbrett. Og når dei trykkjer tasten for bokstaven N, så høyrer dei også uttalen.
– Dei høyrer når dei skriv feil. Særleg for framandspråklege er dette undervisningsopplegget heilt genialt, meiner Sømme – som leier ein skule med 20 prosent framandspråklege.
Kilde: IKTsenteret
På Jong har førsteklassingane skriveopplæring etter STL-metoden ("Skrive seg til lesing”), med eit nettbrett mellom hendene.
– Dei knekkjer lesekoden mykje fortare enn tidlegare kull. Og dei produserer mykje meir tekst enn dei gjorde før. Da lærte førsteklassingane éin bokstav i veka. No lærer dei éin om dagen, seier rektor Frode Sømme.
Skriveopplæring på nettbrett - Kaster blyanten og knekker lesekoden from Senter for IKT i utdanningen on Vimeo.
Elevane lærer å skrive bokstavane på nettbrett. Og når dei trykkjer tasten for bokstaven N, så høyrer dei også uttalen.
– Dei høyrer når dei skriv feil. Særleg for framandspråklege er dette undervisningsopplegget heilt genialt, meiner Sømme – som leier ein skule med 20 prosent framandspråklege.
Kilde: IKTsenteret
7. november 2015
Den norske læreren gjennom 60 år
For få tiår siden var den norske læreren enehersker i klasserommet. I dag stilles nye krav til kompetanse og samarbeid. Hverdagen er kontrollert og målt. Hva skjedde? spør Cecilie Enger i DN.no
29. oktober 2015
Plagiat – er det så ille?
HiBs Ole Bjørn Rekdal skriver om hvorfor vi må være så på vakt ovenfor plagiat.
Plagiat beskrives ofte som en akademisk dødssynd. Men hvorfor er det så ille? Er det ikke dette akademikere gjør hele tiden, plukker ting fra andre og setter det sammen til nye byggesteiner som vi graverer inn vårt eget navn på?
Det avgjørende skillet mellom god kunnskapsformidling og grovt plagiat koker som regel ned til et svært enkelt lite spørsmål: Er kildehenvisningen der?
Når en akademiker utelater en kildehenvisning som burde vært der, skjer flere ting på en gang.
Les hele innlegget i BT Innsikt
Plagiat beskrives ofte som en akademisk dødssynd. Men hvorfor er det så ille? Er det ikke dette akademikere gjør hele tiden, plukker ting fra andre og setter det sammen til nye byggesteiner som vi graverer inn vårt eget navn på?
Det avgjørende skillet mellom god kunnskapsformidling og grovt plagiat koker som regel ned til et svært enkelt lite spørsmål: Er kildehenvisningen der?
Når en akademiker utelater en kildehenvisning som burde vært der, skjer flere ting på en gang.
Les hele innlegget i BT Innsikt
13. oktober 2015
«Thirty Million Words»
Ingen blir Einstein av å høre rim og regler, men altfor mange foreldre glemmer, eller vet ikke, hvor viktig språket er. Suskind er bekymret over ulikhetene mellom barn allerede før skolealder. Noen setter seg på skolebenken med betydelig intellektuell startkapital, mens andre har knapt lest en bok.
For det er en enorm, dokumentert forskjell i såkalt parent talk. Et forskerteam som gjorde lydopptak hjemme hos familier, oppdaget at det i familier med høy sosioøkonomisk status ble utvekslet 2176 ord i timen. I et arbeiderklassehjem ble det sagt 1498 ord og i et ressurssvakt hjem 974 ord. Sammenlagt har en treåring fra en ressurssterk familie hørt 30 millioner flere ord enn et «ordfattig» barn. Forskerne kalte funnet the word gap – ordkløften.
At barn som «bader i språk» kan bli fremtidens leger og advokater, har tigermødre visst lenge, men nå er smarthet og kunnskap blitt sterkere klasseskiller enn tidligere, mener Suskind. Hun skriver om oppdragelse som et nytt elitefenomen i et kompetitivt kunnskapssamfunn. Det gjorde også bladet The Economist tidligere i år: De velutdannede har ikke bare mer penger – de viderefører en arv som er «mer nyttig enn rikdom og immun mot formuesskatt: intelligens».
Kilde: DN.no
For det er en enorm, dokumentert forskjell i såkalt parent talk. Et forskerteam som gjorde lydopptak hjemme hos familier, oppdaget at det i familier med høy sosioøkonomisk status ble utvekslet 2176 ord i timen. I et arbeiderklassehjem ble det sagt 1498 ord og i et ressurssvakt hjem 974 ord. Sammenlagt har en treåring fra en ressurssterk familie hørt 30 millioner flere ord enn et «ordfattig» barn. Forskerne kalte funnet the word gap – ordkløften.
At barn som «bader i språk» kan bli fremtidens leger og advokater, har tigermødre visst lenge, men nå er smarthet og kunnskap blitt sterkere klasseskiller enn tidligere, mener Suskind. Hun skriver om oppdragelse som et nytt elitefenomen i et kompetitivt kunnskapssamfunn. Det gjorde også bladet The Economist tidligere i år: De velutdannede har ikke bare mer penger – de viderefører en arv som er «mer nyttig enn rikdom og immun mot formuesskatt: intelligens».
Kilde: DN.no
26. august 2015
Gjennomgang av MOOC-litteraturen
Rapporten redegjør for MOOC-diskusjoner fra et bredt spekter av kilder, og presenterer ulike perspektiver og spørsmål knyttet til MOOC og kvalitet.
Via Norgesuniversitetet
Via Norgesuniversitetet
25. august 2015
Når lek blir læring
Inne på et rom på Høgskolen i Oslo og Akershus har Birger Brevik, førsteamanuensis ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning, fått ordnet et slags laboratorium for læringsverktøyet «Lego Mindstorms». Han trykker på en knapp på en legomaskin i miniatyr, og et samlebånd skyver en legokloss bortover. En sensor merker seg når legoklossen er over en viss størrelse, og dytter den ut av båndet.
– Det simulerer prosesser i det virkelig liv, og er nyttig for skoler som ikke har råd eller plass til store maskiner, sier han.
Elevene planlegger, bygger og dokumenterer konstruksjon av LEGO-maskinene, og programmerer disse på et dataprogram tilknyttet verktøyet. Brevik har nylig disputert med avhandling om elektrofaglærernes bruk av «Lego Mindstorms» som læringsverktøy på videregående skole, og fant at elektrofaglærerne syntes verktøyet var nyttig til simulering av teknologiske arbeidsprosesser.
Kilde: dagsavisen.no
– Det simulerer prosesser i det virkelig liv, og er nyttig for skoler som ikke har råd eller plass til store maskiner, sier han.
Elevene planlegger, bygger og dokumenterer konstruksjon av LEGO-maskinene, og programmerer disse på et dataprogram tilknyttet verktøyet. Brevik har nylig disputert med avhandling om elektrofaglærernes bruk av «Lego Mindstorms» som læringsverktøy på videregående skole, og fant at elektrofaglærerne syntes verktøyet var nyttig til simulering av teknologiske arbeidsprosesser.
Kilde: dagsavisen.no
7. juli 2015
BBCs micro:bit gis til britiske syvendeklassinger
I mars måned kunne Storbritannias allmenkringkaster BBC trekke sløret av planene om å bedre den oppvoksende generasjonens digitale kompetanse, som innbefattet å gi bort små datamaskiner til landets «syvendeklassinger»
Dette ble likevel ikke sett på som noe problem, i hvert fall ikke når BBC blant andre slo seg sammen med aktører som ARM, Barclays, British Computing Society, BT, Google, Microsoft, Nordic Semiconductor og Samsung, pluss Element14 som setter sammen den kjekke Raspberry Pi.
Og nå kan BBC melde om at den lille databrikken, som har endt opp med navnetmicro:bit er ferdig
Kilde: Tek.no
Dette ble likevel ikke sett på som noe problem, i hvert fall ikke når BBC blant andre slo seg sammen med aktører som ARM, Barclays, British Computing Society, BT, Google, Microsoft, Nordic Semiconductor og Samsung, pluss Element14 som setter sammen den kjekke Raspberry Pi.
Og nå kan BBC melde om at den lille databrikken, som har endt opp med navnetmicro:bit er ferdig
Kilde: Tek.no
Abonner på:
Innlegg (Atom)